Vandring i Sjøgata med Oddbjørn Ingebrigtsen

(Se bilder etter teksten)

Vandringen starter ved Sjøgata 1, hvor Oddbjørn ble født og vokste opp på 1950-tallet.
Oddbjørn forteller at han husker alle både voksne og barn som bodde her i Sjøgata på 50-
tallet. Han husker ansiktene, skikkelsene, stemmene og andre særtrekk.

Sjøgata 1 ble oppført i 1886 på tomt bygslet av væreier Christoffer Christophersen Lund på Uthaugsgården. I kontrakten heter det at betingelse for bygsling er at «han (Jakob Olsen Knarlag) og hans Familie opfører seg ordentlig og skikkelig i mod Lund og hans Familie.» Hvis dette ikke skjer, må huset demonteres og flyttes.

Sjøgata 1 består av en tømmer- og en reisverksdel. Huset hadde tidligere vært lagret på Ryggen i lengre tid etter demontering. At hus ble flyttet på denne måten var helt vanlig. Husa i Sjøgata ble stort sett oppført mellom 1850 og 1900.

Det var fiskere, skippere, båtmannskap og folk som arbeidet på fiskebruket og bryggene hos
Lundfamilien, som eide husa og bodde i Sjøgata i utgangspunktet. Etter at Christopher
Jacobsen Lund kjøpte Uthaugsgården i 1829, ble det i Lundfamilens regi drevet fiske,
fiskeoppkjøp, foredling og eksport av fisk, telegraf, postkontor og handelsvirksomhet.

Gamle Uthaug havn i Uthaugsbukta mot nord og deretter nye Uthaug og Bjugnfjorden, som
sildefjord, var det naturgitte grunnlaget for fiskeværet.

Skolekretsen Uthaug omfattet bl.a.
Nesset, Håøya, Utstrand og områder østover mot Rønne. Sjøgata ble likevel et eget
lokalsamfunn i lokalsamfunnet preget av et sterkt samhold blant beboerne.

Folk stilte opp for hverandre når det var behov for det. Dette betyr ikke at de alltid var enig seg imellom. Å holde styr på barna ble ansett som en felles oppgave. Foregikk det noe som ikke var i orden, fikk man klar beskjed av en eller annen voksen.

Alt dette forteller Oddbjørn om mens vi går
forbi Ellingsen-stua, hus nummer 2. På 1800-tallet bodde sjømannen Elling Ellingssen her og
senere sønnen Johan. I Oddbjørns barndom var huset bortleid. Alle hus og beboere kan
nevnes i en lengre vandring, men akkurat i dag blir det bare «plass» til noen få med slike opplysninger.

Støkkan-stua, hus nummer 3, er ett av dem. Dette huset ble oppført i 1850. Her bodde Kristoffer Støkkan og kona Netta, som egentlig het Anette. Netta omtalte alltid ektemannen som «Støkkan», ikke ved fornavn. Støkkan var en trofast arbeider på bryggene hos Lund, og Netta stilte alltid opp på sildverkings-arbeid, til og med få dager etter at hun hadde født.

Hus nummer 4 er et av de eldste husa i gata, oppført i 1830. På 1950-tallet var det
fiskeren Kristian Nilsen og kona Anna og en tidligere eier, Margrethe, som bodde her. Kristians båt het «Hjallis», oppkalt etter skøyteløperen.

Vi passerer Nilsen-stua og kommer til Hauge-stua, hus nummer 6, oppført i 1882. Her
bodde Johan Grimstad og kona Gudrun, datter av Ragna Hauge. Hun bodde også her.

Mellom Hauge-stua og neste hus lå felles- brønnen med et sveivehjul som pumpeanordning.

Ingen av husa hadde innlagt vann, så man måtte bære alt vann i bøtter sommer som vinter. Alle hus hadde hvert sitt utedo.

Etter krigen ble det installert elektrisk strøm, men bare til belysning i første omgang. Torv og ved ble nytta til både oppvarming og i husholdningen.

Rett over veien for Hauge-stua lå Gabrielsen-stua. Dette huset var et av de eldste i
Sjøgata med kjøkken med jordgulv og stor grue. Stua var så lav at man kunne legge handa på
takskjegget.

Hus nummer. 8, Brodersen-stua, hadde opprinnelig stått på Nes rett over fjorden Den
ble demontert, buntet sammen til en flåte, buksert over fjorden og satt opp i Sjøgata i 1896.
Her bodde Fridtjof Stølvei og kona Svanhild, født Brodersen.

I en kraftig brann i 2002 ble hus nummer. 9, Wiik-stua og flere naust totalskadd. Både
bolighus og naust er nå erstattet av nye.

Hus nummer 10, Hagen-stua, er også et hus som har vært på flyttefot. Det stod
tidligere på Trøagården, men ble satt opp her på slutten av 1800-tallet. På 1950-tallet bodde
Eivind og Marie Hagen her.

Opprinnelig var det husa fra Sjøgata 1 og oppover mot Bakarosen, nærmeste nabo til
Hagen-stua, som ble regnet som den egentlige Sjøgata.

Navnet Bakarosen skal skrive seg fra
en bekk som rant ut bortenfor Hagen-stua og dannet en bekkos. Om vinteren kunne ungene gå på skøyter her.

Ved Bakarosen stod så tidlig som 1750 et trønderlån i to etasjer her. Her ble det drevet bakeri. Den første bakeren var Hans Aage Jakobsen Lund, senere Oskar Gullteig.
Etter han kom Peder Bernhard Olsen fra 1916 av.

Tekst – Oddbjørn Ingebrigtsen
Foto – Toril Strand Kjøsnes

Sist redigert: 2. oktober 2025 kl. 12:10