Yrjar Heimbygdslag hadde i dag årets guriannadag. Med mørke skyer i horisonten ble samlingen velsignet med oppholdsvær og null vind. At knott og mygg har våknet til, var bare selvfølgelig. Jan Fred Paasche foredro om bygdeborger fra folkevandringestiden i Norge og om Borgklinten på Ottersbo spesielt. Han fortalte det som forskere til nå har funnet ut om temaet og antydet at en utgraving av platået på toppen av klinten kunne gitt mulighet for flere faktaopplysninger om slike samlingsplasser. I diskusjonen etter foredraget ble det antydet at slike utkikkspunkter i terrenget kanskje like gjerne kunne vært bare vaktposter i urolige tider, noen lurte på om en rakk å ta seg opp til et slikt sikkert sted med buskap og mennesker, og om en kunne risikere å bli sultet ut av hjemmestedet om fientlige mennesker kom til området for å plyndre eller overta et levelig sted. Det vi tror å vite er at ingen «øvrighet» var å tilkalle og at enhver måtte, på best mulig måte, berge seg og sine. Å gå med øks i beltet var ikke til pynt. Sett fra de som vandret ut sin side, kan vi kanskje antyde, at det å bli ønsket velkommen i et nytt område, var heller tvilsomt. En kunne kjøpe mat mot arbeidskraft eller yrkesmessig kunnskap som var etterspurt, men hevdet en seg ikke med slikt, var plyndring av andres forråd siste mulighet. Dermed risikerte en å bli et hode kortere, og samfunnet hadde utlignet et fødselsoverskudd som ikke lot seg brødfø.