Like sikkert som at våren kommer, kommer rengjøring av de tre bygningene våre. Museumsnaustet var først ut i år. Stormen Dagmar gjorde skade og laget en åpning, stor nok til at katter søkte ly i naustet. Det er med katter som med oss mennesker, vi ønsker å gå i hus når vi skal gjøre vårt fornødne, å sitte på huk under åpen himmel er ufyselig.
Hadde jeg vært katt, hadde jeg klagd på mine eiere, i dette tilfelle. Hvorfor kaste meg ut hver kveld? Hvor skal jeg dra? Kaste meg ut om dere skal dra et ærend, uansett tid på dagen? Jeg har et kattesøskenbarn i Trondheim, hennes eier er snill, altså! Der har hun kattekasse inne, med nydelig sand, siktet tredjehver dag, til sitt fornødne. Hun har en varm leilighet, har aldri vært utendørs, slipper å fange fugler til mat, skålen med mat fylles opp tilstrekkelig og friskt vann, hver dag! Hun må eie noen snille mennesker!
Men jeg er ingen katt, jeg er dugnadshjelp for Yrjar Heimbygdslag, jeg pleier ikke benytte hansker når jeg vasker. Sjøen var kald i dag, det er eneste tilgjengelige rensemiddel i fjæresonen, der naustene står. Både mor og bestemor vasket gulvmattene sine i fjæra, sjøvann er ikke borte vekk!