Kulturminner knyttet til bruk av naturis i Ørland kommune

Med fremveksten av industri ble det behov for stabil forsyning av is og vann. Vann og is, blandet til isvann, ble benyttet til kjøling av produktene. Fiskerne hadde behov for is, uten isen kunne ikke fersk fisk transporteres til byene i sommerhalvåret. Isen måtte hentes fra dammer, naturlige eller kunstige, mens dammene var frosset. De aller fleste naturlige dammer der is ble hentet, er nå drenert og brukt til jordbruksland. Til oppbevaring av naturis ble bygd ishus, bygninger som var isolert med sagflis og høvelspon. Der kunne isen oppbevares langt ut over sommeren. Litt is ble også solgt til privatpersoner til å avkjøle isbokser for matvarer.

Navn	Bilde	Kort opplysning om kulturminnet
Austrått	–	Vi mener å ha hørt antydet at smidammen var benyttet til istaking.
Ishus Beian		På Beiskjæret, i havna på Beian, bygde fiskarlaget på Beian et ishus. Det er det eneste ishuset som fortsatt finnes i Ørland, riktignok har det ikke lenger funksjon som ishus, men som arbeidsplass for fiskere på Beian. Det gule sjøhuset, til venstre, var Per Solbus sjøbu.
Isdammer Beian/Bakken		Beian Fiskarlag tok is på dammene Stortjønna, Langørtjønna og Sandtjønna. Tjønnene er nå drenert og oppdyrket. Men siden det var mildvær med mye regn i midten av mars 2010 og telen ennå ikke hadde gått ut av jorda, fant fotografen antydninger til islagte dammer på de lavestliggende områdene.
Ishus Beian meieri		På Beian skal det være skåret is i naturlige tjønner. Meieriet i Beian hadde et bygg på sørvestre ende av meieribygget, som var ishuset, klikk fotoet for et større. Både ishus og meieri er revet. Terje Sørensen har skrevet historien om Meieriet i Beian
Meieridam, Buktenhaugen i Beian		Meieridammen oppe i Buktenhaugen ble anlagt for å skaffe nødvendig vann til avkjøling og vask i Beian meieri som kom i drift i 1897 og holdt det gående til 1911. Det kan ha vært tatt is her til bruk i meieriet. Se bilder av dammen her.
Ørland Meieri		Meieriet på Viklem benyttet naturis i ankjølingskommene, som isvann. I «Ørlandets Meieri 1878-1928», side 38: står det at ved velvilje fra sognepresten fikk meieriet tillatelse til å ta sin is fra en stor dam i prestegårdens utmark. I Ørlandsbok II, side 159, under Marieng b.nr.70 og 71, står det: «Opphavet til bruksnavnet er et personnavn som først muligens er gitt til ei tjønn som tidligere lå ved Fjæraveien. Den er nå drenert. I si tid tok Ørland Meieri is herfra til kjølingsvirksomhet.»
Marentjønnene (Maritjønn?)		Vi siterer fra Ørlandets Meieri 1878-1928, side 38: Det først ishus besluttedes opført i april 1885 for 20 kubikkfavner is. Dette blev flere ganger utvidet. Det var ofte vanskelig å skaffe is på Ørlandet fra Røsetervannet, og ved velvilje fra sognepresten fikk meieriet tillatelse til å ta sin is fra en stor dam i prestegårdens utmark. Dammen blev av meieriet opmudret og fredet, og som regel lyktes det hvert år å få såpass is, at meieriet klarte sig. Til skjæring av isen blev isplog for en del benyttet og opstuingen av isen i huset utførtes ved maskinkraft. Ved meieriets nybygning blev kunstig kjøleanlegg installert for 80.000 kalorier pr. time.
Garten		Garten fiskarlag hadde ishus og la inn is der om vinteren. Dammen hvor isen ble hentet er fjernet og ishuset revet. Det fortelles at før de anskaffet seg issag ble økser benyttet til oppdeling av isen i dammen. Klikk bilder og kart for kommentarer.
Uthaug		Uthaug fiskarlag bygde ishus like sør for Holmhaugen. Is ble hentet fra Dalatjønna, et drenert våtmarksområde nord, for flyplassen. Utlevering av is ble besørget av en fast person mot betaling. Is ble også skåret i et kunstig damanlegg i Holmhaugen.
Isdam Uthaug		Is ble hentet fra Dalatjønna og muligens ei tjønn litt lenger nord-nordvest for Dalatjønna. Klikk kartet til venstre for et litt større kart.
Uthaug meieri		Om Uthaug meieri benyttet naturis til avkjølning er vi ikke sikre på. På disse to bildene vises Uthaug meieri i bakgrunnen, det er to tidsvindu, og hvor tilbyggene til meieriet er forskjellige. Klikk bildet til venstre for å sammenligne de to utsnittene.
Agdens kommune		Nekolai Dahl hadde produksjon av naturis i Selva, Agdenes kommune. Terje Sørensen har skrevet om denne gründeren som kom fra Stjørna og som betydde så mye for omsetning av fisk og sild i Midtnorge.
Bjugn kommune	–	I dagens Bjugn kommune ble is skåret på Kotengsvatnet. Der var det et stort ishus. Isen ble transportert til sjøen ved Mølnargården. Destinasjonen og omfanget kjenner vi ikke til.