Beian fyrlykt ble oppsatt i 1886. Folkehøgskolemannen Daniel Sæter (1826 – 1909) , som var eier av Vangenstein og stortingsmann i to perioder 1883 -1888 (medlem av næringskomiteen), stemte i Stortinget imot at det skulle bevilges penger til opprettelse av bl.a. denne fyrlykta, men den ble nå realisert likevel. Det ble i den forbindelse inngått en kontrakt mellom fyrvesenet og daværende handelsmann i Beian, Edward Christian Frost som eide både Beian (62/1) og Nerbakken (63/3). Kontrakten gav fyrvesenet rett til å sette opp et lykthus med oljeskur på den ytterste Beihaugen («Bugten-haugen») mot en årlig avgift av kr.5,00. Skuret der fyrlampeoljen ble oppbevart, stod på vestsiden av selve lykta. Oljeskuret ble revet etter at fyrlykta ble elektrifisert, men fundamentet til skuret eksisterer fortsatt.
Slik er fyrlyktene tegnet inn på sjøkartene. Fra sjøkart
En tradisjonelt bygget fyrlykt. Furuskogen begynner i 2008 å ødelagge for dennes østre hvite sektor. Foto: Terje Sørensen – 2008
Lyskilden i fyrlyktene var parafin, eller olje som folk sa. Ved fyrlykta var bygd et oljehus hvor en nettopp oppbevarte oljen. Dette var et lite hvitmalt hus med skråtak. Huset kunne minne om et utedass i formen og størrelsen. En lokalt tilsatt oppsynsmann hadde ansvar for å fylle opp oljebrenneren og holde glasset rent for sot. Oppsynsmannen satte sin ære i å holde lyktene tent i den tiden av året den skulle brenne. Her ser vi fundamentet til oljehuset ved Beian fyrlykt. Foto: Terje Sørensen – 2008
Lyskilden skiftet fra parafinflamme til elektrisk lyspære når elektrisitet ble tilgjengelig. Noen lykter ble også drevet med akkumulator som energikilde. Her ser vi strømtilførselen til Beian fyrlykt i 2008. Foto: Terje Sørensen – 2008
En tradisjonelt bygget fyrlykt. Synnørfjellet på Garten i bakgrunnen. Foto: Terje Sørensen – 2008