Kystkulturminner i Ørland kommune

Kulturminne er i følge Kulturminneloven alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Slike kan blant annet bestå av hus, industribygg eller fartøyer. Kulturminner kan også finnes i utmark eller under dyrket mark, som for eksempel tjæremiler, kullgroper, gravhauger, jernvinner, rydningsrøyser eller bosetningsspor. Her skal vi lage en oversikt over kulturminner knyttet til sjø, fiske og havneforhold. (Se Wikipedia).

Det foregår en stor aktivitet i fjæresonen rundt Ørland og dermed står en i fare for å ødelegge noen av disse kystkulturminnene. Det er opprettet fuglefredningsområder som Innstrandfjæra, Flatnesfjæra og Hoffsfjæra på fastlandet og Kråkvågsvaet mellom Kråkvåg og Storfosna og nord for Storfosna. Grandevika med fjæresonen er et viktig naturreservat og hører med blant Norges få Ramsar-områder.

NavnBildeKort opplysning om kystkulturminnet
Beian
fyrlykt,
Beian
Foto av fyr og fyrlykter
Det er muligens dristig å kalle dagens (i 2008) fyrlykter for kulturminner, selv om de noen ganger bærer preg av å være det!
Beian fyrlykt står på sørsiden av Buktenhaugen. Den har fem sektorer, en grønn til hjelp ved innseiling til Garten havn, en rød sektor som beskytter øya Garten og som gå over i hvit sektor når en seiler klar av Smellingen. Denne hvite sektor blir igjen rød for å beskytte grunnene ved Agdenessida av fjorden mellom Røysastøtta og grunne øst for Heggagalten. Derfra er det hvit sektor til lyset skjermes, og lykta blir mørk, mot grunnene ved Hovdetåa. Les mer på de neste sidene.
Beian gamle havn,
/Beian
Foto av kulturminne
Beian gamle havn, i flittig bruk som skipsanløpssted før havna ved Beisundet ble anlagt på 1880-tallet. Og Beian gamle havn er nevnt i innledningen til bebyggelsen på matrikkelgården Beian.
Beian havn –
Havna ved Beisundet,
Beian
Foto av kulturminne
For at Beian skulle bevare sin rolle med havneanløp, måtte den gamle havna forlates og en værnemolo ble bygd mellom Buktenhaugen og Beiskjæret på 1880-tallet. Se flere bilder og tekst
Beian havn
på denne siden. Beian havn er nevnt i innledningen til bebyggelsen på matrikkelgården Beian.
Rønsholmskjæret,
Bakken
Foto av kulturminne
Foto av kulturminne
Sør for Rønsholmen ligger Rønsholmskjæret. Skjæret var en del av Beian havn, i og med at her var fortøyningsring
Foto av kystkulturminne
hvor fartøy kunne sette landfeste under tørning (legge seg i havn) i vind fra nordvest og nord. På skjæret var ei brygge. Se bilde av skjæret fra motsatt side via internettsidene om bebyggelsen i Ørland. I dag er skjæret bebygd med utleiehytter. Klikk de små bildene for større, med forklaring av motivet.
Vorpholmen,
Bakken
Foto av kulturminne
Kart av Vorpholmen
Øst for Beian, på eiendommen Nerbakken, 63/3, ligger Vorpholmen. Som navnet sier har det vært laksvorp her. Mellom landet og Vorpholmen er det grunt og med vorpa på holmen kunne en se laksen passere over vorpa og den kunne heves og laksen fanges. Grunna ligger medlys fra holmen, noe som var avgjørende om en kunne se fisken i sjøen, kvit sandbunn var også ideelt. Klikk bildene for flere opplysninger og Terje Sørensens oppsummering
Vorpholmen
.
Båtstøer
Kvitsandfjæra,
Bakken
Foto av kulturminne
Vestover fjæra, fra det vi har kalt for Grandesjøen, ligger flere merker etter båtstøer med muligens tilhørende naust. Nausttomtene er forsvunnet av oppdyrking og utfylling, men faret etter støa er der fortsatt i 2008. Navnet Kvitsandfjæra er usikkert, hjelp oss med lokalnavnene, send mail! Les mer
Kvitsandfjæra
på de neste sidene.
Dokken,
Uthaug
Foto av kulturminne
Det var to dokker på utsida av Ørland, denne og en på Utstrand. Sjøhuset sto på påler og store steiner til venstre i bukta, og der var bukta gjort dypere med utgraving, til ei dokk. Det var to seilingsfar til dokken, en rett ut fra land og en mer i retning molohodet på dagens molo. Mannskapet på notbruket måtte hjelpe til med å renske opp dokken og seilingsfaret hver vår. Bukta er i ferd med å forsvinne. en steinfylling sperrer av bukta mot sjøen og dermed slammes kulturminnet opp, litt etter litt. Les mer på de neste sidene.
Dokken,
Utstrand
Foto av kulturminne
Hans Petter Utstrand på Utstrand, hadde notbruk. Han måtte ha brygge for nøtene og midlertidig båtplass ved denne. Det var enklest å ha bruket så nærme heimen som mulig. Han fikk derfor gravd ut en fordypning i fjæra, la opp en steinvorr til værn og satte opp et sjøhus til børnskapen. Det heter at vilkåret for å få være med på sildebruket, var at en hjalp til med å renske opp dokken hver vår. Les mer på de neste sidene.
Gamle Garten havn,
Garten
Foto av kulturminne
På sørsida av øya Garten lå tidligere havna, den var svært værutsatt. Dette er et oversiktsbilde av Garten gamle havn («Sørhamna») sett fra Hamnaberget. På bildet ses Gartkviga og Åkervika i bakgrunnen.
Gamle nausttomter
Grandesjøen,
Grande
Foto av kulturminne
På et utskiftningkart, laget i 1796, er landsbyen på Grande inntegnet. På det samme kartet er alle naustene som hørte landsbyen til, tegnet inn, hele 11 store naust, som ligger på rekke ved Grandesjøen. Området
Foto av kulturminne
der nausttomtene var er i dag dyrket opp og alle spor er forsvunnet. Overgangen
Foto av kulturminne
fra grasvollen der naustene sto og fjæra
Foto av kulturminne
er forandret i og med at jordsteinen fra eng og åker er plassert i der. Men fortsatt skimtes minst 3 doble støer lenger ned mot sjøen og nedenfor flomålet. Kopi av kart er brukt på innledningen av matrikkelgården Grande. Les også om Hansnaustet.
Bergristninger,
Kommersøya, Kråkvåg
Foto av kulturminne
Foto av kulturminne
På toppen av Kommersøya er det laget ristninger i fjellet. Mye kan være overgrodd, men det som er avdekt 25 kvadratmeter med ristninger. De eldste årstall som er registrert er 1603 og 1604. de fleste er fra 1700- og 1800-tallet og består av årstall, bumerker og monogrammer.Se kart
Foto av kulturminne
av øygruppen. Les mer om ristningene i bladet Spor nr. 2 fra 2005.
Landfester,
Beian og Garten
Foto av kystkulturminne
Over alt langs kysten ble det satt opp landfester, bolter hvor fartøy kunne fortøye. Skipstrafikken foregikk mest i dagslys og måtte finne havn for natta. Hvor natthavna ble, var avhengig av vindretningen, en prøvde hele tiden å fortøye i le av land, likedan som en gjorde under uvær. Derfor finner vi slike landfester der hvor forholdene gjorde det mulig å fortøye. For at den sjøfarende skulle finne landfestet, ble det markert med et ringmerke
Jektfeste Garten
, en «blink», en hvit ring, malt på fjellet mot en svart bakgrunn. Se flere bilder
Jektfeste
på den neste siden.
Landfeste,
fergeleie Storfosna
Foto av kystkulturminne
Dette landfestet ligger like sør for fergeleiet på Storfosna.
Landfester,
Uthaug
Foto av kystkulturminne
Havna på Uthaug ble ferdig i 1924, enda mens seilfartøy trafikkerte kysten. Derfor ble åpningen i moloen gjort så stor at en kunne krysse ut og inn av havna. Forøyningsringer ble plassert inne i havna langs vestre molo for at de samme fartøyene skulle kunne ligge trykt. Opp til disse landfestene ble bygd trapper og de ble merket med ringmerker. Både trappene og ringmerkene forvitret, trappene er reparert, senest i 1988 og deretter, men merkene er aldri blitt oppfrisket. Tilsammen 28 landfester er funnet på vestre molo, se bilder
Skipsring
av landfestene, skipsringene.
Kjeungskjær fyrstasjon,
Hoøen
Foto av fyr og fyrlykter
Kjeungskjær fyrstasjon ble opprettet i 1880, I 1906 ble tårnet laget høyere og lykta plassert på taket. Fyret ble opprettet for de som ferdes langs leia og beskytter spesielt de farlige grunnene på Grandevika og nordover. Det er flere nettstedet som omtaler Kjeungskjær fyrstasjon, blandt dem Riksantikvaren, Kystverket, Norsk fyrhistorisk forening, Forbundet kysten, og mange flere.
Strandeng
Repslagerbane
Rønsholmen,
Bakken
Foto av kulturminne
Strandeng på nordsiden av Rønsholmhaugen. Tidligere var enga mest brukt som beiteområde for sau, men strekket har også vært benyttet som repslagerbane.
Ytterskjæret
Rønsholmen,
Bakken
Foto av kulturminne
Skjæret på nordsiden av Rønsholmhaugen blir omtalt som Ytterskjæret, men dette navnet står ikke på kartet. Derimot er ordet Rønsholmen plassert like ved, og dette kan kanskje oppfattes som å være navnet på skjæret, men Rønsholmen brukes jo om hele området. Rønsholmen utgjorde da også i sin tid – før bl.a. landhevingen sørget for å knytte stedet til fastlandet – en virkelig omflødd holme på nordsiden av Beisundet. Les mer
Ytterskjæret
på de neste sidene.