Allerede i 1951 ble det første formelle møtet om tørrlegging og kanalisering av Grandefjæra holdt. Bakgrunnen var denne: Under krigen hadde tyskerne beslaglagt store jordbruksarealer til flyplass på Ørlandet, og først på 1950-tallet stod man foran videre utbygging av det tyske anlegget til NATO-flyplass. Den ville kreve et areal på hele 6000 mål og ytterligere ekspropriasjon av jord måtte til. Utbyggingen ville komme til å berøre 136 grunneiere i større eller mindre grad. For å veie opp noe av jordtapet, lanserte landmåler og jordskifteformann Hans Torvald Nørstrud (1899-1965), (opprinnelig fra Telemark, men da bosatt i Trøndelag), en ide om tørrlegging og utvinning av dyrkningsareal i Grandefjæra etter nederlandsk mønster. Nederlandske eksperter var også på befaring. Etter at Nørstruds plan var presentert, og søknad fra 19 oppsittere på Bakken og Grande til Landbruksdepartemenet om å få iverksatt jordinnvinning fra fjæra ble utformet, samt at andre forberedende tiltak ble gjort, fattet herredstyret 24.3.1954 følgende vedtak:
«Planene bør snarest mulig utarbeides av eksperter i flere alternativer med sikte på å utvinne mest mulig jord, og en vil anbefale at kostnadene med undersøkelsene og planlegginga bevilges av statsmidler.»
Etter grundig forarbeid, der herredsagronom Amund Wanvik Kleven (1899 -1983) var pådriver, ble prosjektet utlyst på anbud. Eivind Grinnens anleggfirma fikk oppdraget som var prissatt til 650.000 kroner. Arbeidet ble påbegynt 1967 og ferdigstilt to senere. Sentralt i arbeidet med dyrkningsplanene stod dessuten jordbrukstekniker Bjarne Aune (1928.2009). Gjennom dyrkningsprosjektet ble 2.600 mål jord innvunnet i Grandefjæra, noe som fikk avgjørende betydning for mange gårdsbruk i grenda. 16 bruk fikk anslagsvis tredoblet arealet fra 60-70 til over 200 mål i gjennomsnitt.
Gårdbruker Johan Henrik Solbue (1936 -) på Flatbakken, 63/1, Bakken, husket de dystre spådommene om at den saltholdige og steinrike jorda ikke ville gi særlig grøde, men disse spådommene ble gjort til skamme. Avlingene fra det kalkrike jordsmonnet var gode fra første dag.
På Rædergården, 64/36, reiste Grande og Bakken grunneierlag en bauta til erindring om initiativet til og markering av det store tørrleggings- og oppdyrkingsarbeidet Til minnesmerke ble en høvelig granittsteinblokk som kom til syne under graving på Televerkstomta (63/89) i 1986. Denne tomta ligger like sør for området hvor tørrleggingen og oppdyrkingen hadde funnet sted. Steinen ble transportert derfra og oppsatt like vest for bygdeveien hvor det er vid utsikt mot dyrkningsområdet. Den ble montert på et 1,4 m x 1, 5 m betongfundament med innstøpte naturstein fra den tørrlagte fjæra. Bautaen er omlag 1,9. m høy og 1,2 m bred. Tykkelsen er ca. 80 cm. Monumentet ble avduket 26. august 2000. Det var tidligere fylkesagronom Harald Rian (1931-) som foretok avdukingen. Han sa at minnesmerket markerte entusiasme og pågangsmot i ei grend med samhold. Opprinnelig var tidligere statsminister Per Borten (1913-2005) invitert til å foreta avdukingen (eller rettere «avsekkingen» da steinen før begivenheten på symbolsk vis var blitt kledd med kunststrie tatt fra en sekk for jordbruksprodukter). Harald Rian tok på seg oppdraget da Borten måtte melde avbud p.g.a. helsemessige årsaker.
Sammen med daværende fylkesagronom Harald Rian ledet gårdbrukeren på Rædergården, 64/2, Karl Rædergård (1950 -), seremonien i nærvær av naboer, gjester og andre interesserte. Etter avdukingen fortsatte høytideligheten med festmiddag i skolen på Grande.
På bautasiden som vender mot veien er det montert en messingplakett med inskripsjon. Plakettarbeidet er utført på et verksted ved Ørland Hovedflystasjon. I tillegg til et inngravert kart over det oppdyrkede området, har messingplaten denne teksten:
Før tørrleggingen gikk springfloa 70-90 cm over terrenget og tangskåren lå i bakkeskråningen rett nedenfor denne minnesteinen. Herredsagronom Amund Kleven lanserte den unike tekniske løsningen med demning og hovedkanal mot sjøen og tre tappeløp med sluser som stenger og åpner ved flo og fjære. Bunnen i hovedkanalen og sidekanalene ligger på nivå med sjøens middelvannstand, og danner et 40 cm dypt magasin for drensvannet når slusene er stengt. Demningen er ca. 4 km lang. Det ble tørrlagt ca. 2600 daa. Anlegget ble påbegynt i 1967 og ferdigstilt i 1969. 16 gårder økte sine jordbruksarealer fra 70 – 90 daa til gjennomsnittlig 240 daa. Sentralt i arbeidet med dyrkingsplanene sto jordstyretekniker Bjarne Aune. Lokale pionerer: Hakon Bakken, Ole O. Grande, Anders Rædergård og Ottar Solbue. Hans Rasmussen anla første prøvefelt.
Merknad: De lokale pionerene som er nevnt på plaketten, var eieren og brukere av bestemte gårdsbruk i området:
Hakon Bakken (1913 – 2001) på Nordbakken, 63/6, Bakken.
Ole O. Grande ((1908 – 1986) på Markagården 64/5, Grande.
Anders Rædergård (1917 – 2004) på Rædergården, 64/2, Grande.
Ottar Solbue (1915 – 2002) på «Melkhaugen» («Solbuegården»), 64/13, Grande.
Hans Rasmussen (1891 – 1971) på Norset, 64/55, Grande. (Prøvefeltet som han anla var på «Småhaugen», 64/8, som hans sønn var eier av.)
(PS! Værslitasje har gjort at plakett-teksten i dag (2010) nærmest er bortvisket og derfor vanskelig å lese.)