Kulturminner knyttet til drenering av jord
og graving av kanaler i Ørland kommune

Ørland kommune har et flatt landskap, i bunnen ligger leire, og dermed ble myr og våtmarker dannet over store områder. Jordbruk kunne foregå langs sjøen i det skrånede terrenget mot fjæra. Litt etter litt ble jorda veitet for å gi bedre avling. Til sist ble store åpne kanaler spadd opp for å flytte på store vannmasser. Det er denne omformingen av Ørland vi ønsker å beskrive i dette kapittelet. Har du informasjon og bilder, send oss tekst på e-post og skann av bilder i format TIFF med størrelse 3000 piksler per tomme på lengste bildekant.

Se også artiklene:

• Fogden Ole Byes beretning om grøfting på Hårberg.
• Grøfting av Hårbergs utmark som bestemt ved utskiftningsrett i 1883-1885.
• Grøfting av matrikkelgården Grande som bestemt ved utskiftningsrett i 1884.
• Grandefjæra-prosjektet. Om tørrlegging og kanalisering av Grandefjæra

Navn	Bilde	Kort opplysning om kulturminnet
Grandefjæra-prosjektet		Se artikkelen «Grandefjæra-prosjektet», for å lese om dette fantastiske dyrkingsprosjektet i Ørland. Fosna-Folket hadde en tre siders omtale av kranselaget for Grandefjæraoppdyrkingen 27. januar 1970 og i tillegg har vi skannet fotografier fra samme begivenhet.
Ørnlibekken, på østgrensa av Røstad sameies myrområde.		Ørnlibekken på østgrensa av Røstad sameies myrområde grenser mot gården Myrenget, g.nr. 81/54, og er en flombekk. Den har stor vannføring ved snøsmelting og ellers ved kraftig nedbør. Bekken munner ut i Dalaelva. Ørnlibekken ble i 1943 ledet ut i Rusasetvatnet, men en rettssak etter krigen bestemte at kanalen, som ledet bekken mot nord, skulle fylles igjen. Se kart over en del av Ørnlibekken. Se et annet foto av bekken.
Valkebrand kanal I.		Kanalen fra 1943, mellom Ørnlibekken og Rusasetvatnet, blir synlig like før denne østre brua, av tre stykker, som krysser kanalen. I betongen er risset inn «Valkebrand bro 1943» , med store bokstaver. Da rettskraftig dom om gjennlegging av kanalen fra Ørnlibekken var et faktum ble kanalen lagt igjen med buldoser av en mann som arbeidet med jord og som hette Rydjord. Mot denne brua ble murt tømmerstokker for å holde jorda på plass. Men etter at stokkene er nesten borte har vatnet igjen åpnet litt av den gjenfylte kanalen. Se vannspeilet på andre siden av brua.
Valkebrand kanal II.		Vi har forflyttet oss til den midterste brua over Valkebrandkanalen. Her er ingen inskriptsjon. Det ble bygget tre bruer for at jorda nord for kanalen skulle nås. Veien langs kanalen går fram til parkeringsplassen foran Dalebakken mølle. Se foto av kanalen mot vest , fra denne brua, og foto østover , fra samme sted. Drenering av jordene nord for kanalen ville ikke vært mulig uten denne dype hoveddrenskanalen.
Valkebrand kanal III.		Dette er den nordvestre brua over Valkebrandkanalen. Hensikten med kanalen var å sikre nok vann til Rusasetvatnet. Tyskerne bygde vannverk og måtte samle alt det vann som var mulig å hente. Dalebakken mølle hadde stort vannbehov, derfor var også eieren av mølla med og fikk kanalen gravd. Etter krigen måtte Ørnlibekken ledes tilbake i sitt gamle spor, det arbeidet måtte eieren av mølla bekoste. Se foto av kanalen mot Rusasetvatnet.