Yrjar Heimbygdslag arbeider med å lage en oversikt over kulturminner i Ørland kommune
Brenntorv er døde planterester som gjennom en prosess over lang tid, og med liten eller ingen tilgang på oksygen, har blitt omdannet til biologisk brensel i form av råtorv. Fortorving, i motsetning til formolding, omdanner de døde planteresetene til brenseltorv, som egentlig er et forstadium til kull. Brenntorv er et utpreget humus- og karbonrikt materiale, med en fet, nesten såpeaktig konsistens når den er våt.
Redskapen som ble brukt til å ta torv bærer preg av den tids teknologi, og består av tre og jern. Under menyvalget «Gjenstandssamlingen» på hovedsiden, kan en se redskapene i samlingen til Yrjar Heimbygdslag, som ble brukt i denne produksjonen.
I dette kapitlet skal vi vise noen spor etter brenntorvproduksjonen i Ørland, spor som forsvinner på grunn av igjengroing eller ved oppdyrking av myrene.
Navn | Bilde | Kort opplysning om kulturminnet |
---|---|---|
Torvbu | ![]() | Etter at brenntorva var skåret og tørket, ble den plassert i stakker eller torvbuer for lagring til det ble vinterføre. Torva ble så kjørt heim med hest og slede. Sleden fikk påmontert ei torvgrind, en glissen kasse for å romme mer torv. I bua lå torva tørt og godt inntil den ble hentet heim til brendsel. Se flere bilder av denne bua på myra. |
Torvdam Storfosna | ![]() | ![]() |
Torvdam | ![]() | ![]() |
Torvbenk | ![]() | Hvis myra var grunn eller at vannet seg ut av dammen ville torvdammen til slutt gro igjen. Det ser vi eksempel på her. Kanten mellom dammen og den opprinnelige myra kalles benk. |
Torvbu | ![]() | Denne torvbua, som ligger på Røstad sameie’s grunn, har kollapset helt. |
Myrklopp | ![]() | Myra var noen steder svært bløt. Skulle en i tillegg transportere torv her, måtte underlaget bære lasten. Slike steder la en derfor ned tømmer eller noe spinklere treverk, som her, greiner og stammer av trær. En kan på grunn av denne gamle teknikken finne veier og far i myr som kan være flere hundre år gammel. Mose gror fort over kloppa og skjuler stiene fra overflaten, men bevarer dermed treverket i den oksygenfattige myra. |
Parsell av g.nr. 81/15 | ![]() | I myra her tok gårdene på Røstad brenntorv. I fordypningen bak den lille forhøyningen i fotoet, lå torvdammen til «Klausan». En folkelig betegnelse på familien på bruksnummer 12, «Klausgården». Torvdammene kan sees som søkk i terrenget. Parsellen eies i 2010 av bruksnummer 15, Røstad. |
Ryggamyra | ![]() | Ryggamyra ligger helt nord på matrikkelgården Rønne og i grensa mot matrikkelgården Ryggen, derav navnet Ryggamyra. Myra er delt i parseller som tilhører gårdene på Rønne. Dette er ei gammel myr med tykt lag av torv. Myra er enda ikke veitet ut og har derfor bevart noe av det opprinnelige, men aktiviteter trenger seg inn i myra og igjengroingen har startet også her. |
Torvbu Ryggamyra | ![]() | ![]() |
Torvdam Ryggamyra | ![]() | En torvdam kan være idyllisk å se på for mennesker. For de skapningene som lever i og ved vann er dammer livsviktige. Så få vanndammer er igjen på Ørland at dammene i Ryggamyra burde bevares. Kjære, vakre, vene … |
Torvbenk Ryggamyra | ![]() | Denne torvbenken i Ryggamyra synes godt. Her er nettopp skåret brenntorv. |
Torvrauk Ryggamyra | ![]() | Torvrauk, sett i Ryggamyra. Det er brenntorv som står til tørk. |
Torvkjuke Ryggamyra | ![]() | Torvkjuke, sett i Ryggamyra. Det er brenntorv som står til ettertørk. |