Se gjennom gjenstandssamlingen til Yrjar heimbygdslag
![]() |
Skallboka fra gården Skogan, gnr. 71/14 og 30, i Ørland, Sør-Trøndelag |
![]() side 1 |
![]() side 2 og 3 |
![]() side 4 og 5 |
![]() side 6 og 7 |
![]() side 8 og 9 |
Ei skallbok er ei notisbok med nedskrevne fiskemed. Dette var fiskerens måte å finne igjen fiskeplasser på, før ekkolodd og GPS ble oppfunnet. Det krevde noenlunde bra sikt for å kunne bruke slike med og dess lenget ut på havet en var, dess bedre måtte den horisontale sikten være. Fiskemed ble notert som siktemerker mellom holmer, sjømerker, fjell- eller terrengformasjoner eller fremtredende bygninger på land.
Den som eide ei skallbok hegnet om den, det kunne bringe ulykke å vise andre skallboka. Vi hører om gamle fiskere som brente boka si, når vedkommende begynte å dra på åra.
Denne skallboka eies ikke av heimbygdslaget, vi har heller ingen andre, men vi har fått lov av dagens eier, Torgeir Johan Hoff på Uthaug, å vise denne fram som et typisk eksempel på ei skallbok.
Torgeir Johan Hoff arvet notisboka fra sin onkel, Andres Venes, som døde 11.12.2004. Skallboka har vært brukt av Anders sin far, Josef Venes. Josef dreiv heimefiske med motorbåt som lå på uthaugshavna. Boka er slitt og har vært brettet på langs, kanskje for å smettes ned i tommestokklomma på kjeledressen.
Nå kan vi mene å lese navnet Johan Pedersen Rønne på framsiden av boka. Dermed er det sannsynlig at Josef, enten har fått boka av naboen sin, eller lånt den og glemt å levere den tilbake. Nå mistet denne naboen, Johan Rønne, en sønn og svigersønn under fiske i Bjugnfjorden, den eldste sønnen var reist til Amerika og yngste sønnen, Johan, dreiv gården. Dermed er det mest sannsynlig at Josef fikk skallboka av Johan, det var ikke lenger bruk for den i huset til Johan Rønne.
Alle medene er fra Bjugnfjorden og vestover og angir fiskeplasser både på grunt og dypt vann. Det ser ut som om alle er beregnet til snørefiske. Siktelinjene for hvert med er lagt mest mulig 90 grader på hverandre for å få størst mulig nøyaktighet. Det som likevel gjør slike gamle med vanskelig å bruke i dag er at de bygninger som det refereres til kan være borte, eller at navnebruken er forandret, det kan gjelde både bygninger og stedsnavn.
Klikk bildene og les medene.
Hvis du som leser har opplysninger eller kommentarer, send svært gjerne en e-post til oss.
Åpningssiden for fiske og fangst
Åpningssiden for gjenstander
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag