Bebyggelse i gamle Ørland kommune
Ørland kirkes historie kommer vi tilbake til senere. På denne siden skal vi kommentere tre bilder av Viklem kirke, også kalt «Ørlandets Hovedkirke» eller bare «Ørland kirke». Det ene bildet er tegnet av Gerhard Schøning som besøkte bygda i 1773. Han tegnet kirken sett fra sør. Under et kraftig uvær med storm og tordenbyger 15.10.1766 slo lynet ned i spiret på den daværende kirken. Den ble antent, og mesteparten av inventaret ble flammenes rov. Gerhard Schøning skrev at kirken mistet «alle sine forige Ormamenter» ved brannen.
Kirken ble gjenreist i 1767-1769 av murmester Marcus Bauch fra Trondheim. Ved nordveggen av henholdsvis skip og kor fikk kirken da tilbygd et våpenhus og et stort sakristi, begge av tre og med saltak. En endring ellers i forhold til tidligere var at kirken nå fikk mansardtak, en takkonstruksjon som også Austråttborgen fikk på den tiden. Gerhard Schøning mente at kirken etter gjenoppbyggingen hadde fått «et alt for lidet og upropotioneret Spir». I sin reiseberetning nevner han også vinduene som kirken hadde fått på sørsiden. Før hadde disse vært meget trange og små. Men etter brannen var et par av dem gjort større. Innfatningene rundt dører og vinduer var murt opp av hvite marmor eller kalksteiner. Resten av kirkebygget var oppført av «brudte Graastene, deels og Kuppel-Stene».
Gerhard Schønings tegning var sikkert utgangspunktet for Jakob Henrik Lund Viks kirkemaleri som YHL har i sin samling.
Etter noen år ble det lille kirkespiret erstattet av et større åttekantet klokketårn. Under arbeidet med kirketårnet skjedde det en dødsulykke idet en av arbeiderne falt ned og slo seg i hjel. Presten førte i den anledning dette inn i kirkeboka den 17.7.1792:
«Begravet en Taarnbygger af Schougns Præstegield som kort forhen ved ulykkelig Hendelse faldt ned af Ørlands Kirketaarn og slog sig til døde, 48 Aar.»
Kirken ble enda en gang skadet av uvær. Da biskop Peter Olivarius Bugge (1764 – 1849) besøkte Ørlandet under en visitas 3.6.1807, skrev han bl.a. dette i visitasprotokollen:
«Kirken er i nogenlunde Stand, dog er Spiret af Stormen nedblæst.»
I 1816 – 1817 ble takverket over skipet og koret og klokkehuset revet, og taket ble gjenoppført i samme form som tidligere, altså med mansardtak. Under dette arbeidet ble taket tekket med rød teglstein. Men på tårntaket (spiret) ble det brukt trespon. Den ble tjærebredd. Det var slik kirken fremstod da Thomas Bodom (1783 – 1832), som var sogneprest på Ørlandet 1817 – 1826, malte sin kirkeakvarell samme år som han fratrådte embetet. Bodom malte kirken sett fra nordvest.
Viklem kirke ble på nytt rammet av lynnedslag 14.2.1854. Klokka var litt over 14 denne uværstirsdagen med full storm fra vestlig kant da folk i bygda oppdaget at kirketårnet var blitt antent. Ilden fikk godt tak i den tjærebredde sponen på tårntaket, og den spredte seg raskt. På kort tid ble nesten alt brennbart i kirken lagt i aske. Denne gangen var det polytekniker Carl Magnus Riiber (1825 – 1905), opprinnelig fra Bjugn, som fikk gjenreisningsoppdraget. Anbudssummen var på 4230 spesidaler. I 1856 kunne kirken på nytt tas i bruk. I det store og hele fremstod den da i samme form som i dag, med unntak av sakristiet som den gangen var et lite tre-tilbygg med saltak, se det siste bildet.
Opplysninger om prestene i Ørland finnes i Ørlandsboka, bind II, fra side 103.