Bebyggelse i gamle Ørland kommune
Bruket ble skyldsatt i 1866 fra b.nr. 10, Ulriksborg, med skyld 2,02 skyldmark.
Denne gården var, som så mange andre, først en husmannsplass. Vi kan anta at det var en plass som ikke glitret av velstand hvis betegnelsen «et kott» skal legges til grunn for gårdsnavnet. Her har det vært mange brukere opp gjennom historien, fra den første som påvises, nemlig en Nils Estensen (?-1806), muligens fra Gudbrandsdalen, og det ble bygd stue her i 1790. Skyldsettings skjedde i 1866 da bruket ble fradelt Ulriksborg med skyld 2,02 skyldmark. At et brukerpar kom hit, helt fra Gudbrandsdalen, er ikke så merkelig. «Utvandring», ikke til USA enda, men til kysten var nødvendig for fødselsoverskuddet i en dal som Gudbrandsdalen. Det var flere muligheter for å brødfø seg på kysten enn i tørre Gudbrandsdalen der alle plasser var opptatt. Nils Estensen var gift med Randi Persdatter og de fikk ett barn:
Etter Nils kommer Peder Nilsen (1771-1861) som husmann. Han var gift første gang 1796 med Ida Hansdatter (1773-1821) fra Innstrand. De fikk fem barn:
I 1821 har de to kyr og hest, og de driver sjøen med en liten seksring med segl. Bygningene besto av stue med kjøkken og mørkloft, et lite fjøs med låve og et stabbur.
Peder Nilsen giftet seg andre gang i 1822 med Ane Paulsdatter (1803-1839) fra Opphaug. De fikk fire barn:
Første eier av gården var Johan Petter Pedersen (1823-?), barne-barn av den første husmannen. Han kjøpte gården i 1866. Han var gift to ganger. I første ekteskap, med Johanna Hansdatter (1818-1873) fra Ryggen, de fikk tre barn:
Johan Pedersen giftet seg andre gang i 1875 med Karen Sebine Sivertsdatter (1840-1918) fra Teksdalen. Hun var da enke og de fikk tre barn:
Karen Sebine Sivertsdatter hadde to barn i første ekteskap med Amund Larsen Barset:
Anton Meyer Kotte (1859-1948) ble neste eier fra 1890. Han var gift to ganger, første gang 17.5.1887 med Karen Margrethe Amundsdatter (1867-1914). De fikk seks barn:
Anton Kotte giftet seg andre gang med Gusta Guneriusdatter (1875-1922) fra Holdnesset. De fikk ingen barn, hun hadde fra før sønnen Waldemar Holdnes f. 1903.
Kasper Aasdahl kjøpte bruket i 1936 og eide det et års tid. Han forpaktet samtidig Hårberg.
Arne Meyer Kotte kjøpte bruket i 1937. Formelt sto sønnen Arne Kotte f. 20.3.1935 som eier.
Waldemar Holdnes (1903-1983) forpaktet bruket fra 1938 og kjøpte det i sin datters navn, Hagny Ågot.
Gudrun Brodersen (1906-1975) kjøpte bruket i 1943 med unntak av jorda vest for veien Uthaug-Brekstad, den beholdt Hagny Ågot Holdnes og ble brukt sammen med gården Haugen. Gudrun var gift med Kristian Brodersen (1901-1965) fra Uthaug. Han var fisker og hadde fiskebåt på Uthaug havn. De fikk to barn:
Arnt Brodersen (1928-?) overtok etter mora i 1954. Han var gift 11.2.1956 med Audhild Johanne Helmine Strøm (1937- ) fraGråsteinmyra på Lonin, g.nr. 93 b.nr. 10 i Roan. De fikk tre barn:
Kaldfjøs ble bygd i 2002. Samme år kjøpte de jorda fra gården Uthaug.
På kysten var fiske en viktig tilleggsnæring, ikke bare for salg av fisk, men som et svært viktig proteintilskudd i egen husholdning. Vi ser at også på Kotte hadde de en liten seksring med segl til fiske, nevnt i et dødsbooppgjør i 1821. Dette fortsatte, Kristian Brodersen, var fisker ved siden av å drive gårdsbruket.
Midt på 1800-tallet var besetningen 2 kyr og 2 sauer. De sådde omlag 2 tønner korn og satte 4 tønner poteter.
Opplysninger om Kotte finnes i Ørlandsboka, bind III, side 136.
Åpningssiden for matrikkelgården Uthaug
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag