Bebyggelse i gamle Ørland kommune
Ei øy har flere nes og nå er vi helt vest på øya, på Skagenesset.
Husa til denne plassen skal, ifølge nålevende kilder, ha stått lenger nord. Grensene er i 1831 definert som ei linje fra sjø til sjø gjennom høgste Tinnhaugen.
Inge Rian skriver i Ørlandsboka at det til tider var folksomt på Nesset, en kan i dag undres over hvor mange mennesker en kunne finne sengerom til i de små stuene. Plassen kunne i 1875 fø 2 kyr og 7 sauer, de kunne også så 3/4 tønne bygg og hele 6 tønner poteter. Da skjønner en hvorfor begrepet «sild og poteter», er en realitet.
Nesset ble skyldsatt i 1946 med skyld 0,75 sk.mk. Første eier var Oskar Skålvik (1895-?), han kjøpte i 1948. Vi kjenner ikke familieforholdene til denne eller neste eier.
Neste eier var Torleiv Skaalvik fra 1962.
La oss se på husmennene slik Inge Rian lister dem opp i Ørlandsboka, bind 1:
Iver Iversen var bruker fra 1831 til 1833.
Ingebrigt Kjellsen f. 1.1.1805 fra Lamholmen var neste husmann, gift med Kristianna Kristiansdatter f. 8.12.1804 fra Kråkvåg, fire barn:
Ingebrigt ble senere husmann på Kråkvåg.
Laurits Pettersen f. 25.9.1835 fra Skagehaugen er nestemann, gift 11.7.1865 med Ane Lydia Ingebrigtsdatter (1836-?), de fikk tre barn:
I 1875 fødde plassen 2 kyr og 7 sauer, de sådde 3/4 tønne bygg og satte 6 tønner poteter.
Tredje familie på samme sted og kanskje i samme bygning var Karl Benjamin Ingebrigtsen (1840-?). Han var gift 1.5.1870 med Ane Marta Olsdatter f. 22.10.1848 fra Gullgresset. De hadde fire barn:
I tilleegg til alle familiene bodde det noen til pleie eller som losjerende her.
Opplysninger om gården og personene der, finnes i Ørlandsboka, bind I, side 86.
Åpningssiden for matrikkelgården Storfosna
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag