Bebyggelse i gamle Ørland kommune
Fra kartet over ser vi Vågen og dens mulighet til å finne skjul for andre som dro forbi sjøveien. Det gammelnorske verbet å skjule ble avledet til det gamle stedsnavnet Folksn, Folskn og Folsknar, det siste brukt som genitiv form. Så kom på 1500-tallet navnet Foxen eller Foxenn og på 1600-tallet Foesen eller Foessen. På slutten av 1600-tallet kommer navnet «Stor» til for å skille mellom Storfosna og Lillefosna på Møre.
På Storfosna er de eldste arkeologiske funnene gjort i området ved Steinan, den sørvestlige delen av øya, og gården ligger omlag 20 meter over havet. Der hovedgården ligger i dag, er det gjort et gravfunn som er datert til tida omkring, eller muligens litt før, år 600. Det dreier seg om ei kvinnegrav med et ganske rikholdig smykkeutstyr. Nettopp fordi havna må ha vært viktig, både strategisk og fordi den beskyttet mot storhavet, kan en her trekke historia langt tilbake i tid. Den lange rekken av eiere til Storfosen gods og gård, kan du finne her. En omtale av de fleste eierne er laget av Terje Sørensen, og ligger som pekere fra denne lista.
«Fosner kirki» er nevnt i 1354. Den ble innviet i 1236, men er nok borte i 1589, fordi den nevnes ikke i Reformasten. Ved hovedgården finnes fortsatt graver fra kristen tid, så den lå vel der et sted. I dag ligger kirka litt lenger vest.
Landskapet har vært preget av store myrområder der beite var mulig, både for store flokker av sau og storfe. Av naturlig vegetasjon var furu forekommende inntil skogselskapet fikk plantet gran på øya. Senere kom farsotten med planting av sitkagran (Picea sitchensis), dette ugresset fra vest, som er i ferd med å ødelegge landskapet over store deler av kysten. Det samme skjer på Storfosna. Etter å ha sett alle de små frøplantene i inn- og utmark, kan en tenke med redsel på hvordan øya vil se ut om 20 til 40 år.
Opplysninger om Storfosna finnes i Ørlandsboka, bind I, fra side 54 til side 179.
Åpningssiden for matrikkelgården Storfosna
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag