MENY

Matrikkelgården Ryggen G.nr. 172

Kart Ryggen

 


Inge Rian forteller i Ørlandsboka at gården Ryggen nok har vært drevet sammenhengende fra ca. 1700, og at det fra 1723 til 1760 må ha skjedd betydelig oppdyrking.

Navnet Ryggen angir en høydeforskjell – og en bestemt terrengformasjon, vanligvis en langstrakt forhøyning i terrenget. På 1500-tallet er Ryggen nevnt to ganger. Første gang i jordeboka til Domkapitlet i Trondheim, og i et diplom fra 1586 nevnes Ryggen, også denne gang som ødegård. «Er intet bygget» står det.

Fast bosetning skjedde ikke før rundt år 1700. Prestemanntallet fra 1665 opplyser at gården ikke har hus.

Jon Larsen (ca1727-1808) og kona Berit Hansdatter (ca1722-?) kom hit fra Byneset ca 1768. Jon Larsen var leilending inntil han kjøpte hele gården Ryggen i 1794. Han solgte umiddelbart til sønnene Lars og Hans. Hans fikk løpenummer 134, det senere b.nr.1, Lars l.nr. 135, det senere b.nr. 3. De betalte skatt for 4 kyr og utsæd av 5 skjepper korn i 1774. Berit og Jon fikk åtte barn:

  1. Lars f. 1762, eier av b.nr. 3 på Ryggen.
  2. Berit f. 1769 d. 1770.
  3. Maren f. 1769 d. 1770.
  4. Maren f. 1771, d. 1771.
  5. Hans f. 1772, eier av b.nr. 1 på Ryggen.
  6. Jon f. 1775.
  7. Jakob f. 1778 d. 1779.
  8. Marta f. 1778 d. 1779.

Hvor tunet til Jon Larsen ble bygd, kan vi ikke stedfeste, men det er antydet at det var samme tunet som er registrert som tunet til b.nr. 3.

Opplysninger om Ryggen finnes i Ørlandsboka, bind II, fra side 357.


Åpningssiden for matrikkelgården Ryggen
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag