Bebyggelse i gamle Ørland kommune
Røstad finner vi i skrift første gang i 1521 som «Rødstodh». Oluf Rygh mener førsteleddet er ordet «rjodr» som betyr glenne eller åpen plass i en skog.
Røstad strekker seg helt fra bekken (Røstadelva) ved ungdomshuset på Opphaug og til og med gårdene på Karlsenget.
På Røstad er det gjort mange arkeologiske funn som vitner om høg alder på busettinga her. Det er gjort funn fra steinalder til jernalder. De siste flatgraver ble avdekket da fotballplassen ble anlagt.
Røstad var med i et makeskifte mellom fru Inger og erkebiskopen på 1530-tallet. I den forbindelse bruker erkebiskopen navneformene Øvre og Nedre Røstad. Før dette var Røstad erkebiskopens gods, seinere lå gården til Austrått. Overgangen til sjøleie kom forholdsvis seint, først bortimot midten av 1800-tallet.
Røstad hadde felles beiteland i utmark og på myrene ble det tatt torv til brensel. Torvtakinga ble regulert i teiger og kartfestet i 1881 av Kr. Evjen. se kapittel Kart under det lokalhistoriske arkivet, i venstre meny som da kommer opp på skjermen. Så sent som i 1978 fastla en jordskifterett grenser for to fjellsameier i kanten av Rusasetfjellet, se kartutsnitt nedenfor.
Opplysninger om Røstad finnes i Ørlandsboka, bind III, fra side 386.
Åpningssiden for matrikkelgården Røstad
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag