Gården Opphaug Neri’gården under matrikkelgården Opphaug G.nr. 80/1.
Vi skal omtale en gård som ikke lenger eksisterer. På kartene over er antydet hvor bebyggelsen lå, med røde firkanter.
Inge Rian har i Ørlandsboka III funnet ut at i dette området bodde leilendingen Ola Olsen og kona Gjertru i 1630. Sønnen Tøker var leilending på Hov, nabogården i vest. Ola fikk halvparten av alt han eide inndratt til staten som straff for å ha fått barn med ei anna dame enn kona si.
En sønn av Tøker Olsen, Tøker Tøkersen (ca 1682-1743) kom til dette bruket som leilending, gift ca 1709 med Berit Olsdatter, skriver Inge Rian. Muligens var det heller Gjertrud (1680-1756)? Ni barn er listet opp:
Anders Tøkersen (1715-1766) overtok etter faren. Han var gift 1745 med Synnøve Johansdatter (1718- ?) fra Døsvika. De fikk seks barn:
Katrina f. 1746 d. 25.7.1815, gift med Lars Olsen på Uthaug.
Berit f. 1748 d. 1757.
Gjertru f. 1749 d. 19.4.1826.
Tøker f. 1752 d. 23.12.1828 eller 29, neste bruker.
Ola f. 1755 d. 1758.
Jon f. 1757.
Da Anders Tøkersen døde i 1766 oppgis boet til 61 riksdaler. Besetningen var 2 hester og 4 kyr. De hadde en seksring og eide en halvdel i 2 torskegarn og 6 sildgarn.
Slektsrekka fortsetter som leilendinger i og med at sønnen Tøker Andersen (1752-1828) er neste bruker i 1772, gift med Gjertru Marie Valtersdatter (1751-1784) fra Uthaug. De fikk sju barn:
Ane f. 1774, gift med Anders Olsen Braa på en plass under Hoøya.
Anders f. 1776, neste bruker.
Margrethe f. 1778 d. 5.11.1871, gift med Ole Larsen i Døsvika.
Synnøve f. 26.8.1781 d. 13.2.1848, gift med Ole Andersen i Døsvika.
Gjertru f. 1784, døde samme år.
Jonetta f. 1784, døde to måneder gammel.
Malena f. 1784, døde to måneder gammel.
Da Gjertru døde i 1784 hadde seksringen få rigg og segl, de hadde også en åttring, 1 torskegarn og 9 sildgarn.
Tøker Andersen giftet seg andre gang i 1786 med enka Berit Tørrisdatter (1748-1828) fra Sauvika. De fikk to dødfødte barn.
Anders Tøkersen (1776-1843) overtok etter faren i 1802. Gift 1800 med Marit Paulsdatter (1766-1822) som datter av Pål Andersen på Opphaug. De fikk tre barn:
Tøker f. 21.3.1801 d. 1857, gift med dattera på Grinnen.
Jon f. 17.2.1805, første sjøleier av gården Døsvik.
Lussi f. 9.7.1807, gift med Jakob Ellefsen på Ørsleiet.
Marit døde i 1822 og Anders giftet seg andre gang med Marit Jensdatter (1802-1884) fra Røstad. De fikk sju barn:
Jonetta Ludovika f. 29.6.1824.
Johan Arnt f. 15.1.1828, fikk fradelt bruket Opphaug.
Inger Mattea f. 23.12.1830, gift med Ove Hansen på Opphaug.
Leonard Kristian f. 21.1.1834, eier fra 1870.
Hans Kristian f. 14.8.1836.
Markus Olaus f. 1836 d. 1838.
Ane Marta f. 14.3.1839.
Marit Jensdatter giftet seg andre gang 1851 med Nils Morten Arentz (1814-1881) fra Bjugn. De fikk ingen barn.
Leonard Kristian Andersen (1834-1885) ble tilskjøtet bruket i 1870. Gift 1871 med Inger Sofie Sveinsdatter (1834-1910) fra Tarva. De fikk ingen barn. De hadde tre fosterbarn. Inger Sofie giftet seg andre gang med lærer og kirkesanger Anton Edvard Antonsen (1837-1911) fra Bjugn. Han var født på Skjæret og hadde vært gift med Ellen Storli fra Bjugn. Han hadde i første ekteskap to barn, Karen f. 1861 og Arne. Karen var gift på nabobruket Opphaug og ble mor til neste eier.
I andre ekteskap hadde Anton Edvard Antonsen og Inger Sofie Sveinsdatter tre fosterbarn:
Haakon Jensen f. 20.3.1885 på Røstad som sønn av Karen Antonsen og Jens Peter Røstad, senere eiere av Opphaug.
Reidar K. Richardsen f. 1897 i Åfjord.
Alfhild Finstad f. 1892 i Trondheim.
Eldste fosterbarn, Haakon Jensen Ophaug (1885-1938) født på Skalandet eide bruket fra 1911 til 1930. Han var gift med Kirsten ArntsdatterØstmarken (1885-?), de fikk fire barn:
Magnhild f. 29.9.1917, gift med Leif Larsen (11.6.1916-1997-9.8.1997) og bodde på ei tomt under Opphaug. De hadde dattera Ann Mari f. 1955.
Haakon giftet seg andre gang med Gudrun Reitan f. 27.8.1897. Gudrun Reitan er datter av Elisabeth Hoff Reitan og ble fostret hos Johanna J. Hoff på Falkhyttrabben. Haakon emigrerte til USA 27.1.1928 og døde der i 1938. Barna til Gudrun og Haakon Ophaug var:
Gunnar Haakon f. 19.5.1925, gift med Kristmar Hansen fra Skårnberget på Uthaug.
Elisabeth f. 16.8.1926, gift med Reino Koivonen, Finland, bosted Canada.
Einar f. 3.1.1928 døde 15.11.1992, gift med Eldbjørg Gjul (1930-2023) fra Døsvik.
Valborg f. 1.4.1935, gift med Jakob Utstrand fra Utstrand, bosted Opphaug.
Etter at Haakon Ophaugs reiste til USA ble gården drevet av drengen Paul Skjære f. 10.8.1879 fra Borg. Gudrun Ophaug fikk to barn med ham:
Helge f. ca 1933.
Valborg f. 1.4.1935, gift med Jakob Utstrand fra Utstrand, bosted Opphaug.
Anna og Petter Solemsli var eiere fra 1934 til 1947.
Agnes Eggan, datter av forrige eierpar, overtok gården. Hun var gift med Ivar Johan Eggan f. 1912 i Orkdal.
Anders Bjørn Eggan, sønn av ovenstående, var eier fra 1971 til 1973.
Gunnar Håkon Ophaug kjøpte gården i 1973, men fikk ikke konsesjon, deretter overtok Fylkeslandbruksstyret et par års tid.
Gården ble stykket opp, noe ble tilleggsjord og resten ble kjøpt av Ørland kommune til boligfelt Opphaug II.
Opplysninger om gården Opphaug og personene her finnes i Ørlandsboka, bind III, side 337.
Gården Opphaug ligger nærmest, sett fra sør. Sagbruket hører samvirkelaget til. Foto: Fjellanger Viderøe – 1961.
Gården Opphaug sett fra sør. Dette er det eldste fotografiet vi har av gården. Fotografiet ble levert inn til Opphaug skolemuseum av Hans Jensen fra Opphaug, deretter ble det gitt til Yrjar Heimbygdslags samlinger i 1994, etter at skolemuseet var nedlagt. De fremste husa tilhører bruksnummer 1, bakenfor ligger nabogården, u0022Karelenu0022, bruksnummer 14, bare veien skilte de to tunene. Skann: Ivar Hopen – 2003.
Gården Opphaug sett fra nord. Våningshuset ligger i høyre bildekant på dette fotoet. Det synes som om fotografen har stått på taket av nabogården, u0022Karelenu0022, mens vedkommende tok dette bildet. Foto fra Norges Bebyggelse.
Bildet er tatt mot sør. I dag ligger samvirkelaget (COOP Prix) her hvor de to nærneste husa står og riksveien er enda nærmere fotografen. Vi ser mellom de to husa de gamle bygningene til Ørlandets Handelssamlag med bestyrerboligen lengst til høyre. Helt til venstre i bildet ser vi enden av våningshuset på Opphaugsgården (neri´gården), bruksnummer 1. Det nærmeste huset til høyre var bygd til Opphaug skole og brukt fram til 1923 for femte og sjette klasse. Da var nyskolen på Røstad bygd ferdig. Gammelskolen ble flyttet hel dit den står i dag, se bruksnummer 96. Bygget har også huset postkontor og kafé. Stua midt i bildet er muligens lærerbolig på skoletomta, bruksnummer 18, det samme bruksnummer som COOP har i dag. Her er kildene usikre. Vi har en annen opplysning som sier at bygningen huset rigstelegraf og bakeri. Opplysningene er skrevet bak på dette postkortet som Anton A. Døsvik sendte til Mattias S. Ovesen med ønske om god jul og godt nyttår. Anton skriver at han er Mattias sin søstersønn. Ingen datering er skrevet ned. På gårdsbruket til venstre for ramma av fotografiet, b.nr. 14, bor ved folketellinga i 1900 en bager, Magnus Larsen og en bagerlærling, Ingvald Larsen, som begge søker arbeid. Gården eies av Jens Petter Røstad. Fotografiet eies av Thorleif Døsvik.
Bildet er tatt noen lunde samtidig med det andre, men her fra vest. Vi ser nå bedre at u0022gammelskolenu0022 ligger på Prix-tomta med gammelsamlaget til høyre og bestyrerboligen nærmest. Over gammelskolen ser vi fjøset på bruksnummer 14 Opphaug (øver´gården), og våningshuset til høyre for fjøset. Dette bruket fikk til sist utnavnet u0022Karelenu0022 etter Karl Næsset som giftet seg med dattera på gården. Koblingen med etternavnet hans og Det karelske nesset, ga navnet. Videre til høyre, og midt i bildet, ser vi våningshus og fjøs på Opphaugsgården (neri´gården), bruksnummer 1. Veien til Røstad gikk dengang mellom Opphaugsgården og Karelen. I gammelskolen, bygningen til venstre, var det bare ett rom til undervisning. femte og sjette gikk annenhver dag. De som var litt over åtte år ved skolestart kunne forlate barneskolen etter ett år i femte og ett år i sjette, var en yngre ved skolestart, gikk en to år i sjette før en ble konfirmert. Det var tilfelle for de fleste. Fram til 1923 gikk tredje og fjerde klasse på skole i ei av stuebygningene på Opphaugsgården (bnr.1), de benyttet to rom i Håkonstua til skolestue. På gården var skysstasjon og postkontor. Første og andre klasse holdt til på Røstad, i stuerommet på bruksnummer 10, mens de som bodde der benyttet kjøkkenet og et kammers. Alle barna ble samlet i nyskolen fra høsten 1923. Resten av skolebygningen her hadde to små rom i første etasje, her bodde læreren, han disponerte også loftet. Den siste som bodde der var Jakob Lund før han og kona bosatte seg på Fagertun på Rønne.
Forlovelses- eller brudebilde av ekteparet Kirsten og Haakon Ophaug. Begge viser fram hånd med ring og Kirsten mangler slør. Fotografiet er utlånt av Anne Lise Ophaug Lund