Det heter i sagaen om Olav Tryggvason at Skjegge, eller Jarnskjegge, var en rik bonde som bodde på Opphaug. Det var Skjegge som ledet bøndenes opposisjon mot Olav Tryggvasons kristningsforsøk. Snorre forteller at da Skjegge var myrdet av kongen på Mære, «var det ingen formann i bondehæren til å reise merket mot kong Olav».
Det heter videre hos Snorre at Skjegge ble gravlagt på Austrått – derav navnet Skjegghaugen. Det kan underbygge påstanden om at Austrått var «den østre eiendommen» og eid av den som satt på Opphaug. Men hvilken stor og mektig person ligger i Opphaugen? Eller Gudrunhaugen som den heter fra gammelt? Kan det være den samme Gudrun, Jarnskjegges datter, hun som med kniv entret sin brudeseng med Olav Trygvason? I så fall, fortjener hun et slikt gravminne!
Overgangen til sjøleie skjedde samtidig for hele gårdsområdet, da Opphaug ble skylddelt og solgt i 1859/60.
Opplysninger om matrikkelgården Opphaug og personene her finnes i Ørlandsboka, bind III, fra side 328.
Matrikkelgården Opphaug ligger i sentrum av dette kartet. Hver rute er på 1 km. I Opphaug sentrum ligger villabebyggelse. De feltene er utbygd etter at dette kartet ble laget. Fra kart 1u003e50 000
Gården i forgrunnen til venstre, er Hov, men bakenfor denne gården begynner gården Opphaug. Foto ukjent.
Bildet er tatt mot sør. I dag ligger samvirkelaget (COOP Prix) her hvor de to nærneste husa står og riksveien er enda nærmere fotografen. Vi ser mellom de to husa de gamle bygningene til Ørlandets Handelssamlag med bestyrerboligen lengst til høyre. Helt til venstre i bildet ser vi enden av våningshuset på Opphaugsgården (neri´gården), bruksnummer 1. Det nærmeste huset til høyre var bygd til Opphaug skole og brukt fram til 1923 for femte og sjette klasse. Da var nyskolen på Røstad bygd ferdig. Gammelskolen ble flyttet hel dit den står i dag, se bruksnummer 96. Bygget har også huset postkontor og kafé. Stua midt i bildet er muligens lærerbolig på skoletomta, bruksnummer 18, det samme bruksnummer som COOP har i dag. Her er kildene usikre. Vi har en annen opplysning som sier at bygningen huset rigstelegraf og bakeri. Opplysningene er skrevet bak på dette postkortet som Anton A. Døsvik sendte til Mattias S. Ovesen med ønske om god jul og godt nyttår. Anton skriver at han er Mattias sin søstersønn. Ingen datering er skrevet ned. På gårdsbruket til venstre for ramma av fotografiet, b.nr. 14, bor ved folketellinga i 1900 en bager, Magnus Larsen og en bagerlærling, Ingvald Larsen, som begge søker arbeid. Gården eies av Jens Petter Røstad. Fotografiet eies av Thorleif Døsvik.
Bildet er tatt noen lunde samtidig med det andre, men her fra vest. Vi ser nå bedre at u0022gammelskolenu0022 ligger på Prix-tomta med gammelsamlaget til høyre og bestyrerboligen nærmest. Over gammelskolen ser vi fjøset på bruksnummer 14 Opphaug (øver´gården), og våningshuset til høyre for fjøset. Dette bruket fikk til sist utnavnet u0022Karelenu0022 etter Karl Næsset som giftet seg med dattera på gården. Koblingen med etternavnet hans og Det karelske nesset, ga navnet. Videre til høyre, og midt i bildet, ser vi våningshus og fjøs på Opphaugsgården (neri´gården), bruksnummer 1. Veien til Røstad gikk dengang mellom Opphaugsgården og Karelen. I gammelskolen, bygningen til venstre, var det bare ett rom til undervisning. femte og sjette gikk annenhver dag. De som var litt over åtte år ved skolestart kunne forlate barneskolen etter ett år i femte og ett år i sjette, var en yngre ved skolestart, gikk en to år i sjette før en ble konfirmert. Det var tilfelle for de fleste. Fram til 1923 gikk tredje og fjerde klasse på skole i ei av stuebygningene på Opphaugsgården (bnr.1), de benyttet to rom i Håkonstua til skolestue. På gården var skysstasjon og postkontor. Første og andre klasse holdt til på Røstad, i stuerommet på bruksnummer 10, mens de som bodde der benyttet kjøkkenet og et kammers. Alle barna ble samlet i nyskolen fra høsten 1923. Resten av skolebygningen her hadde to små rom i første etasje, her bodde læreren, han disponerte også loftet. Den siste som bodde der var Jakob Lund før han og kona bosatte seg på Fagertun på Rønne.
Gravhaugen på Opphaug, sett fra vest. Gravhaugen ble registrert i 1971 av Hans Rotmo og han skrev i sin rapport om haugen: u0022Rundhaug av sandblandet moldjord, tilsynelatende ikke steinholdig. Tidl. toppet profil, midtpartiet og Ø del nå temmelig redusert. Klart markert bortsett fra kanten mot Ø-NØ, skjult under eller fjernet av låvebygningen på gården. Godt synlig i terrenget. Midtpartiet og Ø-NØ del meget rasert, dels fjernet. Toppen nå formet som ganske smal, NV-SØ orientert rygg 1,12 m. Slak skråning mot Ø, bratt mot V hvor haugen ennå er noenlunde godt bevart. Tykt gresstorvdekke – brukt som beitemark. Kalles lokalt u0022Opphaugshaugenu0022. Mål: D. 40 m, st h. 4 m. Iflg. K Rygh funnet store klinksøm i midten. Litteratur: K. Rygh 1880: u0022Ved den ene gårds hus en usedvanlig stor haug 135 m i omkrets – i midten funnet store søm av jernu0022.u0022. Foto Ivar Hopen – 2003.
Opphaug sentrum ligger i venstre del av fotografiet. Men fordi alle i høyre del også har postadresse Opphaug, blir det litt om litt til at hele området blir hetende Opphaug. Høyre midtre tredjedel av fotografiet ligger på matrikkelgården Røstad, slik oppdelingen av denne bebyggelsesoversikten er lagt opp, bortsett fra de fire nærmeste gårdsbrukene i fotografiet, som alle tilhører Opphaug. Foto: Fjellanger Widerøe – 1961
Matrikkelgården Opphaug har g.nr. 80. Den grenser mot nord til Døsvik og kommunegrensa til Bjugn, mot øst, foruten kommunegrensa mot Røstad, i sørspissen støter den mot Hov og i vest mot Hov og Innstrand. Tettbebyggelsen med handlested er inkludert i Opphaug mens barneskolen ligger på Røstad. Kartet er fra Ørland kommune