Fornminner på matrikkelgården Hovde, Hovdehaugrøysa

Av Terje Sørensen

Om denne store, monumentale gravrøysa, som sannsynligvis stammet fra bronsealderen, og som lå på Sankthanshaugen (også kalt Våttahaugen) på Hovde, men som ble ødelagt under 2. verdenskrigen, skrev Gerhard Schøning i 1774:

«Denne er af en overordentlig Størrelse, en mægtig stor Steenrøse, som endnu indeholder nogle 1000de Læs Steen, lad være en stor Deel deraf er borført til Prestegaardens Bygning, hvilken Mængde Steen de gamle have slæbt hid op fra de underliggende Marke; et Kiæmpe-Arbeide, og uden Tvil anvendt for at oprette en af vore gamle Kiæmper eller Helte, et i deres Tanker udødeligt Mindesmerke.»

Nå ble denne gravrøysa likevel ikke et så «udødelig minnesmerke» som Schøning skrev, for under krigen ble den fullstendig ødelagt av tyskerne. Konservator Theodor Petersen (1875 – 1952) som bestyrte oldsakssamlingen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim 1915 – 1947, hadde riktignok fått forsikringer av major Calvin, som var «Fliegerhorstkommandant» på Ørlandet, om at gravrøysa skulle spares. Men så kom en ny kommandant, oberst Starke, og han følte seg ikke bundet av sin forgjengers løfte, men gikk løs på røysa og fikk så å si all steinen, sikkert atskillig 100 lass, kastet ut over berget. Th. Petersen fikk, etter at han hadde fått melding om ødeleggelsen, tillatelse til å grave ut selve tomta, noe han gjorde ved hjelp av 12 serbiske og russiske krigsfanger. Men utgravingen gav ingen særlige resultater. Funnet fra fornminnet var et par stykker brent bein og noen ubrente dyreknokler.

Åpningssiden for matrikkelgården Hovde
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag

Røysa på Hovdehaugen ble ødelagt av forsvarsstillinger. Kan en tenke seg en restaurering av røysa hvis forsvaret ikke lenger trenger haugen? Foto: Terje Sørensen

Militær anleggsvirksomhet på knausene på Hovde under krigen. Foto: Ukjent

1/1