Olagården, på matrikkelgården Hovde G.nr. 66/7 tidligere l.nr. 117.
Dette var l.nr 117 og senere b.nr. 7. Vi følger opplistingen av brukere og deretter eiere slik forfatteren av Ørlandsboka, Inge Rian, har funnet dem.
Arnt Nilsen (ca 1663-?)byksla et spann i Hovde i 1691. Han hadde en sønn:
Anders f. ca. 1699.
Mikal Pålsen (ca 1690-1772) er neste byksler i Hovde i 1715 med avgift ett spann. Han var gift 23.7.1719 med Ane Olsdatter og de fikk åtte barn:
Ane f. 1720, gift 1748 med Henrik Hansen på Hovde.
Ola f. 1722, gift med maria Josefsdatter, bosted Bruholmen.
Pål f. 1724, neste bruker.
Kirsten f. 1726 d. 1726.
Kirsten f. 1728.
Hans f. 1731.
Elen f. 1734 d. 1740.
Berit f. 1738.
Pål Mikalsen (1724-1772) giftet seg 8.7.1753 med Ane Larsdatter (1730-1803), de fikk seks barn:
Mikal f. 1753, neste bruker.
Lars f. 1756, han ble leilending på Hovde, den som til sist ble husmorskole.
Abel f. 1758 d før 1765.
Abel f. 1765.
Andreas f. 1767.
Kristian f. 1771 d. 1771.
I årene 1762 – 1774 hadde gården 3-4 kyr og de sådde i overkant av 3-4 tønner korn. Som de andre gårdene på Hovde hadde de sjøen som en viktig driftsenhet. Her var det i samme tidsrom seksring og færing med tilhørende sildegarn.
Ane Larsdatter giftet seg andre gang 4.1.1776 med Hans Nilsen (1714-1801), de fikk ingen barn.
Mikal Paulsen (1753-1827) bygslet Hovde i 1777, ble gift med Ane Andersdatter (1755-1836), ingen barn.
Elias Iversen (1794-?) fra Nedre Hovde bygslet bruket i 1828. Flere opplysninger har ikke Inge Rian kunnet finne om denne mulige familien.
Kristian Thombsen Dille (1809-?) fra Brekstad leide bruket i 1838, han var gift 1.9.1836 med Kristianne Nilsdatter (1816-?) fra Hov. De fikk fem barn:
Margrete Elisabet f. 3.11.1841.
Nils Andreas f. 10.11.1843.
Kristen Olaus f. 29.8.1845.
Karen Marie f. 26.8.1848.
Kristianne Tonetta f. 14.2.1851.
Kristian Dille var senere forpakter på futgården Brekstad.
Lars Sivertsen (1803-1846) fra Vik og kona Berit Larsdatter (1817-1864) fra Utstrand brukte gården. De hadde fire barn og sønnen Johan Arnt f. 1842 kjøpte Hovde i 1882. Barna var:
Etter at mannen døde giftet enka, Berit Larsdatter, seg med Ole Rasmussen (1815-1894) fra Hovde (Sanitetsgården) og de fikk tre barn:
Ove Richter f. 16.1.1850. Han overtok Vestre Hovde fra 1895. Det er etter denne «Ola» at gården har sitt navn
Lorentse Birgitte f. 16.11.1852, gift med Johan Myhre og emigrerte til USA.
Johanna Katrina f. 14.12.1854, gift med Enok Sve på Vik.
Ole Rasmussen giftet seg andre gang 9.9.1869 med Berit Pedersdatter (1841-?) fra Børsa. De fikk to barn:
Rasmus f. 4.7.1870 d. 26.9.1891.
Rikke Sofie f. 28.3.1872 d. 7.9.1893.
Så kommer en handelsmann hit til gården. Det var Petter Næsø (1856-1933) fra Stangvik på Nordmøre. Han giftet seg første gang med Susanna Eline Ingebrigtsdatter (1866-1908) fra Osen. Hun var søster til Ingebrigt Sivertsen på Hovde. Det ble tre barn:
Nelly f. ca. 1888 i Osen.
Ester Eline f. 20.2.1895 d. 23.12.1909.
Hjalmar f. 13.6.1900, bosted Trondheim.
Petter Næsø giftet seg andre gang med Birgitte Knutsen (1855-1947) fra Kristiansund. De fikk ingen barn. Se tekst til foto til høre.
Jakob Næss (1869-?) fra Bjugn kjøpte bruket i 1914. Han var gift med Hansine Vik (1877-?). De fikk fire barn:
Jenny f. 11.3.1910 d. 22.3.1982
Betzy Bendikke f. 21.7.1912 d. 5.8.1986, bodde her hos broren Arnfinn til hun døde.
Hjørleiv f. 27.2.1916, neste eier, han bodde i en bygning vest for sorenskriveren og arbeidet på apoteket.
Arnfinn f. 22.5.1923 d. 1996, bodde her og var eier fra 1960.
Jakob Næss solgte i 1922 våningshuset til Norsk Folkemuseum, se teksten på de større bildene. Salget ble også omtalt i Dagsposten 23. oktober 1922. Etter flytting av «Hovdestua» ble brønnen liggende midt i veien. Veien ble rettet ut og flyttet noe nordover.
Hjørleiv Næss (1916-1960) overtok bruket i 1939, gift 1944 med Borghild Sofie Stykket (1915-1987) fra Stadsbygd. De fikk to barn:
Ingrid f. 1945, gift med Knut Vandvik, bosted Trondheim.
Anne Helene f. 1948, gift med Trond Johansen, bosted Ås.
Arnfinn Næss (1923-1996) overtok eiendommen etter broren i 1960. Han var ugift.
Arve Hovde er eier fra 1999.
Opplysninger om Olagården og personene der, finnes i Ørlandsboka, bind II, side 44.
Olagården sett fra sørvest. Foto: Fjellanger Widerøe AS – 1961
Olagården på Norsk Folkemuseum.En henvendelse fra Terje Sørensen til museet om ytterligere opplysninger, resulterte i dette svaret:u0022Tidligere eier og den som solgte huset: Jacob Ness på gården Hovde. Pris: kr.1.000,- . Bygningen ble ansett for å være det eldste huset på Ørlandet. Det, samt at bonden ville kvitte seg med det, må antas å være grunnen til at det havnet på Folkemuseet. Etter kjøpeavtalen kunne huset bli stående på gården i 3 år før det måtte flyttes. Bygningen ble kjøpt i 1922, fraktet til museet i 1925 og reist i 1926. Norsk Folkemuseum tilbød i 1922 bygningen til u0022Bygningsmusæet for Trondhjem og Trøndelagenu0022 som takket nei til tilbudet i 1923. Folkemuseets politikk var først og fremst å la lokale museer ta over bygninger om disse var interessert.u0022 Foto: Terje Sørensen
Olagården på Norsk Folkemuseum.En henvendelse fra Terje Sørensen til museet om ytterligere opplysninger, resulterte i dette svaret:u0022Tidligere eier og den som solgte huset: Jacob Ness på gården Hovde. Pris: kr.1.000,- . Bygningen ble ansett for å være det eldste huset på Ørlandet. Det, samt at bonden ville kvitte seg med det, må antas å være grunnen til at det havnet på Folkemuseet. Etter kjøpeavtalen kunne huset bli stående på gården i 3 år før det måtte flyttes. Bygningen ble kjøpt i 1922, fraktet til museet i 1925 og reist i 1926. Norsk Folkemuseum tilbød i 1922 bygningen til u0022Bygningsmusæet for Trondhjem og Trøndelagenu0022 som takket nei til tilbudet i 1923. Folkemuseets politikk var først og fremst å la lokale museer ta over bygninger om disse var interessert.u0022 Foto: Terje Sørensen
Fotografiet eies av Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket (UBiT), NTNU. Dette er det samme Hovde-huset som havnet på Norsk Folkemuseum i 1925, men er fotografert før flyttingen. Sammenlignes dette fotografiet med det fotografiet som Terje Sørensen tok på Bygdøy for mange år siden, har museumsfolkene imidlertid u0022feilplassertu0022 bislaget i forhold til den opprinnelige plasseringen mens huset enda stod på Hovde. Dette fotografiet stemmer med den skissen som Dagsposten benyttet i sin omtale av flyttingen. Hovdehuset på Bygdøy har senere blitt flyttet opp på en høy grunnmur, noe som er misvisende for presentasjon av slike bygninger fra Ørland. Fotogafi: Gunnerusbibliotekets bildedatabase
Hovdestua slik den opprinnelig sto på Hovde. Kvinnen er fra Stadsbygd og barnet er Hjørleif Næss. Brønnen var inne i bislaget bak dem. Ca. 1924. Fotografiet var utlånt av Astrid Aae.
På Norsk Folkemuseum med hovdestua i bakgrunnen. Else Ulset og datteren Signe Marie Ulset, gift med Emil Brodersen. Fotografiet var utlånt av Astrid Aae.
Olagården sett fra sør. Foto: Ivar Hopen – 2006
Fjøset på Olagården, sett fra nord. Foto: Ivar Hopen – 2006
Petter Næssø og Birgitte Næssø, hans andre kone. Vi ser huset som Petter Næssø og kona bodde i etter salget av gården. De holdt av tomt litt vest for gårdens tun og huset var en lotterigevinst fra Kristiansund. Det ble fraktet til Ørland og bygd mellom haugene Ysthaugen og Vettahaugen. Huset ble auksjonert bort etter Petter Næssøs død. Birgitte Næssø måtte evakuere under krigen og tyskerne overtok huset. De bygde et murhus bak dette huset. Birgitta flyttet senere til Kristiansund og døde der. Familien Larsen kjøpte huset og murhuset ble revet. Fotografiet var utlånt av Astrid Aae.
Birgitte Næssø foran murhuset bak hennes bolig. Birgitta flyttet senere til Kristiansund og døde der. Familien Larsen kjøpte huset og murhuset ble revet. Fotografiet var utlånt av Astrid Aae.
Norsk Folkemuseum kjøper Ørlandets ældste bygning. Gamlestuen paa Hovde, Ørlandets ældste bygning. Norsk Folkemuseum har ved direktør Aall indkjøpt Ørlandets ældste stuebygning. Av hvilken ovenfor sees et billede. Den eiendommelige bygnings alder kan ikke med sikkerhet angies, men det antages, at den mindst er ca. 300 aar gammel. Huset har saa vidt vites altid været benyttet til vaaningshus og beboes fremdeles. Gamle folk paa Ørlandet kan erindre at der i flere værelser ikke var loft, likesom de manglet trægulv, – der var bare sten og jord. I tidernes løp er bygningen blit underkastet en del forandringer og er forlænget ved paabygning, hva fremgaar av sammenføiningen i trævæggene. Det er meningen, at den gamle stuebygning skal opsættes paa Bygdø. Skann og avskrift: Terje Sørensen