Gården Hovde, under matrikkelgården Hovde G.nr. 66/4.

Etter sine tidligere eiere omtales denne gården for Ingebrigtsgården eller Hegvikgården. Dagens eier har ingen slektsbånd til noen av disse.

Gården ble til ved at ei datter fikk fradelt dette bruket fra farsgården, «Sanitetsgården», i 1887. Det var Pauline Eliasdatter (1851-1924) som giftet seg 1878 med Ingebrigt Sivertsen (1849-1922) fra g.nr. 20/13 i Osen kommune. Han reiste fra Osen til Eau Claire, Wisconsin i 1873 før han kom til Hovde. De fikk sju barn:

1. Alfred Julius f. 9.11.1879 d. 4.5.1907 av tuberkulose.
2. Inga Penette f. 28.10.1881 d. 23.12.1905 av tuberkulose.
3. Edna Marie f. 20.7.1884, utdannet meierske, neste eier. Senere eier av eiendommen Utsyn med Yrjar Gjesteheim.
4. Gyda Karoline f. 7.5.1886 d. 1970. Utdannet gartner. Eier av bruksnummer 17, Bergland.
5. Selma Elida f. 19.10.1888, fikk datteren Signe Richter f. 19.7.1908 med sjømann Gustav Paulsen Berg fra Grande. Selma emigrerte til Canada, ble gift Hogsted og fikk der ni barn.
6. Ingvar Arne f. 29.8.1890 d. 19.10.1902 av hjernebetennelse.
7. Aagot Pauline f. 5.9.1893, utdannet syerske, gift med Harald Hegvik (1890-1966) som sønn av handelsmann Hans Johansen Hægvik og Karen Sofie Matiasdatter, eiere fra 1933.

Ingebrigt Hovde hadde vært i Amerika. Han tok med seg nye ideer om jordbruksdrift tilbake. Han begynte med drenering av jorda og utvidet det dyrkede arealet fra 20 mål til 180 mål. I kjelleren hadde han et meieri. Produktene solgte han fra en butikk han eide i Kabelvåg. Han hadde også sko- og salmakerverksted og skredderverksted på bruket. Produkter herfra ble også solgt i Nord-Norge. Han alet opp smågris og solgte landet rundt. På det meste hadde han 35 avelsgriser, står det i en avisartikkel da han fikk tildelt Sør-Trøndelag landbruksselskaps store sølvmedalje med diplom. I samlingen til Yrjar Heimbygdslag ligger ei smørkvern (YHL3064), som kommer fra denne gården. Ved Gyda Karolines dåp i 1886 er han skrevet i kirkeboka som meieribestyrer og bor på Viklem. Ørland meieri var en periode utleid til privat drift.

Edna Hovde (1884-1972) overtok gården i 1926. Hun var meierske og meieribestyrer en stund. Hun bygde og dreiv hotellet Yrjar Gjesteheim på Brekstad.

Aagot Hovde (1893-1962) ble gift 26. mai 1917 med Harald Hegvik (1890-1966) og de overtok gården i 1933. De bodde i en villa på Vik, g.nr. 70/32, som ble solgt da de overtok gården. De hadde fem barn:

1. Arne f. 2.4.1918, neste eier.
2. Tormod f. 28.4.1921 d. 28.9.1946.
3. Hans Inge f. 3.6.1926 d. 2.4.1927.
4. Inge f. 8.4.1928 d. 2011, gift med Marit Viklem (1931-2018) fra Flatnes.
5. Gullbjørg f. 8.11.1931. Hun var gift to ganger, andre gang med Hårek Gisle Hansen (1930-1981), bosted Brekstad.

Harald Hegvik kjøpte også jorda på Sanitetsgården i 1933. Han var sjømann, seilte som maskinist/maskinsjef, var i utenriks trafikk og sine siste 31 arbeidsår i Namsos Dampskipsselskap, i rutetrafikk mellom Namsos og Trondheim.

Arne Hegvik (1918-1978), overtok etter foreldrene i 1945. Han var gift med Tora Karoline Gjelseth (1921- ) fra Frøya, de fikk fem barn:

1. Astrid f. 18.10.1942, gift med Gunnar Aae, bosted Bergland.
2. Laila f. 26.11.1946, gift med Heinrich Mommens, bosted Tyskland.
3. Tormod Ingebrigt f. 15.8.1949, gift med Liv Vigdis Løvold.
4. Rita f. 14.4.1953, gift med Tore Røstad, bosted Hovde.
5. Toril f. 18.11.1954, yrke jurist, bosted Oslo.

Tora og Arne Hegvik solgte gården og overtok hotellet etter hans tante, Edna Hovde. Da sivil flytrafikk tok til fra Ørland flyplass, var det disse to som ekspederte trafikken fra en personbil og forskjellige lokaler inntil Ørland lufthavn ble bygd.

Ole Andreas Bakken (1917-1998) fra Kvitsanden kjøpte gården i 1953. Han var gift 1960 med Astrid Dahlsveen (1929-2012) fra Trondheim. De fikk to barn:

1. Ole Bjørn f. 1963, døde en dag gammel.
2. Else Dagrun f. 10.11.1964.

Astrid Dahlsveen hadde tidligere vært gift, i 1952 med Jon Kobberrød, de hadde sønnen Eyving Kobberrød. Astrid Dahlsveen var billedhugger og fikk lønn fra Statens garantiordning for kunstnere fra 1985.

Opplysninger om gården Hovde og personene der, finnes i Ørlandsboka, bind II, side 25.

Åpningssiden for matrikkelgården Hovde
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag

I 1942 ble det anbrakt en del russiske krigsfanger i brakkeleiren på Hovde. Men russerne ble fjernet, og rundt midten av januar 1944 var det gruppevis bl.a. fra Hasselvika og Brettingen overflyttet 235 serbiske fanger til Hovde-leiren. Noen av disse ble imidlertid raskt overført til fangeleiren på Austrått og noen til sykeleiren på Øysand i Melhus. Seinere varierte belegget. Da var leiren på Hovde mest benyttet som drabant til Austrått-leiren, særlig når fanger derfra ble utkommandert til tysk anleggsarbeid i Brekstad-Hovde- området. Én serbisk krigsfange døde i leiren. Det var av tuberkulose. Det foreligger likevel beretninger om at det ble ihjelslått serbere der. Dette må i tilfellet ha vært fanger som var på utekommando fra Austrått. Dessuten må de ugjerningene det berettes om, trolig ha skjedd på tidspunkt før leiren ble tatt i bruk som serbisk interneringssted. Forvekslinger med overgrep overfor russere er høyst sannsynlig. Grove mishandlinger fant likevel sted både i selve leiren og på utekommandoene i området. Hovde leir ble brutt opp omkring 20. april 1944, og de 137 fangene som da var der, ble overflyttet til Rotvoll i Strinda. Men også etter at interneringsleiren var offisielt avviklet, ble brakkene på Hovde til tider benyttet som husvære både for russiske og jugoslaviske fanger. Norsk-Jugoslavisk Sambands initiativ til minnesmerke på Hovde ble videreført etter at Statens Vegvesen og NSB hadde inviterte en del tidligere serbiske krigsfanger på rundtur her i landet. Under denne turen skulle besøk ved en del krigsminnesmerker være en del av programmet. Da finansieringen av det påtenkte minnesmerket over Hovde-leiren enda ikke var klar, gav både NSB og Statens Vegvesen tilskudd til at planene kunne realiseres. Billedhogger Astrid Dahlsveen f. 1929, laget utkast til hvordan monumentet kunne utformes, og hun stod selv for mye av det kunstneriske arbeidet, bl. a. laget hun bronsjeskulpturen som er plassert i en uthogd nisje i frontfeltet på steinen. Det praktiske arbeidet i forbindelse med oppsettingen av krigsminnesmerket ble bekostet av Ørland kommune og steinen ble oppsatt i 1992. Det var meningen at steinen skulle avdukes i forbindelse med det planlagte besøket av jugoslaviske partisaner, men dette besøket ble avlyst. Oppsettingen av minnesmerket skjedde nemlig akkurat i den perioden da den jugoslaviske føderasjonen begynte å gå i oppløsning. På bakgrunn av de heftige konfliktene mellom de involverte folkegruppene på Balkan, oppstod det tvil om hvordan inskripsjonsteksten på minnesmerket skulle utformes. Noen mente at begrepet u0022jugoslaveru0022 fortsatt måtte kunne brukes om de internerte fangene fra krigens dager. Andre ville bruke ordet u0022serbereu0022, da de fleste jugoslaviske krigsfangene som hadde vært internert i Hovde-leiren, var av den serbiske folkegruppen. Under krigen ble da også krigsfangene oftest omtalt som u0022serbereu0022. Begrepet var dessuten benyttet i teksten på krigsminnesmerket som står på kirkegården. Til slutt ble derfor denne inskripsjonen valgt. Foto øverst: Ivar Hopen – 2006, nederst ukjent fotograf

Ekteparet Pauline Eliasdatter (1851-1924) og Ingebrigt Sivertsen Hovde (1849-1922). De giftet seg i 1878. Fotograf er M.B. Omenta i Throndhjem. Fotografiet er utlånt av Liv Leland og registrert som YHL F 17768.

Fem av barna på Hovde, bakerst fra venstre, Edna Marie Hovde (1884-1972), Alfred Julius Hovde (1879-1907) , Selma Elida Hovde (1888-?). Foran fra venstre, Gyda Karoline Hovde (1886-1970) og Inga Penette Hovde (1881-1905). Jentene har vokst ut av kjolene sine, de er derfor forlenget. At mamelukken skulle vises var mote den gang. Fotografiet var utlånt av Astrid Aae.

Ingebrigt Sivertsen Hovde (1849-1922) slik han var avbildet sammen med en artikkel om ham. Artikkelen eies av Gullbjørg Hegvik Hansen

Rasmus Hovde og søstera Pauline Hovde med hennes barnebarn Arne Hegvik mellom seg. YHL F 26133. Fotografiet eies av Gullbjørg Hegvik Hansen

Da Ingebr. S. Hovde den 3.2.1926 sendte regning på 2 smaagriser til 50 kroner stykket til Hr. Rye, Ryggen, var dette fotografiet av gården en del av notaen. Gården betegnes da svineavlstation og har rikstelefon via Ophaug. Foto: Ukjent

Gården Hovde sett fra sør. Foto: Ivar Hopen – 2006

Gården Hovde sett fra sørøst. Foto: Ivar Hopen – 2006

Gården Hovde sett fra sør. Foto: Fjellanger Widerøe AS – 1961

1/1