Bebyggelse i gamle Ørland kommune
Navnet Hoøya inneholder et førsteledd som rett og slett betyr høg. Hoøya er altså rett og slett den høge øya. Utover 1800-tallet skiller kirkeboka mellom Øya (Øen) og Hoøya. Dette passer ganske bra med vår tids bruk; Det som ligger utafor landstrimlen kalles Øya, «fastlandsdelen» Hoøya, alt er samlet i matrikkelgården Hoøya.
Hoøya var tidligere reknet som en del av Uthaug og som del av det Austrått-godset eide. Anton Ulrik Holtermann kjøpte hele gården i 1774 og mellom 1798 og 1804 kjøpte tre eiere gården, dette arealet ble utgangspunktet for Hoøya som eget gårdsnummer, med det arealet vi kjenner i dag.
Vi kjenner til et byksel i 1708, om denne Per Olsen bare betalte for ei laksevorpe eller i kombinasjon med et gårdsbruk, vet vi ikke. Vi tar med denne mannen og to generasjoner deretter for sammenhengens skyld. Men om disse familiene bodde på Øya eller inne på «fastlandet», vet vi ingen ting om. Per Olsen fikk to sønner:
Anders Persen giftet seg i 1716 med Karen Jakobsdatter, tre barn:
Esten Andersen (1723-1783) bygsla 1/2 spann i Hoøya i 1745, gift i 1746 med Marit Kristensdatter, datter av Kristen Olsen på Uthaug, de fikk sju barn:
Om kjøp og salg av gården Hoøya, se Ørlandsboka, bind III, fra side 8.
Åpningssiden for gården Hoøya
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag