Matrikkelgården Grande, G.nr. 164

Fra et kart, «Plan af Grande Gaard, Opmaalt og Udskiftet Aaret 1796» finner en «landsbyen Grande» tegnet inn, foruten naustene og jordarealet. Det var teigblandingen som ved storskiftet må vike plassen for sammenhengende bruks-størrelser og spredt bosetning. Kartet under er redusert i størrelse og oppløsning, det er orientert med omlag 300 grader oppover kartet.

Navnet Grande kan bety land som er så lavt at det overfløs. Grande var sammen med Beian, Bakken og Flatnes en del av Storfosna-godset som Fru Ingerd byttet til seg på 1530-tallet fra erkebispen. Først på 1800-tallet ble brukerne sjøleiere.

Gårdsfogden på Storfosna laget i 1754 et notat der han klager over at kalver og krøtter går i åker og eng og gjør skade. Han påtaler kjeftbruk og slagsmål og annen uskikkelighet på gården. Det viser at det nok var svært vanskelig å bo så tett og i tillegg bruke jordteigene på omgang.

Prøvematrikkelen i 1723 oppgir at Grande har 15 oppsittere med 15 hester, 60 kyr og 45 småfe. At sjødrift var viktig vitner alle naustene om. Laksevorpa i Lamholmen sysselsatte ikke så mange, men fjorden kunne gi sild og sei og vi får anta at båter fra Grande også var på vårfiske ute i øyene, fra Frøya til Halten.

Opplysninger om Grande finnes i Ørlandsboka, bind I, side 250-365.

Åpningssiden for matrikkelgården Grande
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag

Gården Grande hadde mange beboere da dette kartet ble tegnet. Her ser vi den tette bebyggelsen, plassering av denne husklyngen på et moderne kartet er mer en gjetning enn konstatering av fakta. Dette utsnittet er fra kartet på åpningssiden for Grande. Kartet er fra Ørland kommune

Gården Grande hadde mange naust, vestsiden var lite egnet for lending, derimot ga fjæra mot fjorden, sør for gården, brukbare muligheter for oppsett av båt og her ble derfor naustene bygd og støer ryddet. Kartet er fra Ørland kommune

Matrikkelgården Grande fikk gårdsnummer 64. Gården grenser i nord mot Hårberg og Bakken, mot øst Brekstad og Flatnes, syd sjø og Bakken og i vest mot sjøen, den berømte Grandevika. Kartet er fra Ørland kommune

Et oversiktsfotografi fra Grande. Det er bilde av et gravfølge på vei til kirkegården, og året er 1926. Lengt til venstre nærmest fotografen har vi Engbakken (64/40). Videre ses (bak smia på Engbakken) bebyggelsen på Markagården (64/4). Deretter kommer våningshuset på Markagården (64/9), så Markagården (eller Grande) (64/5). De to hvite bygningene lengst til høyre er Grande skole. Fotografen ser mot nord. Skann: Terje Sørensen

Da Kaare Endresen malte dette bildet i 1932 sto han nederst i Djupdalen og malte Grandevika, vestover. De siste restene av naustet i sentrum ble fjernet en gang på 1990-tallet. Helt til venstre ser vi spissen av Garten, holmen Grandekløholmen og Tjuvholmen bak denne. Fjellet på Storfosna kommer fram i høyre bildekant. I bakgrunnen ser vi fjella i Hemne.Skal vi være pinlig nøyaktig, og det bør vi jo, så sto Endresen her på matrikkelgården Vik, hvor også naustet i forgrunnen sto. Grandekløholmen var over grensa til Grande. Maleriet eies av Anders Wahl

1/1