Synnørfjellet på matrikkelgården  arten i Ørland. Gårdsnummer 61.

Vi må få anmerke at navnet på fjellet Synnørfjellet eller Synnørsfjellet, er feilskrevet på kartet. Navnet kommer av det fjellet som lygger ved den synnste øra, øra lengst sør. Retninger langs kysten ble ofte angitt som å være nord-sør, selv om de kunne være dreid ganske langt ut av denne aksen. Øya Garten ligger tilnærmet øst-vest. Om en sto på fastlandsørland og så grunnøra mellom fastlandet og øya, det som nå er kartfestet til Beisundet, var det naturlig å kalle øra for Synnøra og fjellet i mot for Synnørfjellet. Red.

Merknad fra Terje Sørensen:
Orientering i forhold til Beisundet, det kan ha sammenheng med at det i riktig gammel var seilingsled gjennom sundet. Gerhard Schøning skrev i 1774:
«Vestenfor Bejan ligger den Ø Garten som tilforn er berettet. Imellem den og et høit omtrent i nordvest fra Gartgiverstedet Bejan beliggende Bjerg (Rønsholmen?), er et mådeligt bredt Sund hvilket man tilforn har kundet passere med Jægter og andre større Fartøier, men nu kan det ved Ebben neppe befares med Baad, og når største Fiære indfalde, kan man gaa derover».

Synnørsfjellet
Av Terje Sørensen

I 1891 anbefalte Forsvarskommisjonen bygging av kystfestninger siden man på den tiden hadde forestilling om at stormakter kunne true den voksende norske handelsflåten, samt næringslivet og samferdselen langs kysten. Det førte til at Stortinget i 1895 gav store ekstrabevilgninger til forsvaret, og pengene gikk blant annet til bygging av foreslåtte kystfestninger, deriblant Agdenes festning. Anleggsarbeidet her startet året etter. Det ble bygd tre kystfort (Brettingen, Hysnes og Hambåra), og opprettet tilhørende kystmeldestasjoner og observasjonsposter.

En av vaktstasjonene ble anlagt på Synnørsfjellet. I tillegg ble det etablert signalstasjoner på Smellingen, en liten holme like sør for Garten (og dessuten på Løkhaug og Reisa i Agdenes).

På Tjuvneset på Garten ble senere en av de fem radiostasjoner som sorterte under festningsanlegget reist. Radiostasjonen ble betjent av telegrafist/radiobestyrer Augustin Horni (1887 – 1966) fra Kristiania.
I dag står bare bardunfestene for radiomasta samt rester av fundamentet for radiohuset igjen på Tjuvneset. På stedet kan en også se rester etter installasjoner som tyskerne gjorde da de anla en ubåt-lyttestasjon der under andre verdenskrig.

Under nøytralitetsvakt-ordningen som ble organisert under første verdenskrig, hadde tre mann fra Bakken og Beian turnustjeneste ved stasjonen på Synnørsfjellet. Det var Peder Johansen Bakken (1868 – 1952), Odin Sørensen (1870 – 1940) og Joakim Zeiner (1879 – 1959). Den sistnevnte betjente kyststasjonen også i mellomkrigstiden – helt fram til krigsutbruddet i 1940. Etter andre verdenskrig var Georg Rønsholm (1918 – 1985) vaktmann på Synnørsfjellet en tid.

Under nøytralitetsvakttiden ble observasjonsmeldinger fra Synnørsfjellet sendt som optiske signaler, blant annet ved hjelp av semafor (flaggsignaler). Vakthytta lå helt på toppen av fjellet. Den ble revet da tyskerne overtok vaktanlegget. I dag ses bare rester av husets fundament. (Øverste bilde av bnr.84 på den aktuelle YHL- nett-siden)

Tyskerne oppførte flere brakker på Synnørsfjellet. Disse ble trukket lenger ned i terrenget enn den gamle vakthytta. Dermed ble de bedre kamuflert og tegnet ikke så tydelig silhuett mot himmelen som den gamle. En observasjonskikkert ble montert på toppen. Betongfundamentet for den eksisterer fortsatt.

Siden den tyske vaktstyrken bestod av en gruppe på flere mann med fast stasjonering på Synnørsfjellet, trengtes lokaler til flere formål. En brakke med teglsteinspipe og ildsted tjente visstnok som matlagings- og spiserom. (Så vidt jeg kan se er det bilde nr. 2 i bnr.84-serien). Det fantes også andre brakker, blant dem en forlegningsbrakke (Bilde nr. 4?). Restene (fundamentet) av en tredje brakke som tjente som lager/depot, ligger godt skjult inne i bjørkekrattet som med tiden har vokst opp omkring (Ikke med i bildeserien så vidt jeg kan se.). På kollen sørøst for tomta til den gamle vaktbua finner man fundamentering for enda et lite hus. Det var antakelig her den tyske vaktposten var plassert.

Nødvendig vannforsyning fikk man fra en liten dam nedenfor og øst for de største forlegnings- og spisebrakkene. (Rester av denne «brønnen» finnes fortsatt).

Tyskerne anla også flere trapper langs stien opp til vaktstasjonen. De var bygd av jern (strekkmetall?). Trappene ble fjernet etter krigen da det norske forsvaret igjen overtok det militære området. Isteden ble det bygd betongtrapper. Eivind Grinnen AS hadde entreprisen, og arbeidet med trappene ble for det meste utført av Odd Solem som var ansatt i vedkommende firma fra slutten av 1950-tallet.

I forbindelse med utbyggingen av flyplassen ble det reist en tårnkonstruksjon i treverk (i likhet med det «innflygningstårnet» som fortsatt står på «Buktenhaugen» ved Beian). Tårnet på Synnørsfjellet er borte, men en del av materialene det var bygd av (rundtømmer), ligger ennå igjen på toppen av fjellet. Disse restene ligger innenfor et netting- og piggtrådgjerde som avgrenser et lite militært område. I en senkning i terrenget innenfor det nevnte gjerdet er det bygd et betonghus med funksjon i forbindelse med flytrafikken. En observasjonspost, den også laget av betong, var en tid anbrakt på utsiden av gjerdet og helt ute på stupet ved den bratte fjellskrenten mot sørvest.. Denne betongkonstruksjonen tegnet seg i tydelig silhuett mot himmelen. Den ble tatt ned for noen år siden.

PS!

I disse dager (juni 2007) foregår det visst noe demonterings- eller vedlikeholdarbeid av anlegget på Synnørsfjellet. Har ikke sjekket hva det er som egentlig skjer.

Åpningssiden for matrikkelgården Garten
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag