MENY

Gården Brekstad, under matrikkelgården Brekstad G.nr. 67/1.

Forfatteren av Ørlandsbok, Inge Rian, skriver om eierskap at i matriklen fra 1665 oppgis Brekstads skyld til 4 spann. Av dette lå 2 spann 18 marklag til prestebolet, 1 øre 3 marklag til kirka og 1 øre 3 Marklag til Austrått. Private sjøleierepå Brekstad kom først ca. 1890.

Inge Rian skriver i Ørlandsboka at denne gården ble utlagt som embetsgård for futen i Fosen i 1828. Noen av dem dreiv gården mens andre hadde forpaktere. Det var flere husmenn under gården, disse ble utsolgt etter hvert og da funksjonen som futgård opphørte i 1906 var jordveien nesten halvert. Oversikten over dem som brukte embetsgården er hentet fra Ørlandsbok, bind II side 74.

Ole Jonsen Bye, fut i Fosen 1814-1834, gift 1817 med Anne Kathrine Nannestad på Storfosen, han eide gården Hårberg mellom 1818 og 1836, men bodde før det på hovedgården på Storfosna. Han flyttet til Trondheim som stiftaamtsskriver og var ridder av Wasa-ordenen.
Paul Johan Olsen Muus Wiig var fut i Fosen 1834.1839.
Jakob reinholdtsen Motzfeldt Schive var fut i Fosen 1839-1855.
Johan Hansen Grøn Lund, sokneprest i Ørland mellom 1805 og 1817 og fut i Fosen fra 1856 til 1858.
Jakob Lorentz Bahr Thorsen far fut i Fosen 1858-1870..
Thomas Jørstad var fut i Fosen 1870-1882.
Peder Kristian Andersen Kraby var fut i Fosen 1882-1888.
Gustav Julius Jensen Flor var fut i Fosen 1888-1894.
Peter Carlsen Motzfeldt var fut i Fosen 1894-1906. Han var den siste som hadde denne stillingen.

Futen krevde inn skatter og avgifter til staten og han var påtalemyndighet i kriminalsaker. Sammen med sokneprest og sorenskriver var disse tre den lokale forvaltninga under eneveldet.

Professor Carl Wille Schnitler(1879-1926) skrev i sitt bokverk «Slægten fra 1814» om den gamle presteboligen på Viklem, den som ble erstattet av en ny bolig i 1911:

Den overveiende masse av bevarede embedsgaarder i Trøndelagen er præget av klassicismen – Louis seize eller empire. Blandt disse synes Ørlandets prestegaard, Viklem, mere end almindelig holdningsfuld og tenkt som et avsluttet hele uten det tilfældige og utænkelige, som gjerne præger de trønderske embedsgaarder. Sjelden forekommende er saaledes baade valmtaket og det baand, som løper skillende mellem 1ste og 2den etage og gir bygningen en fast og velbereget virkning.

Arkitekt og kunsthistoriker Halvor Vreim (1894-1966) mente C.W. Schnitlers ord om prestegården på Ørlandet, like treffende kunne ha vært sagt om hovedbygningen på Brekstad-gården. Halvor Vreim skrev:

Den mangler riktignok båndet på midten, men har det samme lave fornemme valmtak og veltrufne proporsjonering. Til dette hus, som er bygget av en fogd, har hørt en anstendig have hvis gamle vekster og trær for det meste er ødelagt av den samme smak som den som preger de fleste nye prestegårde. På Brekstad stod det tidligere en bygning som hadde langsval på hele forsiden. Innenfor svalen var det midt på huset en stor stue og fire mindre rum – to i bredden i hver ende av det. Dette hus står nu nede ved sjøen på Brekstad.

Huset som H. Vreim sier står nede ved sjøen på Brekstad er, våningshuset på Nedre Brekstad (g.nr.67/2). Odd Arne Brekstad har restaurert det, riktignok uten å bygge en slik langsval som huset i sin tid hadde. Han fortjener ros for pietetsfullt utført arbeid.

Det var Cato og Kristianne Arnet fra Nes i Fosna som kjøpte denne eiendommen i 1907. Cato Arnet druknet i 1910 og sønnen Peter Andreas overtok drifta.

Peter Andreas Arnet (1889-?) var gift med Lilly Johanne Meek (1895-?). De fikk seks barn:

Erling Cato f. 18.8.1917, døde 10.6.2006, gift med Hedvik Dokmo f. 24.5.1926 døde 10.11.2007, tannleger på Brekstad.
Hugo f. 8.5.1919 døde 1951
Bergliot f. 18.9.1920.
Liv Rigmor f. 16.6.1922.
Else Louise Meek f. 21.1.1924.
Lilly Kristine f. 18.5.1927.

Peter Arnet dreiv gården sammen med mora og kjøpte gården i 1922. Han sto bak opprettelse av Ørland private middelskole og Ørland folkeakademi. Gården måtte han selge etter gjeldsproblemer etter torvfabrikker. Neste eier ble Peter Gotscke Jenssen fra Bjugn fra 1928. Han var gift med Ellen Martha Hegvik, de fikk åtte barn. Jenssen solgte gården i 1932 til Svein Olav Ulset.

Svein Olav Ulset (1882-1965) var gift med Signe Marie Stabursvik (1883-1940) begge kom fra Straumsnes på Nordmøre. De fikk sju barn:

Erling f. 23.6.1912, neste eier.
Helge f. 11.6.913, gift med Magnhild Sæter f. 1.1.1921 døde 16.11.2016, bosted Bjugn.
Arne f. 9.6.1914 døde 24.11.1914.
Arne f. 7.12.1915 gift med Åse Pedersen, bosted Ringebu.
Inge f. 17.7.1917 døde 12.12.1998, gift med Else Marie Hovde døde 4.7.2001, bosted Brekstad. Han hadde jernvareforretning i enden av Yrjars gate.
Signy Synnøve f. 28.5.1922, døde 1.2.2014, gift med Arvid Øverbyhagen, se b.nr. 35 Ytrebø.
Torny f. 26.8.1924, bosted Hamar, døde 2.5.2019 i Ørland.

Erling Ulset (1912-1980) overtok bruket i 1952. Han var gift med Marta Grønning (1910-1976) fra Vik. De fikk to barn:

Svein Olav f. 18.12.1945, neste eier.
Hans Kristian Grønning f. 4.5.1949.

Svein Olav Ulset overtok gården i 1976, gift 4.1.1980 med Torild Alette Arstad f. 14.1.1956 fra Trondheim. De har to barn:

Hanne f. 16.7.1981.
Marthe f. 15.8.1985.

Hanne Ulset overtok gården i 2017.Torild og Svein Olav Ulset bygde ny bolig på fradelt tomt.

Opplysninger om gården Brekstad finnes i Ørlandsboka, bind II, fra side 74.

Åpningssiden for matrikkelgården Brekstad
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag

Bebyggelse i Ørland

Gården Brekstad, under matrikkelgården Brekstad G.nr. 67/1.