MENY

Matrikkelgården Brekstad G.nr. 167


Terje Sørensen har gjort seg noen tanker omkring Brekstad, før byen ble til:

«De siste årene har vi hørt en god del om kystbyen Brekstad. Det har vært et poeng å få satt byen «på kartet», som det heter. Det får meg til å tenke på hvordan stedet fremstod i gamle dager.

Den første personen vi kan stedfeste til Brekstad het Øystein (eller Esten). Han er nevnt i tiendeskatten 1521 og betalte da 4 skilling i skatt. Dette var lite i forhold til gjennomsnittet for bygda. Det lå over 50 skilling. Det må bety at han ikke var gårdmann , men kanskje husmann eller strandsitter. I skipsskatten av 1558 nevnes imidlertid tre fullgårdsmenn på Brekstad. Det var Guttorm og Nils som hver betalte skatten med 1 daler, og Ole som betalte med ½ daler samt 1 våg fisk. Dette utgjorde i verdi like mye som de to andre betalte. I slutten av århundre hadde Brekstad bare to bruk, og disse var omtrent like store. Brekstad var blitt lensmannsgård på den tiden. Lensmannen het Johannes (Jehans).

I 1701 bodde det tre menn av «ringe Bondehevd» på Brekstad. Det var Esten Jonsen (36), Lars Karlsen (67) og Anders Christophersen (46).
Esten Jonsen var født ca.1665. Han leide 1 spann 1 øre i Brekstad fra år 1700 til ca.1714. Kona hans het trolig Synnøve (Christophersdatter?). Fra et tidligere ekteskap (med Jakob Gabrielsen Røgh?) hadde hun iallfall tre barn:

  1. Gabriel Jakobsen f. ca1678. Han ble gift med Elen Andersdatter Refsnes, f.1681 og var bonde på Selnes i Stjørna i 1701.
  2. Chistopher Jakobsen, f. 1680
  3. Ane Jakobsdatter. I sitt første ekteskap var hun gift med Ole Selven (ca.1678-1722), og som enke gift på nytt i 1723 med Ole Jenssen Espvik.
  4. Det fjerde barnet i familien, Ellen Estensdatter, ble i 1713 gift med Anders Andersen Botngård.

En annen leilending på Brekstad i 1701 het Lars Karlsen. Han var født ca.1635 og kom fra Hitra prestegjeld og leide 1 spann 1 øre i Brekstad fra 1691. Han hadde minst to sønner og en datter:

  1. Hans Larsen, f.ca.1678. Han var leilending på Hov.
  2. Karl Larsen, f. ca. 1685, leilending på Vik fra 1711.
  3. Synnøve var trolig navnet på en datter som er nevnt skoskattelisten av 1711.

Den tredje leilendingen på Brekstad i 1701 het Anders Christophersen. Han var født ca.1655. Han leide den siste tredelen i Brekstad fra ca.1699 til ca. 1720. Han satt i lagretten i 1699. Anders Christophersen var gift tre ganger. Den første kona, som vi ikke kjenner navnet til, var sannssynligvis død før 1712 siden Anders giftet seg igjen dette året. Hans andre kone het Alheit (Alette) Maria Bendiksdatter von Krogh og var født ca. 1672. To barn er kjent:

  1. Birgitte Marta, f. 1712. d.1713
  2. Mette Katrine, f.1714
  3. Dessuten må Anders ha hatt en datter som var født før 1711. Denne datteren er registrert i skoskatten dette året uten at navnet hennes er oppgitt.

Alheid døde i 1716, og Anders giftet seg på nytt i 1718 med Ane Larsdatter. De fikk disse barna:

  1. Christoffer, f.1719, d.1719
  2. Alette Maria, f.1721, d. 1721

Gullbjørg Svendsdatter brukte en part i Brekstad uten å kunne fremvise formell bykselseddel da hun ble innstevnet for retten i sakens anledning i 1714. Gullbjørg Svendsdatter drev også med tobakkshandel.
Dordi Christophersdatter ble anmeldt for leiermål (for å ha fått barn utenfor ekteskap) i 1698. Men hun var så fattig at hun måtte ha hjelp av folk for å holde seg med klær. Derfor slapp hun å betale bøter. I skoskatten 1711 nevnes hun som «Huusqvinde» med en datter.

Brekstad lå rimelig naturlig til for at det her kunne opprettes et gjestgiveri. Det skulle skaffe folk som var på reise, men kanskje ble liggende værfast, nødtørftig losji, mat og drikke. Gjestgiveren hadde kongelig bevilling for virksomheten, og også monopol på f.eks. brennevinssalg. På Brekstad drev klokkeren Johan Arnt Meier (1687-1743) et gjestgiveri rundt 1720. Til dette hadde han to små stuer med kakkelovner nede ved sjøen. Men så fikk enka etter Ørlandspresten Jens Glisborg (1686-1722), Anne Cathrine Wessel Glisborg (1689-17??), eller madam Karen som hun ble kalt, tillatelse til å være gjestgiver i stedet for klokkeren. (Navnene Cathrine og Karen har samme betydning.) En part av Brekstad hadde allerede i lengre tid hatt funksjon som presteenke-sete. Vanligvis var det denne gårdpartens jordvei som gav presteenkene noe å leve av. Peder Blanche, sogneprest i Ørland i årene 1660-1675, skrev i 1665 at enken etter hans salige forgjenger, dvs. Anders Christensen Holm (1576-1660), hadde sitt enkesete på Brekstad. Men det ser ikke ut til av Anne Cathrine Glisborg disponerte jord som inntektsgrunnlag, men at hun i stedet satset på og fikk gjestgiverbevilling. I 1728 anmeldte hun klokkeren fordi han ikke hadde «bort flødt siine huuse af hendis Plats», etter øvrighetens ordre. Madam Karen var fortsatt gjestgiver på Brekstad i 1748.

Etter Anne Cathrine Glisborg ble Elias Simonsen Fæster (ca.1727 – 1798) fra Olden i Åfjordens prestegjeld gjestgiver på Brekstad, og etter ham overtok sønnen Simon Mathias Fæster (1769-1806), først som leilending i 1792 da han fikk bygselbrev på 2 spann og 2 øre fra Ørlandspresten pastor Johan Tobias Hersleb (1729-1794) og videre som gjestgiver i 1798. Christen Dille (1776-1854) som ble gift med Simon Fæsters enke, ble neste gjestgiver. Også han fikk bygselbrev på 2 spann og 2 øre, men fra neste Ørlandsprest Frerik Julius Bech (1758-1822). Det var i 1808. Ifølge tingboka leverte Christen Dille imidlertid fra seg gjestgiverbevillingen i 1813. Dermed opphørte gjestgivervirksomheten på Brekstad for en tid.

Tar vi et tidssprang fremover i tid på ca. 100 år, befinner vi oss på begynnelsen av 1900-tallet.
Rundt 1910 bodde det litt over 80 mennesker på Brekstad. Her snakker vi altså om beboere på det «egentlige» Brekstad (gnr.67). Folk som hadde hus og heim i nærområdet, så som på Hovde, Viklem, Hårberg osv., er ikke inkludert i dette tallet. Over en tredjedel av Brekstad-folket var forresten innflyttere fra andre bygder.
Av bolighusene som eksisterte på Brekstad den gangen, står fremdeles noen få, men ikke flere enn at vi kan telle dem på en hånd.

Brekstad utviklet seg til å bli et sentralt sted i Ørland for handel, kommunikasjon og administrasjon. Tidligere var Beian et knutepunkt, med dampskipanløp, post (fra 1855) og telegraf (fra 1874). Poståpneriet på Brekstad kom i 1883. Meieriet som ble lagt inntil grensa til matrikkelgården Brekstad, ble det største i kommunen og til siste det eneste. Annen industri har kommet til senere. Med rundkjøring kom kravet om status som by i 2005, til tross for manglende trafikklys og høyhus.»

Som stedsnavn har Brekstad etter år 2000 tatt over arealer som ligger både på Hovde, Viklem, Hårberg og Berg. Stedsangivelsen kan synes mer og mer å følge landpostbudets område for 7130 Brekstad, dermed kan vi kanskje om litt risikere å innlemme Flatnes, Grande, Bakken og Beian i stedsnavnet Brekstad foruten Viklem, Hårberg, Vik og Rønne.

Opphavet til navnet Brekstad er usikkert. Det antydes at «brekk» brukes om en bakke mellom ei høgere og ei lågere flate. At det har vært bosetning her fra gammel tid viser utgravingene som ble gjort på Reksterberget og flere andre jordfunn.

Opplysninger om matrikkelgården Brekstad finnes i Ørlandsboka, bind II, fra side 54.


Åpningssiden for matrikkelgården Brekstad
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag