Tomta Aaheim, under matrikkelgården Beian. G.nr. 62/4

Tekst av Terje Sørensen.

Den gamle stuebygningen på eiendommen ble oppført i laftet tømmer på bygslet grunn under Beian,
g.nr.62, b.nr.1, på 1800-tallet. Men tomta ble ikke skyldsatt fra hovedbruket før 10.06.1965.

Den første man vet bodde her, het Hans Olsen Aae. Han var født 29.01.1850 i Hemne. Hans foreldre var Magnhild Hansdatter f. Lian (1815 -) fra Hemne og Ole Olsen Svorkland (1811 -) som opprinnelig kom fra Børsa prestegjeld ifølge opplysninger gitt ved giftermålet til disse to 27.10.1851. Ved FT 1865 var Hans tjenestedreng hos kårfolkene Knut Mikkelsen og Elen Hansdatter på Å (l.nr.159a). Hans Aae ble 20.11.1873 gift med Kirsten Iverdatter Hellem. Hun var født 09.04.1838 på Nes og var datter av Johnetta Jakobsdatter Hellem (ca.1814-) og Iver Nilssen Hellem (1808 -). Ved FT 1865 var Kirsten taus hos Lorents M. Lund på Nordbakken, l.nr.93 (det seinere g.nr.63, b.nr.6) i Ørland. Kirsten var faster til den kjente fiskarlagsformannen og stortingsrepresentanten Anders Nilsen Næsset (1872 – 1949) som gjerne gikk under navnet «Hard-Anders». Han kom fra en plass under Rundbukta, l.nr.140, det seinere g.nr.74, b.nr.4 på Uthaug.

Hans Aae var fisker og deltok bl.a. på Lofotfisket med egen båt, i enkelte sesonger sammen med nevøen til kona, den nevnte Anders N. Næsset (‘n «Hard-Anders»). I 1889 hadde Hans unggutten med seg og drev Lofot- og Finnmarksfiske på en halvfjerming. Det ble hard drift når de drev juksefiske helt ute ved Olan og de fikk «veggvind», dvs. motvind fra Lofotveggen, så de måtte sitte ved årene fra kl. 3 om dagen til kl.11 om kvelden. Det gjorde godt når de kom fram til Mebotn, der de kunne få legge fast i en garnoppstad, så de fikk puste på. Midt i mars tok de dampbåten til Hamningsberg i Finnmark, der Hans Aae hadde en annen båt. Så ble det drift på nytt felt, opptil tre mil til havs. Ofte måtte de krysse en «landstikkar» med opptil fire klør i seglet.

På en av ferdene tilbake fra Lofoten hadde Hans Aae en annen unggutt som hadde tatt hyre på båten hans. Det var den 18 år gamle Odin Peder Berg Sørensen Haukland Voie (1870 – 1940) som seinere giftet seg her slo seg ned på Rønsholmen. Hans Aae lånte ham penger slik at han kunne skaffe seg hus der. (Se under Vargstøa, g.nr.63 , b.nr.40 på Bakken). En gang Hans Aae var ute på «heimsjøen», kullseglet han, men han klarte å klamre seg til båthvelvet. Fra Rønsholmhaugen ble tildragelsen observert av Marine, Odin Sørensens kone. Hun fikk raskt varslet folk som rodde ut og berget karen på båthvelvet.

Kunstmaleren Ole Juul (1852 – 1927) som de 13 siste årene av sitt liv bodde på Ørlandet etter å ha bygd seg hus her (Se Juulsheim .g.nr.63, bnr.15 på Bakken), har brukt lofotbåten til Hans Aae, stua hans og strandområdet like ved som motiv i noen av sine bilder.

Kirsten og Hans Aae hadde ingen barn. Kirsten som var svært tunghørt, var sykelig og sengeliggende de siste 13 årene hun levde, fortelles det. Hun døde 16.05.1925. Hans overlevde henne med åtte år. Han døde 08.05.1933. Begge ble begravet på Viklem kirkegård.

Anekdoter:

«En gang Hans skulle tur til Trondheim for å levere fisk, spurte han sin sengeliggende kone om det var noe hun hadde lyst på, og som han kunne kjøpe til henne i byen. «Kjøp bybolla, Hans!» var svaret. Kirsten betraktet hveteboller bakt i byen som spesielt gode. Ihvertfall var det vanskelig for et landsens bakeri å varte opp med noe tilsvarende. Hans reiste, og kom tilbake til Beian igjen, men uten å ha husket å utføre oppdraget fra kona. Likevel var han ikke rådløs. Det var seint på kvelden, men han kom på at han ville oppsøkte den lokale bakeren for å høre om han kunne hjelpe ham med en pose boller før han gikk hjem. Dette lot seg heldigvis ordne, og glad kunne han omsider overlevere de etterlengtete «bybollene» til Kirsten som straks måtte smake på bakervarene. Og dommen lød slik: «Ja, dette var andre boller, ja, Hans!»

«Han Aae drev iblant med sildegarnfiske. Da hadde han en gang en gutt på 14-15 år, Oskar Sørensen (1898 – 1978), med seg på sjøen.(Se under Solheim, g.nr.63, b.nr.29 på Bakken). Gutten skulle bo i huset hos Hans og kona den tiden dette fisket varte. Han fikk tildelt soverom på loftet. Han gikk til sengs etter en stri tørn på sjøen den første dagen, men før han sovnet, kunne han tydelig høre Kirstens stemme nede fra stua: «Va’ det noka gagn i guten.da, Hans? Vart du hjølpen?» Hans: «Ja,da ,guten gjord’ nøtte fer sæ, han.» Kirsten:» Æ høre’ itj ka du sei.» Hans (høyere): Æ sei at guten va’ døktig, han!» Kirsten: «He?» Hans (enda høyere): «Hysj, æ e’ redd vi vække’ guten hvis vi snakke «høgar» no!»

«Hans Aae kom mange ganger, særlig etter at han var blitt enkemann, på søndagsvisitt til Nordbakken. Han hadde gjerne med seg et knippe fisk til naboene i den anledning. Til gjengjeld bad husbondsfolket ham da stanse så lenge at han kunne få seg et måltid middag mens han var der. Hans takket som regel ja, og mett og dorsk etter et godt måltid tok han seg også tid til en middagslur før han gav seg på hjemvei. Han tok da oftest farvel med denne replikken: «Ja, no e det vel bæst å komma sæ heim og få sæ ein bedre middag!»

I 1933 ble eiendommen kjøpt av Johan Bertram Olsen Bakken. Han var født 29.10.1906 på Ørlandet og var sønn av Ole Olsen Bakken (1876 – 1965) og hustru Henriette Dorthea Henriksdatter f. Støp (1871 – 1929). De var gårdbrukere på Kvitsanden, g.nr.63, b.nr.7 på Bakken (s.d.). Johan Bertram Bakken ble gift med Haldis Josefine Hansdatter Grande, født 18.06.1903 i Ørland. Hennes foreldre var Hans Petter Nilsen Grande (1861 – 1950) og Jonetta Oline Olsdatter f. Einvik (1865 – ). De var gårdbrukere på Vamman, gnr.64, b.nr.30 på Grande.

Johan og Haldis Bakken moderniserte huset en del i 1934. De hadde ingen barn, men i huset bodde gjennom flere år, og inntil hun døde, Johans ugifte faster, Ingeborg Olsdatter Bakken (22.04.1873 – 04.03.1947). Men ved FT 1900 bodde hun enda hjemme hos faren på Kvitsanden, g.nr.63, b.nr.7 (s.d.). Ingeborg var der med og stelte huset for faren som var blitt enkemann i 1889.

Johan Bakken døde samme dag som han hadde vært med og spilt i en fotballkamp for Beian Idrettslag på banen som laget leide på Kvitsanden. Dette var søndag 13.06.1937.

Som enke leide Haldis Bakken ut huset et par somre til den kjente svenske forfatteren Eyvind Johnson (1900 – 1976 ). Han ble bl.a. medlem av Svenska Akademien i 1957 og fikk i 1962 Nordisk Råds litteraturpris, og Nobelprisen i litteratur i 1974 (sammen med Harry Martinson). Den siste delen av den selvbiografiske romanserien «Romanen om Olof», nemlig «Se dig inte om» (1937; i norsk oversettelse:»Se deg ikke tilbake»), arbeidet han med mens han sammen med sin første kone, norskfødte Aase Christoffersen (d.1938) og sønnen Tore, bodde på Beian. Mens huset var utleid, bodde Haldis selv hos sin søster Gudrun og hennes mann Peder A. Solbu (Se under Sjøstrand, g.nr.63, b.nr.32 på Bakken).

Haldis Bakken gikk et sykepleiekurs (samarittkurs) i Kristiansund og fikk seinere arbeid innen helsevesenet i bygda. Hun ble da tilkalt til heimer der det var behov for stell og pleie av syke og gamle. En tid arbeidet hun også som kokke for et arbeidslag som jobbet med kraftlinjeutbyggingen til Bakken, Beian og Garten rundt 1950. Anleggskjøkkenet som var arbeidsplassen hennes, var i leid lokaler på Kvitsanden, g.nr.63, b.nr.7.

Aaheim ble, som nevnt innledningsvis,skyldsatt i 1965. I 1984 ovedrog Haldis Bakken eiendommen til en av sine grandnevøer. Selv flyttet hun inn i kommunal leilighet på Brekstad hvor hun bodde til hun døde 11.09.1989.

Jann A. Olsen var født 01.06.1935 på Ørlandet. Han fikk skjøte på eiendommen 10.12.1984. Jann Olsen var i unge år med Peder A. Solbu (1886 – 1986) på båten «Dag» under snurrevad- og sildegarnsfiske et par sesonger. Så var han gårdsgutt på Nordbakken, g.nr.63, b.nr.6 før han under anleggsperioden på Ørland flystasjon fikk jobb som «flisgutt» der. Seinere tok han militær utdannelse. Jann døde 09.10.2000. Han er begravet på Viklem kirkegård.

Åpningssiden for matrikkelgården Beian
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag

På bildet ser vi huset til Hans Olsen Aa (u0022Aaheimu0022, 62/4) nærmest, og u0022Lusinastuau0022 bak og litt til høyre for dette. Bak u0022Lusinastuau0022 ligger naustet som tilhørte Nerbakken, men som også Storteigen (Langøra) hadde bruksrett til. u0022Lusinastuau0022 ble etter at siste beboer døde, kjøpt av eieren av Flatbakken 63/2, flyttet og oppsatt på tunet der for å brukes som eldhus. I bakgrunnen på bildet ses bebyggelsen på Flatbakken, bnr.2 til venstre og den tilsvarende på bnr. 1 til høyre. Bildet er tatt fra sørøst og vi ser fjæra ligger like ved husa. Foto eies av Terje Sørensen

Bruksnummer 4 på Beian, sett fra sørøst. Foto: Ivar Hopen – 2007

Haldis Josefine Hansdatter Grande, gift Bakken (1903-1989). Skann: Terje Sørensen.

Johan Bertram Olsen Bakken (1906-1937), ektemannen til Haldis. Han var opprinnelig fra Kvitsanden (63/7). Skann: Terje Sørensen.

1/1