Gården Beian (Beigården) under matrikkelgården Beian. G.nr. 62/1 Nå tomt 62/11.
Beian som et gammelt handelssted med sentralfunksjoner som havn, post og telegraf, foruten med funksjon som gjestgiveri, er knyttet opp til denne gården.
Selve gårdsbruket var begrenset til 10-12 da dyrket jord. I tillegg var det utmark på holmene som kunne nyttes til beite. Gårdsbruket fikk på 1870-tallet samme eier som Nerbakken, gnr. 63, bnr.3, og de to brukene ble etter den tid drevet som én jordbruksenhet, noe som fortsatt er tilfelle.
Alle de gamle husa på gården Beian, eller Beigården, som den kalles, er revet. Bare telegrafbygningen, senere våningshuset, står tilbake. Det har fått egen tomt med bruksnummer 11. Klikk de gamle bildene av Beigården for forklarende tekst om bygningene.
Eiere av handelsstedet Beian fra 1828 til 1932. Av Terje Sørensen
Knut Henrik Eilersen Holtermann (1786 – 04.07.1857). Han fikk 01.01.1828 skjøte på Storfosna gods og strandstedet Beian hvor det ble drevet gjestgiveri. På Beian fikk han bevilling til å åpne såkalt «bondehandel».
Johan Christian Johansen Ræder (20.02.1792 – 13.07.1857). Han bestyrte først handelsstedet for Knut Henrik Holtermann inntil han selv overtok som eier og fikk skjøte på Beian 28.08.1847. Han ble også den første dampskipsekspeditøren og poståpneren på stedet.
Knud Henrik Cortsen Holtermann (04.10.1833 – 1911). Han fikk skjøte på handelsstedet 19.03.1860, men solgte stedet og reiste derfra til Trondheim i 1866, senere til Kristiania.
Lorentz Didrich Muus (1809 – 18.01.1887). Han var landhandler på Sundfer ved Straumen i Inderøy og fikk 19.04.1866 skjøte på handelsstedet Beian som ble bestyrt av hans sønn, Nikolai Lorentzsen Muus (1838 – 1873) som døde i tæring etter få år.
Ole Sivertsen Rise (06.07.1838 – 1909). Han fikk skjøte på Beian 11.07.1876, men drev selv aldri handelsstedet. Det var Johan Edvard J. Iversen (1849 – 1890) som i 1873 fikk handelsbrev på gården og fra 1875 var sammen med sin bror Julius August J. Iversen (14.08.1853 – 1923) om driften av forretningen.
Brødrene Iversen ( Se ovenfor!). Johan og Julius Iversen fikk skjøte Beian 25.09.1878 da Ole S. Rise solgte handelsstedet til dem. Forretningen gikk imidlertid konkurs året etter. Julius Iversen inngikk kompaniskap med neste eier mens Johan Iversen reiste fra bygda.
Christian Edward Johansen Frost (14.01.1832 – 15.01.1893). Han kjøpte Beian i 1879 og fikk landhandlerbevilling på stedet 14.06.1880. I bevillingen er hans kompanjong Julius Iversen oppgitt som «bemyndiget». Chr. Frost hadde nemlig selv ingen erfaring fra handelsdrift, men hadde vært sjømann. Firmaet fikk navnet Chr. Frost & Co. Et innrisset årstall (188?) i en bjelke på loftet i butikkbygningen, kan indikere at huset et satt opp i Chr. Frosts tid, men bygningen er trolig flyttet hit fra et annet sted.
Jonas Paulsen Segtnan (1854 – 05.11.1924). Han var Christian Frosts svigersønn. Det samme var telegrafbestyreren på Beian, Henrik Ludvig Dahl. Disse to overtok hver sin en halvdel i Beian (og Nerbakken) i 1894. Jonas Segtnan kjøpte ut sin svoger og ble eneeier i 1896. Han drev forretningen Chr. Frost & Co. til firmaet ble avviklet i 1899 – 1900. Ved folketellingen i 1900 er Jonas Segtnan oppført som dampskipsekspeditør, poståpner og gårdbruker, men ikke som handelsmann lenger. Han leide ut butikklokalene til den neste som startet handelsforretning der. Det var Mikal Olaussen Tyskø (21.08.1872 – 25.07.1946) som åpnet ny forretningsdrift. Men det var hans søster, Hanna Margretehe Olausdatter Tyskø (1869 – 1965) som egentlig ble tildelt handelsbevillingen. Det skjedde 24.04.1899. Hun giftet seg i 1901 med Ove Kristian Meier Valset (1869 – 1955) fra Agdenes, og i praksis var det broren som kom til å drive forretningen, men han flyttet snart til Brekstad hvor han kjøpte et gårdsbruk og åpnet forretningen M. Tyskø & Co..
Lars Andreas Anbjørnsen Dahl (13.01.1857 – 30.04.1920). Han kjøpte Beian (og Nerbakken) da Jonas Segtnan solgte eiendommene på auksjon i 1901. Han hadde tidligere drevet handelsbutikk på Bakken, men flyttet nå forretningen til Beian. L.A. Dahl overtok også som dampskipsekspeditør, poståpner og skyss-skaffer etter forrige eier. Beian og Nerbakken ble overført til hans arvinger (hans barn) i 1910, d.v.s. til Bjarne Augustin Dahl (18.09.1890 – 11.07.1956), Harald Arthur Dahl (04.12.1891 – 27.12.1973), Aasta Dahl Norset (23.05.1893 – 31.03.1965) og Lilly Marie Dahl Holden (26.05.1901 – ). Lars A. Dahl drev fortsatt forretningen på Beian helt til han døde i 1920. Da solgte de fire arvingene eiendommene på auksjon.
Johan Henrik Johansen Solbue (14.03.1873 – 14.11.1933). Han kjøpte Beian og Nerbakken på auksjon i 1920. Han åpnet handelsforretning i de ledige butikklokalene der. Fra før var han gårdbruker på Bakken, der han også hadde vært handelsbestyrer ved Grande handelsforening som ble startet i 1901. Johan Henrik Solbue var eier av Beian og drev handelsvirksomhet her inntil forretningen gikk konkurs i 1932. Da ble hans eiendommer solgt på tvangsauksjon til Ørland Sparebank. Banken solgte to eiendommer, Nerbakken og Beian, videre til
Johan O. Pedersen (02.07.1898 – 26.09.1957) fra Heim, nå Snillfjord. Skjøtet er datert 30.05.1932. Johan Pedersen startet ingen ny handelsforretning i huset hvor butikklokalene var. Johan Henrik Solbue forsatte derimot som poståpner og dampskipsekspeditør enda en stund. Han hadde kontor i butikkbygningen inntil året etter da den nye eieren overtok begge funksjonene og flyttet kontoret til det østre våningshuset på Beian («Beian stasjon»). Den gamle butikkbygningen ble nå utleid til andre formål.
De nevnte gårdeiere og handelsmenn er nærmere beskrevet, bl.a. med familieoppsett under Beian, g.nr.62, b.nr.1 i Ørlandsboka, bind I, fra side 209. Det vises spesielt til kapitlet «Beian som handelssted».
Bruksnummer 11 på Beian, sett fra sørvest. Dette var tidligere telegrafbygningen på Beigården, 62/1. Foto: Ivar Hopen – 2007
På et flyfoto fra 1961 skimtes i et hjørne Beigården. Vi ser telegrafbygningen som i dag står på tomt nummer 11 og østre del av fjøset. Foto: Fjellanger Widerøe – 1961
Beigården sees bak to hus i forgrunnen, u0022Bugtenstuau0022 under gnr.63, bnr.3 og u0022Heggestuau0022 også under gnr.63, bnr.3. Fra venstre: 1. Telegrafbygningen som i dag restaurert som bolighus på tomt nummer 11. 2. Det eldste våningshuset på Beigården, i dag revet. 3. Butikken, i 2007 utskilt som boligeiendom med tomt nummer 5. 4.Stabburet. 5. Borgstue og lengst til høyre 6. Brygge- og lagerhus, revet rundt 1930. Se festetomt nummer 1-3. Bak noen av de nevnte husene ses taket av 7.Låve- og fjøsbygningen. Foto eies av Terje Sørensen
På bildet kjenner vi igjen u0022Bugtenstuau0022 forrest til venstre. Bak den ligger Beian Meieris bygninger. Videre har vi i bakgrunnen bebyggelsen på Nerbakken, bakeriet (bnr.5) og naustet som tilhørte Nerbakken. Bak dette naustet skimtes også Flatbakken-naustene på Nauthaugen. Til høyre på bildet ligger bygningene på Beigården: telegrafstasjonen, det gamle våningshuset og butikken. Foran den sistnevnte ses gavlen av Heggestua. Ellers er det en del folk med hest og vogn med på bildet. De er kanskje kommet for å levere melk på meieriet og handle i butikken. Det flagges på Beigården, så bildet er nok tatt en dag man markerte en spesiell begivenhet. Foto eies av Terje Sørensen
Låve- og fjøsbygningen på Beigården. Foto eies av Terje Sørensen
Etter orkanen 1. januar 1992 ble fjøset revet. Veggen var laget av kubbtømmer, tettet med leire og kalk. Dette er veggen, sett fra utsiden. Foto: Svein Torp – 1992
Veggen sett fra innsiden. Den var laget av kubbtømmer, tettet med leire og kalk. Foto: Svein Torp – 1992
Veggen sett fra innsiden. Den var laget av kubbtømmer, tettet med leire og kalk. Foto: Svein Torp – 1992
Johan O. Pedersen (1898-1957). Fotografiet var utlånt av Unni Torp Steen og formidlet via Terje Sørensen
Dassbenken fra den gamle gården er bevart. Foto: Ivar Hopen – 2007
Fireseteren var atskilt fra toseteren med en skillevegg. Foto: Svein Torp – 1992
Fireseteren var atskilt fra toseteren med en skillevegg. Foto: Svein Torp – 1992