Matrikkelgården Beian som jordbruksenhet, er knyttet til matrikkelgården Bakken, nabogården i nord. Da gjenstår Beian som et gammelt handelssted med sentralfunksjoner som havn, post og telegraf. Like så viktig var stedets funksjon som gjestgiveri. På Beian var det ei god naturlig havn, og her var korteste veien over fjorden.
Vi henter flere opplysninger om Beian fra Ørlandsboka, og forteller at Beian er nevnt i skrift så tidlig som i 1661. Landkommisjonens jordebok forteller da at Beian skylder to våger fisk (som tilsvarer ett spann) og har to oppsittere.
Navnegranskeren Oluf Rygh mener at navnet Beian muligens kommer fra det å bøye av – at en måtte segle rundt Ørland både når en kom nordfra og når de kom ut Byfjorden. Ove Bjelke bruker navnet Bøyen, forøvrig ei navneform Rygh ikke har med.
Dette er matrikkelgården Beian, sett fra Synnørfjellet på Garten. Nyhavna på Beien ligger i forgrunnen. Før denne ble bygd ble dampskipene ekspedert med småbåter fra land. De rodde ut fra fjæra mellom de to haugene til høyre, Buktenhaugen, nærmest og Beihaugen. Foto: Ivar Hopen – 2007
Dette er strandsittere på Beian, sett fra Beihaugen. På bildet ses lengst til venstre litt av et uthus som sto sammen med bygningen på tomta som i 1900 ble skyldsatt som u0022Solgløttu0022, 62/2. Til høyre for dette huset ligger ei stue som ble bygd i 1912. Tomta huset står på, ble skyldsatt i 1969 som u0022Sjølystu0022, 62/6. I neste hus bodde Hans og Kirsten Aa. Hustomta her ble skyldsatt som u0022Aaheimu0022, 62/4, men ikke før i 1965. Huset med påbygg, like ved stranda til høyre for bolighuset på u0022Sjølystu0022, hadde flere funksjoner: Ved-og torvbu, hønsehus, egnerbu, naust o.a. Da bildet ble tatt, var u0022Lusinastuau0022, som i sin tid stod bortenfor huset til Hans Aa (u0022Aaheimu0022), flyttet fra tomta den hadde stått på. Over veien er fra venstre bakeriet, 63/5, villaen u0022Vu0026arin;rtunu0022, 63/44 og 63/54 som da var våningshuset på Nerbakken, 63/3. I bakgrunnen til høyre ser vi Flatbakkengårdene. Foto: Muligens Ottar Solbue – ca. 1940
Bildet må være tatt etter skuronna, for vi ser at kornbanda er kommet på staur. Foto: Muligens Ottar Solbue – ca. 1940
I bakgrunnen på bildet ses Rønsholmen. På Rønsholmskjæret hvor Peder Johansen Bakken (1868 – 1952) på Flatbakken 63/2 var grunneier, står et naust som tilhørte ham. Foto eies av Terje Sørensen
Dette er havna på Beian, etter at kai og pakkhus er bygd og rutebåten kan legge til. Fotoet er tatt fra Bugtenhaugen. Foto eies av Terje Sørensen
Dette er et flyfoto som ble solgt som prospektkort. Firmaet Telemark Flyselskap A/S har tatt bildet en gang sent på 1950-tallet eller tidlig på 1960-tallet. Det viser Beian ned til venstre og Bakken til høyre. I sentrum ser vi øya Garten og i det fjerne Trondheimsleia vestover, med Leksa i midten. Foto eies av Anders Wahl
Matrikkelgården Beian, g.nr. 62, har i folks bevisthet en større utbredelse enn det som dette kartet viser. Postkontoret Beians ansvarsområde ligger nok til grunn for dette mistaket. Gården grenser mot Bakken og mot havet. Kartet er fra Ørland kommune
Dette er fjæra mellom de to haugene, Buktenhaugen og Beihaugen med et sjøhus som står til nedfalls. Foto: Ivar Hopen – 2007
Dette er fjæra mellom de to haugene, Buktenhaugen og Beihaugen. Foto: Ivar Hopen – 2007
Dette er fjæra mellom de to haugene, Buktenhaugen og Beihaugen. Legg merke til den fine muren som er lagt opp. Foto: Ivar Hopen – 2007
Dette er fjæra mellom de to haugene, Buktenhaugen og Beihaugen. Det er langgrunt, som en ser ved fjære sjø. Herfra ble dampskipene ekspedert med småbåter fra land. Foto: Ivar Hopen – 2007
1/1
Det eneste gårdsbruket som benytter jord på Beian, gårdsnummer 62 bruksnummer 1, eier også jorda på Nerbakken, gårdsnummer 63 bruksnummer 3, Nerbakken er plassert under matrikkelgården Bakken. Villaer og andre bygninger i Beian er ført opp i menyen til venstre. Det samme blir de bygningene som står på Nerbakkens grunn og derfor har gårdsnummer 63, men som i dagligtale omtales som å være i Beian.
At Beian utviklet seg til et kommunikasjonssenter for Ørland, skyldes først og fremst havneforholdene. Over alt var det lange fjæreområder som gjorde lending vanskelig. Rutebåtene langs kysten kunne ikke vente på flo sjø og i Beian var det kortere fjære og to knauser til ly, og dermed valgt til anløpssted for Ørland. At Beian også lå midt i leia var heller ingen ulempe.
Terje Sørensen supplerer med disse opplysningene: På 1880-tallet ble det bygd ny havn ved Beian. Havneområdet ble da flyttet fra bukta like sør for Beigården til Beisundet som ble oppmudret. Til beskyttelse mot sterk østavind («landvind») ble det anlagt molo ut fra Beiskjæret. Moloen sto ferdig i 1888, og dampskipsanløpene ble nå lagt hit. Ved enden av moloen ble det i 1909 bygd pælekai der skipene kunne legge til, og ekspederingen av dem kunne dermed skje fra land, mot tidligere fra særskilte ekspederingsbåter. Til oppbevaring av gods som skulle avleveres og mottas, ble det reist et pakkhus på Beiskjæret. Det ble bygd i 1909. Klikk blidene for flere opplysninger. Les en fyldigere artikkel om denne havna, skrevet av Terje Sørensen.
Opplysninger om matrikkelgården Beian finnes i Ørlandsboka, bind I, fra side 209.
B.nr 1 (byksel 2/3/4)
Staten leier også grunn på Beian. Foto: Ivar Hopen – 2007
Dette er et feriehus i fjæra på Beian, på festetomt nummer 3 på bruksnummer 1.
Huset ble satt opp av Peder Grande (1906 – 1964) som brukte det til lokale for fiskematproduksjon på 1940-og 1950-tallet. Han bodde like ved, nemlig i huset på tomta som senere ble skyldsatt fra hovedbruket som gnr.62, bnr.5, «Fjordglimt».
Peders sønn, Sigurd Grande (1943 – 1995), som var bosatt i Østfold, overtok huset hvor fiskematproduksjonen hadde foregått og ominnredet det til feriebolig. Fra 1968 er Indianna Grande eier. Foto: Ivar Hopen – 2007
Dette er ei hytte på Nauthaugen på Beian. Foto: Ivar Hopen – 2007
1/1
Øvrige g.nr. uten undersider
Dette er et sjøhus i fjæra på Beian, på gårdsnummer 63-22. Foto: Ivar Hopen – 2007
Dette er en utleiebrygge på moloen på Beian. Foto: Ivar Hopen – 2007
Dette er et sjøhus på moloen på Beian. Foto: Ivar Hopen – 2007
Dette er et sjøhus på moloen på Beian. Foto: Ivar Hopen – 2007
Dette er en utleiebrygge ytterst på moloen på Beian. Foto: Ivar Hopen – 2007
Gårdsnummer 63-32 på «Beian», sett fra vest. Foto: Ivar Hopen – 2007
Gårdsnummer 63-31 på «Beian», sett fra nord. Foto: Ivar Hopen – 2007
Gårdsnummer 63-22 på «Beian», sett fra sørøst. Stua ble bygd i 1949 av Knut Hegge sen. f. 9.12.1889, gift 1919 med Jakobia Eidsaunet f. 24.2.1894, tre barn: Tordis f. 3.7.1920. Knut f. 18.12.1921, neste eier. Petter f. 9.1.1923.
Knut Hegge jr. ble neste eier, gift med Ingrid Johanne Ugedal f. 14.10.1926 i Jøssund, døde 17.4.2021, to barn:
Inger-Karin f. 4.5.1948, partner Torstein.
Tore f. 30.8.1951, partner Samran.
Foto: Ivar Hopen – 2007
Gårdsnummer 63-5 på «Beian», sett fra sør. Dette var bakeriet på på Beian. Foto: Ivar Hopen – 2007
Bruksnummer 11 på Beian, sett fra sørvest. Dette var tidligere telegrafbygningen på Beigården, 62/1. Foto: Ivar Hopen – 2007