MENY

Matrikkelgården Beian, G.nr. 162.

Kart Beian

 


Matrikkelgården Beian som jordbruksenhet, er knyttet til matrikkelgården Bakken, nabogården i nord. Da gjenstår Beian som et gammelt handelssted med sentralfunksjoner som havn, post og telegraf. Like så viktig var stedets funksjon som gjestgiveri. På Beian var det ei god naturlig havn, og her var korteste veien over fjorden.

Vi henter flere opplysninger om Beian fra Ørlandsboka, og forteller at Beian er nevnt i skrift så tidlig som i 1661. Landkommisjonens jordebok forteller da at Beian skylder to våger fisk (som tilsvarer ett spann) og har to oppsittere.

Navnegranskeren Oluf Rygh mener at navnet Beian muligens kommer fra det å bøye av – at en måtte segle rundt Ørland både når en kom nordfra og når de kom ut Byfjorden. Ove Bjelke bruker navnet Bøyen, forøvrig ei navneform Rygh ikke har med.

Det eneste gårdsbruket som benytter jord på Beian, gårdsnummer 62 bruksnummer 1, eier også jorda på Nerbakken, gårdsnummer 63 bruksnummer 3, Nerbakken er plassert under matrikkelgården Bakken. Villaer og andre bygninger i Beian er ført opp i menyen til venstre. Det samme blir de bygningene som står på Nerbakkens grunn og derfor har gårdsnummer 63, men som i dagligtale omtales som å være i Beian.

At Beian utviklet seg til et kommunikasjonssenter for Ørland, skyldes først og fremst havneforholdene. Over alt var det lange fjæreområder som gjorde lending vanskelig. Rutebåtene langs kysten kunne ikke vente på flo sjø og i Beian var det kortere fjære og to knauser til ly, og dermed valgt til anløpssted for Ørland. At Beian også lå midt i leia var heller ingen ulempe.

Terje Sørensen supplerer med disse opplysningene: På 1880-tallet ble det bygd ny havn ved Beian. Havneområdet ble da flyttet fra bukta like sør for Beigården til Beisundet som ble oppmudret. Til beskyttelse mot sterk østavind («landvind») ble det anlagt molo ut fra Beiskjæret. Moloen sto ferdig i 1888, og dampskipsanløpene ble nå lagt hit. Ved enden av moloen ble det i 1909 bygd pælekai der skipene kunne legge til, og ekspederingen av dem kunne dermed skje fra land, mot tidligere fra særskilte ekspederingsbåter. Til oppbevaring av gods som skulle avleveres og mottas, ble det reist et pakkhus på Beiskjæret. Det ble bygd i 1909. Klikk blidene for flere opplysninger. Les en fyldigere artikkel om denne havna, skrevet av Terje Sørensen.

Opplysninger om matrikkelgården Beian finnes i Ørlandsboka, bind I, fra side 209.

B.nr 1 (byksel 2/3/4)

Øvrige g.nr. uten undersider