MENY

Bruksnummer 163/79 under matrikkelgården Bakken

kart av bygningene

 


Tekst av Terje Sørensen

Eiendommen ble skyldsatt fra Flatbakken, b.nr.2, den 6.5.1974, men husene var oppført på bygslet grunn ihvertfall så tidlig som ca. 1880, kanskje enda tidligere. Stuebygningen har vært ombygd flere ganger, bl.a. i 1924 av daværende eier. Hvorvidt stua opprinnelig har vært flyttet hit annen steds fra, slik tilfelle ofte var med hus fra samme periode, har det ikke vært mulig å fastslå.

Ved folketellingen i 1875 var Kristian Paul Pedersen Bakken registrert som strandsitter under Flatbakken (l.nr.91), b.nr.2. Om det var strandsitterstua det her skrives om han hadde som bolig, er uvisst, men mest sannsynlig. Han var født 4.10.1838 som sønn av gårdbruker og skipper Peder Jonsen Bakken (1808-1860) og hustru Olava Kristoffersdatter f. Ramsvik (1809-1884) på Flatbakken , l.nr.91b (senere b.nr.2). I 1875 ble han gift med Inger Kristine Pettersdatter Damskardet, opprinnelig fra Storfosna, men senere bosatt på Garten. Hun var født 20.9.1850 som datter av Peder Andreas Larsen (1822-1906) og Olava Arntsdatter (1819-1863) som flyttet fra Storfosna til Garten. Kristian Paul Bakken var ved folketellingen i 1875 registrert som sjømann. Han og Inger Kristine hadde tre døtre og en sønn:

  1. Pauline Kristine , f.15.7.1876, døde 9.12.1901; 1901 gift med Ove Martin Johansen Grande (1875-1946) i hans første ekteskap.
  2. Paul Kristian Bakken, f. 14.2.1879. I 1900 var han fyrbøter på «Minerva», et skip som gikk i utenriksfart.
  3. Olava, f.15.5.1883. I 1910 var hun tjenestepike hos bryggerieier H. Jenssen i Krambugt. 1, Trondhjem.
  4. Olise Karoline, f. 11.10.1889 i Ørland. I 1900 var hun fosterbarn på på Grøttan, g.nr.80, b.nr.3, Opphaug. I 1910 var hun tjeneste jente sammesteds.

Familien flyttet fra strandsitterstua og fikk husvære på Nerbakken, b.nr.3. Dette bruket var eid av handelsmannen i Beian og brukt som utleiegård rundt 1900. Kristian Paul Bakken druknet etter kullsegling ved Vorpholmen utenfor Beian søndag formiddag 6.5.1893. Unggutten Anders Arntsen Bakken (1877-1893), som var hans nabo, druknet samtidig. Som enke flyttet Inger Kristine til Flatbakken, b.nr.1, der hun fikk tjeneste hos enkemannen Eilert Eliassen Bakken (1843-1903). De to yngste barna ble satt bort i fosterhjem. Inger Kristine levde enda i 1910 og var da bosatt på Nerbakken, b.nr.3.

Den første som man med full sikkerhet vet bodde i huset før eiendommen ble skyldsatt, var Karl Johan Augustsen Strand. Han var født i Trondhjem 15.02.1850 som sønn av fiskeren August Knudsen Strand (1820- ) og hans kone Ingeborg Anna Olsdatter. De holdt til på Bakkestranda i Bakke sogn. Karl Johan Strand var gift med Julie Sofie Johannesdatter Sæther, f. 16.4.1852. Hun var datter av ungkar og dagarvbeide/jektemann Johannes Sæther (1822-) , opprinnelig fra Aasen prestegjeld i Nordre Trondhjems amt og pike Johanna Olsdatter Ellevsdatter Kleve (1826-) fra Trondhjem. Disse to ble senere gift og bodde i «Ihlens øvre Gade, vestre Side». Karl Johan Strand kom som såkalt «byfisker» til Ørlandet på 1880-tallet og slo seg ned som i «Strandstua». Dette navnet var brukt om huset etter at han kom dit. Huset stod som nevnt på bygslet grunn under Flatbakken, bnr.2.

Trondheims kjente industribyggeren Dyre Halse (1854-1934) som også hadde vært skipper, og i unge år styrmann på DS «Statsraad Riddervold», har i sine «Livserindringer» skrevet:

«Farvannet rundt Beian var svært fiskerikt. Flere av Trondhjems byfiskere fant å nyttiggjøre sig «Statsraad Riddervold»’s regelmessige og presise anløp av stedet og la sin virksomhet dit ut.

Det var gamle Strand med sine to sønner Oluf og Karl, Chr. Ytterdahl m.fl. som så å si tok fast bopel på Garten og Beian hvor de sendte sin ferske fisk med «Statsraad Riddervold» til byen. Der tok deres koner imot, solgte fangsten fra Ravnklobakken og sendte proviant m.m. regelmessig tilbake i tomkassene til sine menn. Systemet virket svært godt, og Trondhjem blev tilgodesett med fersk fisk, mens fiskerne fikk bedre kår.

Jeg nevner disse fiskerne og deres koner: Linda Strand, Julie Strand, Marja Ytterdahl, Hanna Herstad, Lina Pettersen m.fl. som så langt jeg vet var de første som hadde fast plass på Ravnklobakken hvor de vinter efter vinter stod og frøs i kampen for tilværelsen. Jeg mener at deres navn ikke må glemmes når Trondhjems ferskfisktilførsels historie en gang skal skrives. De var med rette blant pionerene. «Statsraad Riddervold» må selvfølgelig også ha sin plass.»

Karl og Julie Strand hadde en sønn da de kom til Ørlandet. Her fikk de en sønn til og dessuten to døtre. Familien i «Strandstua» hadde altså fire barn i alt:

  1. Alfred, f.19.8.1885 i Trondhjem. Han var barbersvenn i 1910.
  2. Konrad Julius, f.16.8.1887. Han emigrerte i 1904 (17 år gammel) til USA.
  3. Inga Johanna (22.1.1890 -). Hun var i 1916 spisesaljomfru og bodde i Taraldsgårdsveita 8 sammen med moren som da var enke. I 1928 var hun kjøkkenpike og bodde i Brattørgt.1 i Trondheim.
  4. Emma Kristine (09.1.1893 -). Hun bodde i 1918 i Taraldsgårdsveita 8 i Trondheim.

Familien flyttet fra Rønsholmen til Trondhjem kort etter århundreskiftet. I 1904-05 bodde Karl Strand som fisker i Kongens gt.61, men i 1910 i Strandveien 25b. Etter at Julie Strand ble enke, noe hun er registrert som i 1916, flyttet hun til Taraldsgårdsveita 8. Hun drev som fiskehandlerske, iallfall frem til 1928.

Neste beboer i «Strandstua» var Peder Pedersen Bakken. Han var født 04.06.1848 som sønn av Peder Pedersen Uthaug >Bakken (1819 – 1896) og Ane Sofie Andreasdatter f. Bakken (1819 – 1903) som var brukere på Langøra (skyldsatt som Storteigen, l.nr.92b i 1854). Peder Pedersen ble 27.5.1880 gift med Lovise Andreasdatter Vik, født 09.02.1953 som datter av Andreas Pedersen Vik (ca.1810 – 1891) og hans kone Lovise Iversdatter f. Hovde (1808 – 1897). De var husmannsfolk under Øveraunet (l.nr.126b, senere g.nr.70, b.nr.8) på Vik. Peder Pedersen overtok gårdsbruket «Langøra» (Storteigen, b.nr.4) etter faren i 1895, men da bruket ble solgt i 1904, flyttet han med familien til Rønsholmen der han slo seg ned som fisker og ble boende i «Strandstua». Etter at han og kona kom dit, hadde de en fosterdatter, Laura Antonie Sten, f. 30.3.1908 i Ørland, boende hos seg. Av Peders og Lovises egne tre barn, døde de to eldste i spedbarnsalderen, mens den yngste datteren nådde voksen alder. Barna var:

  1. Ane Sofie, f.17.9.1881, døde 22.11.1882.
  2. Peder, f.19.3.1893, døde 2.12.1884.
  3. Petra Lovise, f.25.8.1889, døde17.11.1918 i spanskesyken.

Lovise Andreasdatter døde av hjerteslag 10.7.1919. Etter hennes død, bodde Peder Peder en tid som enkemann alene i huset . Han ble syk og pleietrengende, og det ble holdt auksjon i «Strandstua» over eiendelene hans, så han kunne få betalt for pleie og omsorg hos noen som kunne gi ham det. Da den siste gjenstanden, vedøksa hans , kom under hammeren, gikk han med tårer i øynene frem til auksjonarius og sa: «Nei, nei, la meg få beholde øksa mi!» Han kom etter auksjonen i huset til Ole Thomassen Flatnes (1851 – 1941) og hans andre kone, sykepleiersken Gunnhild f. Leraand (1970-1952), på Flatneset. Der bodde han den siste tiden. Han døde 3.11.1923 av tuberkulose.

Mellom 1920 og 1923 var Sverre O. Sørensen, født 16.11.1895 som sønn av Odin og Marine Sørensen i «Holtestua» (s.d.), leieboer i «Strandstua». Han ble gift 1920 med Ragna Elisabeth Johansdatter Grande, født 11.6.1900 som datter av Johan Eliassen Grande (1878 – 1963) og Ana Jørgine Edvardsdatter f. Rønne (1875 – 1924) . Hennes foreldre bodde i en strandsitterstue ved Nauthaugen på Bakken. Sverre og Ragna satte i 1923 opp sitt eget hus like øst for «Strandstua» og flyttet dit. Se nærmere under Heimly, b.nr.30.

«Strandstua» ble i 1924 kjøpt av Kristiane Margrethe Antonsdatter Grande (f. Hvitsand). Hun var født 4.4.1869 som datter av Anton Kristian Pedersen Hvitsand (1841 – 1919) og Anna Fredrikke Johansdatter f. Grøtan (1842-1917), eiere og brukere av Rædergården (g.nr.64, b.nr.3) på Grande. Kristiane var enke etter Johan Arnt Edvardsen Grande som var født 13.1.1864. Han var sønn av ungkar Edvard Eriksen Veblungsnes og pike Oline Marie Olsdatter Ramsvik, g. Brun (1834 – 190?), og oppfostret på Grande. Johan Arnt Grande fikk 31.12.1898 bevilling til å drive landhandel på gårdsbruket Nes, g.nr.10, b.nr.12, der familien bodde på den tiden. Bevillingen ble oppsagt 14.7.1903 og gikk samtidig over til Kristiane som fortsatte driften. Landhandelen på Nes hadde førøvrig vært drevet av Iver Brun mellom 1873 og 1998. Han var gift med Kristianes svigermor. Johan Arnt Grande utvandret til Amerika i 1907. Der omkom han ved en drukningsulykke 19.7.1917. Kristiane Grande fortsatte å bo på Nes noen år også etter at mannen omkom. Som enslig forsørger var hun ofte med på onnearbeid på gårdene og deltok i sesongarbeid på klippfiskbergene på stedet. De eldste barna var også etter hvert med på å forsørge familien. Kristiane og Johan Arnt Grande hadde fire sønner og tre døtre.:

  1. Ida Oline, f. 26.9.1895, døde 15.06.1961. Hun ble gift med Wilhelm Henriksen (1893 -1974 ), som var ansatt i postverket i Trondheim. De bodde i byen. Ingen barn.
  2. Anton Kristian f.23.7.1897, døde 01.07.1960. Hal var fiskehandler og ble gift med Johanna Audunsdatter Solbue (1901 – 1987). De bodde på Bergheim, b.nr.35 (s.d.).
  3. Anna, f. 29.05.1899, døde.29.7.1925. Hun var meierske. Anna døde i tuberkulose.
  4. Jenny Kristmara, f.(29.10.1901, døde 14.09.1993. Hun ble gift med Oskar Margido Sørensen (1898 – 1980). Han var fisker. De bodde fra 1926 i vestre del av «Strandstua» inntil de i1933 flyttet inn i egen bolig på Solheim, b.nr.29 (s.d.). Barn: Harald (1931-2019).
  5. Edvin, f.3.4..1903 . døde 16.11.1922. Han døde i tuberkulose og er begravet på Nes kirkegård på samme gravsted som hans mor med tiden gikk sitt siste hvilested.
  6. Peder , f.9.3.1906, døde 31.10.1864. Han ble gift med Indianna J.$olem (1909 – 1995) fra Grande, g.nr.64, â.nr.7. De bodde en stund i «Strandstua» som hans mor hadde kjøpt, men kom siden til Beian. (Se under Fjordglimt, b.nr.62, b.nr.5). Peder startet fiskematforretn¡ng på Fjordglimt. Forretningen ble nedlagt i 1957. Han tok da annet arbeid, først hos entreprenøren Eyvind Grinnen, Ørland, mens han sist arbeidet hos Sigurd Hesselberg A/S, Trondheim. Barn: Aase, f.1935; Turid f. 1937, Sigurd (1943-1995), Per Arne, f.1944.
  7. Charles, f.06.10.1907, døde 23.07.1996. Neste eier. Se nedenfor.

Etter at Kristiane Grande flyttet til Rønsholmen, installerte hun med hjelp fra sin bror Peder A. Hvitsand (1873-1961) en strikkemaskin i huset og drev en del med maskinstrikking og leverte strikkeprodukter til folk. Kristiane utførte også en god del håndarbeid for hun var flink til å brodere, sy og hekle.

Kristiane Grande var den første i Rønsholmen som` fikk innlagt telefon. Under utbyggingen av telefonlinjer til denne delen av bygda leide hun forresten ut en del av huset til anleggsarbeidere som var med på linjearbeidet.

På sine gam|e dager bodde Kristiane Grande hos sin datter på Solheim, b.nr.29. Hun døde 16.02.1959 og ble gravlagt t på Hellem kirkegård på Nes i Fosen.

Charles Johansen Grande overtok huset i neste omgang og bodde der med sin familie. Som allerede nevnt var han født 6.10.1907 som yngste sønn av Johan Arnt Edvardsen Grande (1844 – 1917) og Kristiane Margrethe Antonsdatter f. Hvitsand (1869 – 1959). Charles Grande ble gift 5.3.1941 med Martha Margrete Sørensen. Hun var født 7.6.1913 og var datter av Odin Peder Berg Sørensen (1870-1940) og Marine Odine Ovesdatter f. Bakken (1869 – 1938) som bodde i «Holtestua» (Tomta hvor denne stua står, ble med tiden utskilt fra Flatbakken, b.nr.1 som Vargstøa, bnr.40). Matha og Charles Grande fikk to sønner:

  1. Oddbjørn Marius , f. 28.10.1942, døde 17.9.2004, Han giftet seg 1964 med Inger Jørgensen (1944 – 2015) fra Nyheim, g.nr.8, b.nr.53 i Sør-Frøya . Oddbjørn arbeidet i Forsvaret og var sist bosatt på Kjeller i Skedsmo (nå: Lillestrøm kommune). Barn: Hilde , f.1964; Øyvind, f.1966; Espen ,f.1970.
  2. Edvin Harald Grande, f.12.6.1944. Han giftet seg i 1969 med Lucia R. Christensen (1946-2019) fra Raufoss i Vestre Toten. Edvin utdannet seg til formingslærer, tok musikkutdannelse og arbeidet flere år i grunnskolen. I 1984 opprettet han plateselskapet Synzygus Music i Trondheim, hvor han er bosatt . Barn: Vegard, f.1970; Gørill, f.1974; Geir, f.1976.

Da «Rønsholmen vannforsyning», et privat andelslag som ble etablert og fikk bygd en vanndam i Rønsholmhaugen i 1949, ble det innlagt «springvann» i «Strandstua». Men på tomta fantes det fra gammelt av ellers en steinsatt brønn som gav blankt og godt filtert drikkevann. Derfra hadde også andre beboere i nabolaget pleid å hente vann når andre brønner var blitt tørre eller hadde fått dårlig vannkvalitet.

Et uthus (egnebu) hørte også til på tomta. Den var i dårlig forfatning og ble revet. Charles satte så opp en nytt uthus omtrent på samme sted som det forrige.

Da Beisundbrua ble bygd i 1947- 48 og ny fylkesvei som førte gjennom Rønsholen samtidig ble anlagt, ble en del av huset utleid til anleggsarbeidere. Det samme skjedde da kraftlinjenettet til denne delen av bygda ble utbygd først på 1950-tallet.

Charles drev fiske med egen motorbåt. En av båtene var «Falken» på 28 fot. Den var bygd i Børsa og hadde en 8 hk Helseth-motor. «Falken» ble solgt og kom til Lensvika da Charles skaffet seg en ny båt, «Morild». Den var på 30 for og var også bygd i Børsa. «Morild» hadde en 14 hk Brunvold-motor. Med moorbåtene drev Charles også presteskyssen til Værnes som sognet til Ørland prestegjeld inntil 1969.

Da Charles la opp sjødriften, ble motorbåten solgt. Den kom til Uthaug. Han drev så noen sesonger med tangskjæring. I den forbindelse skaffet han seg en eldre båt fra Kråkvåg til bruk som lekter for tanget som ble skåret.

Charles Grande solgte eiendommen på Rønsholmen i 1963, og familien flyttet til Trondheim. Både Martha og Charles ble der ansatt hos Bjarne Sørensen (1930 – ) som hadde overtatt sin fars, Birger Marius Sørensens fiskematbedrift som var blitt etablert i 1929. Da han senere solgte bedriften og bygårdene som den holdt til i, startet og drev Martha og Charles egen forretning med salg av fiskeprodukter i Thomas Angells gate. Den drev de til begge ble pensjonert. De hadde leilighet i Reidulf gate på Tyholt og bodde der. Siden flyttet de til Lensvika der deres yngste sønn, Edvin, hadde bygd hus og bodde en tid. Da Edvin siden kjøpte hus i Røllikveien 40 i Trondheim og flyttet dit, kom også Martha og Charles tilbake til byen og fikk leilighet i samme villa.

Charles Grande døde 23.7.1996. Martha Margrete døde 21.1.2006. Begge er gravlagt på Moholt kirkegård.

«Strandstua» ble 1963 kjøpt av Jørgen Fredriksen, og han var den første eieren etter at tomta ble skyldsatt som Bergly, b.nr.79 i 1974. Jørgen var født 13.6.1939 som sønn av Johan Fredriksen (1901-1977) som også flyttet inn i huset etter eierskiftet. Han var født i Birkenes i Aust-Agder som sønn av Fredrik Johansen (1868-) fra Fjotland og Pernille Halvine Pedersdatter (1878-) fra Iveland. Johan Fredriksens (andre?) kone, Gudrun Arthursdatter f. Dypdahl (1918-2011) og fosterdatteren Gudrun Adeleide Dypdahl, født 7.5.1961, hørte også til den nye husstanden. (Se nedenfor og ellers under Fjordgløtt, b.nr.41).

Jørgen Fredriksen døde ugift 31.7.1989 og er gravlagt på Ørland kirkegård.

Jens Åge Hegg ble neste eier av Bergly, b.nr.79. Han var født 19.8.1954 som sønn av Peder Jakobsen Hegg (1893 – ) og Anna Martinsdatter f. Hopen (1915 – 1997) på Fagervik, g.nr.9, b.nr.15, Hegg i Agdenes. Han ble gift 1981 med Gudrun Adeleide f. Dypdahl. Hun var født 7.5.1961 som datter av Gunnar Alfred Arthursen Dybdahl (1927-2005) og Åse Bergljot f. Ingvaldsen (1927-1993) på Austrått. Gudrun Adeleide var oppfostret hos sin faster Gudrun Adeleide Fredriksen, f. Dypdahl (1918 – 2011) og hennes mann Johan Fredriksen (1901 – 1977) som også bodde på Bergby, b.nr.79, en tid. (Se ovenfor!). Jens Åge og Gudrun Adeleide Hegg fikk fire døtre og en sønn:

  1. Janne-Gørild, f.27.6.1981.
  2. Gine-Beathe, f. 30.6.1984.
  3. Ann-Mari, f. 6.2.1987 -.
  4. Anja-Christin, f. 10.2.1998.
  5. Jahn-Aage f. 2000.

Jens Åge forlenget våningshuset med et enetasjes påbygg mot øst. I 1995 satte han også opp nytt uthus av betongelementer, mens den forrige bua på omtrent samme tomt ble revet. Et solid plankegjerde er blitt reist mot sør i grenseskillet med nabotomta Heimly, b.nr.30. Den gamle allmannveien til Rønsholmen gikk tidligere over Bergly-tomta og nabotomtene Heimyl, b.nr. 30 og Bergheim, b.nr.35 og hadde endepunkt i Rønsholmen før ny vei som knyttet Garten til fastlandet ble anlagt i 1948-49 samtidig med byggingen av Beisundbrua.

Jens Åge Hegg døde 24.10.2010. Gudrun Adeleide Hegg døde 16.2.2018. Begge er gravlagt på Ørland kirkegård.

Deres arvinger solgte Bergly, b.nr.79 til Svein Åge Svinsås, f.26.2.1963. Han har boligadresse Furunesveien 229A, 7160 Bjugn, er innehaver og daglig leder av Svinsås Snekkerservice og kontakstperson for firmaet Svinsås eiendom AS. Han fikk skjøte på eiendommen 18.09.2019. Boligen på Bergly, bnr.79 er registrert som Sefrak-minne. Etter at en omfattende renovering var gjort, solgte Svinsås eiendommen til Charlotte Marie Forsthöfel, f. 28.12.1993. Hun er datter av de tyskfødte tannlegene Sönke Forsthöfel (f.1961) og Carola Forsthöfel (f. 1965), eiere av en villaeiendom i Breivikveien 7, Garten, hvor de bor. Charlotte Marie Forsthöfel ble tilskjøtet Bergly 163/79 (Gartveien 98) den 8. september 2021. Som sine foreldre er Charlotte tannlege, ansatt ved tannklinikken Colosseum Tannlege Fosen, Brekstad. (Klinikken ble etablert i 2013, da med navnet Fosen Tannhelse).


Åpningssiden for matrikkelgården Bakken
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag