Bebyggelse i gamle Ørland kommune
Høgbakken ble skyldsatt i 1907, og skjøte på eiendommen ble tinglyst 1908. Det var Grande Handelsforening (stiftet 1901) som kjøpte den 575 m2 store parsellen fra Ole Aagesen Bakken (1832-1920) på Kvitsanden (63/7) for 350 kroner. På tomta ble handelsforningens første butikkbygning oppført. Inntil da hadde forretningen holdt til i leide lokaler på Flatbakken (63/1).
Handelsforeningens styre hadde allerede i 1904 vært inne på tanken om å skaffe forretningen egne butikklokaler. Bestyreren ble pålagt å undersøke om et hus som stod på Torvik i Øre prestegjeld på Nordmøre kunne egne seg til formålet, men det skulle tas hensyn til salgsprisen, og husets forfatning måtte vurderes. Dette huskjøpet ble det ikke noe av. Derimot ble leiekontrakten på Flatbakken (63/1) fornyet samme år. Eieren der skrev i den anledning:
«Jeg Elen E. Bakken erkjender og vitterliggjør hermed at have bortleiet den vestre Stue af mit Vaaningshus til Grande Handelsforening, samt Adgang til og Benyttelse af de øvrige Hus i samme Udstrækning som før paa et Tidsrum af 1 -et- Aar regnet fra 19de Juni d.A. mod en aarlig Leie af Kr.115,-. I Tilfælde af at jeg skulde bestemme mig til at sælge Gaarden inden den Tid, skal denne Kontrakt være betragtet som opløst, dog saaledes at der gives Foreningen 3 – tre – Maaneders Opsigelse fra Salgsdagen.»
I 1905 ble en valgt komité pålagt «at undersøge om det kunne finnes et passende Hus til Butik – eller om et sådant ikke kunne oppdrives, – da at komme med Plan og Kalkule til ny Bygning samt at udhøre om Byggetomt».
Komitéen la etter kort tid fram kostnadsoverslag for tre alternative bygg som kunne passe til butikklokaler. Overslagene varierte fra kr.2.055,- til kr.2.500,-. Huset skulle for det angitte beløpet stå ferdig oppsatt på butikktomta. Ett av de aktuelle husene stod på Beian og tilhørte Ole Aagesen Bakken. Det kunne fås for kr.650,-, «hvilket beløb skal være uopsigelig i et tidsrum af 10 aar og forrentes med 5% aarlig fra den dag huset nedrives og flyttes». Det var også på tale å forhandle med Lars A. Dahl (1858 – 1920) om å få kjøpe det våningshuset han hadde stående på Ole Aagesen Bakkens grunn. Her var det egnede butikklokaler, for Dahl hadde selv drevet landhandel i huset inntil han i 1901 kjøpte Beian (62/1) og flyttet sin handelsvirksomhet dit. Forutsetningen for å kjøpe «Dahl-husa», var at prisen ikke ble høyere enn kr.2.000,-. Det tredje alternativet var huset som den nettopp avdøde Arnt Kristensen Bakken (1834 – 1905) hadde bodd i. Dette huset stod også på Ole Aagesen Bakkens grunn på Kvitsanden (63/7).
Når det gjaldt tomtespørsmålet, ble dette bestemt: «Foreningens lokaler bliver at opføre paa Ole A. Bakkens grund for en aarlig leie af kr.30,00 for et areal af 5 da eller saa meget som foreningen maatte tiltrænge.»
Det ble likevel ikke anskaffet noen butikkbygning i 1905. Grunnen var at ingen av handelsforeningens medlemmer så seg i stand til å stille som endossenter for et lån på kr.1.000,- som var nødvendig for å få realisert byggeplanene. Prosjektet ble derfor utsatt.
Men i 1907 ble det framlagt et nytt overslag over hva det ville koste å anskaffe tomt og et høvelig hus til forretningslokale. Denne gangen var husprisen anslått til kr.2.466,71. Det forelå to ulike tomtetilbud: Ole A. Bakken var villig til å selge en byggetomt for kr.350,-, mens Lorents Omfredsen Lund (1833-1917) på Nordbakken (63/6) tilbød en tomt til kr.325,-. Ved avstemning i generalforsamlingen ble den førstnevnte byggetomta valgt. Det var også tilstrekkelig mange som stilte seg som kausjonister (12 medlemmer) slik at forretningen kunne oppta et lån på til sammen kr.3.750,- til byggeprosjektet.
Fra Isak Sivertsen Halsen (1841 – 1931) på Halsen (52/1) i Vingvågen ble det for en pris av kr. 850,- innkjøpt et brukt våningshus som man mente egnet seg til butikk. Det ble satt opp av Amund Eriksen Sagdal Selnes (1839 – 1918), Lars Olsen Knøken Selnes (1861 – 1946) og Johan Mathiasen Berdal (1878 – 1956) fra Hemne (Snillfjord) etter et anbud på kr.536,-. Grunnmur, brannmur, kjeller og betonggulv i melbod ble utført ved dagarbeid (dugnad). Bygget stod ferdig til fastsatt tid 15.12.1907. Fra vestenden av huset ble det i 1910 påbygd mot sør en lagerbod i vinkel med det opprinnelige bygget. Her ble bl.a. lampeolje og brensel lagret.
Enda manglet handelsforeningen hus til betjeningen. Men i 1916 ble det oppført et beboelseshus (kalt «Villaen») til dette formålet. Huset ble innkjøpt fra Hemnskjel til en pris av 900 kroner. Johan M. Solem (1877-1951) oppførte huset med tilbygg for en rimelig pris.
(De unge butikkdamene som fikk husvære i villaen, var visstnok populære blant guttene i grenda. Noen fant på å lage en «Skjemtevise» om nattefrieriet som tydeligvis foregikk der. Se eget vedlegg!)
Ved alle byggeforetakene viste folk som var medlemmer av handelsforeningen stor interesse og utførte mye gratis arbeid. Av svært aktive dugnadarbeidere må Rasmus Brodersen Grande (1866-1939), Rasmus Pedersen Grande (1850-1941), Anton Jakobsen Grande (1872-1958) og Johannes Johansen Solbue (1867-1945) nevnes.
Etter 1921 da den første bestyreren av Grande handelsforening, Johan Henrik Solbue (1873-1933), sluttet i stillingen og startet sin egen handelsforretning i Beian (62/1), ble Karl Herje (1898-1979) ansatt som ny bestyrer. (Han var bror av forfatteren Emil Herje). Villaen fungerte fra hans tid som bestyrerbolig. Også neste bestyrer av handelsforeningen, Eldor Enge (1993-1953), og hans familie kom til å bo i villaen.
I 1938 ble forretningstomta utvidet. Det ble da kjøpt til 100 m2 grunn fra Hans Lund Bakken (1872-1958) på Nordbakken (63/6) til en pris av 50 kroner. Et lagerhus for kull og ved ble da oppført. Gande Handelsforening kjøpte forresten parseller både fra Flatbakken (63/1), fra Nordbakken (63/6) og fra Kvitsanden (63/7) til utvidelse av forretningstomta. Alle disse utvidelsene, dvs. bnr.16, bnr.45, bnr. 57 og bnr.71 ble med tiden sammenføyd med Høgbakken, bnr.13.
De gamle butikklokalene var i bruk i nesten 50 år, men i 1954-55 ble det erstattet av nytt forretningsbygg. Det gamle butikkbygget ble solgt til Halfdan Pedersen Hvitsand (1899 – 1972) som flyttet huset til eiendommen Solheim (63/53) likesør for butikktomta. Det nye forretningsbyget ble innredet med bl.a. jernvareavdeling i kjelleretasjen, dagligvare- og tekstilavdeling samt kontor i første etasje og bestyrerbolig i andre etasje. Dessuten ble særskilte lagerbygg for bygningsmaterialer, brensel o.a. oppført. Hovedbygget fikk på sørenden et påbygg med losserampe beregnet for varemottak fra bil. I huset ble det også innrettet et fryserianlegg der folk kunne leie og disponere atskilte avlukker til oppbevaring av private frysevarer. Butikklokalene ble utvidet og ominnredet ca. 1970 da hovedhuset ble påbygd i nordlig retning. I tillegg til omsetning av kolonial-, manufaktur-, jernvarer, skotøy, trelast m.m., drev Grande Handelsforening også kommisjonshandel med bensin og oljeprodukter. En BP-bensinpumpe fikk således plass på tomta. Handelsforeningen var også kommisjonær for Norsk Tipping A/S.
Grande Handelsforening gikk konkurs i 1987. Senere startet Dixi Dagligvare, som ble etablert 1988, handelsvirksomhet i de ledige forretningslokalene. Denne dagligvarebutikken holdt det gående til 1991, men ble da nedlagt. Grande Andelslag, med partshaverne Rolf Harry Bakken, Henrik Solbue, Karl Rædergård og Rolf Solem overtok forretningslokalene. En del av bygningsmassen ble i de følgende årene utleid. Det gjaldt visse lagerrom, men også de to leilighetene i andre etasje av hovedbygget. Andelslaget selv brukte noe av arealet til lager for egenproduserte grønnsaker. Red. anmerkning: I 2014 solgte eiergruppen eiendommen til Solbakken Eiendom as for 880 000 kroner.
Johan Henrik Solbue (14.03.1873 – 14.11.1933) ble ansatt som bestyrer 12.05.1901. Han var sønn av Johan Solbue (1826 – 1898) og Anne Henriette f. Gregersen (1834 – 1908) på Grande. På ansettelsestidspunktet var han handelsbetjent i Mosjøen, men han fikk straks fri fra den posten for å overta stillingen ved Grande Handelsforening. Etter en tid ble Johan Henrik Solbue i tillegg gårdbruker på Flatbakken (63/1) der foreningen i begynnelsen leide lokaler. I 1905 ble han nemlig gift med hjemmelshaveren til bruket, Ellen Marie Bakken (1883 – 1923). Johan Henrik Solbue var bestyrer i 20 år, fram til 1921. Elen Eilertdatter og Johan Henrik Solbue fikk ti barn:
Karl Sigurd Herje (08.05.1898 – 11.10.1979) ble ansatt som bestyrer ved Grande handelsforening i 1921. Han var født på Grip som sønn av handelsbetjent Karl Knuden Herje (1855 -) og kone Marit Eriksdatter (1859 – 1939), begge opprinnelig fra Veøy i Romsdal. Han vokset opp på Sula der faren var handelsbestyrer for væreieren (stortingsmann Arne Arnesen. Kristiansund). Senere flyttet familien til Kvernhusvik på Hitra hvor faren ble gårdbruker. Karl Sigurd Herje var bror av den kjente barnebokforfatteren og læreren Emil Herje (1894 – 1969). Karl Sigurd Herje var bestyrer ved Grande handelsforening i 3 år, fram til 1924. Han flyttet da fra bygda. Han var gift to ganger, første gang med Kristi Olsdatter Ulfsnes (10.10.1902 – før 1931) fra Stemshaug i Aure. Hun var datter av gårdmannssønn Ole Andersen Ulfsnes (1874-) og kone Elisabet Johnsdatter f. Remundset (1880-). Kristi og Karl Sigurd Herje fikk en sønn, Karsten Margido (08.03.1922 -), mens paret bodde på Ørlandet. Karl Sigurd Herje ble senere handelsbestyrer på Jordet i Trysil. Som enkemann giftet han seg andre gang 12.12.1931 med Signe Johansen Stenmo Strandli (26.09.1909 – 17.07.1998) fra Trysil. Hun var datter av skogsarbeider og småbruker Johan Johansen Strandli (1866 -) og Karen Svendsdatter Næs (1871 -). Karl Sigurd Herje ble siden bofast der i bygda.
Eldor Jonathan Enge (07.06.1893 – 14.02.1953) ble ansatt som bestyrer ved Grande Handelsforening i 1924. Han var født i Vik (Brønnøy) i Helgeland som sønn av skomaker og fiske (senere også gårdbruker) Kornelius Lind Benjaminsen Enge (1866 -) og kone Anette Olsdatter f. Bræknes (1872-). Han ble gift med Ragna Pauline Johansen (18.07.1896-19.02.1953) fra samme sted. Hun var datter av smed og gårdmann Eldar Johansen (1869-) og hustru Anna Rafaelsen (1872-) på Sande (39/4). Barn:
Otto Yngvar Enge (04.11.1922 -28.12.1991) ble ansatt som handelsbestyrer etter faren. Før den tid hadde han vært handelsbetjent ved forretningen. Han ble gift med Klara O. Berg (28.11.1921 – 28.03.1991) fra Grande. Hun var datter av Olaf Meier Berg (1882-1953) og Anna f. Berg (1890-1949) på Gjertsgarden (64/32). Otto og Klara Enge fikk tre barn:
Red anmerkning: Regnskapet fra Grande Handelsforening er tilgjengelig fra Det lokalhistoriske arkivet til Yrjar Heimbygdslag. Gjenstander herfra finnes i gjenstandssamlingen.
Åpningssiden for matrikkelgården Bakken
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag