I 2007, når dette skrives, er det et fåtall av innbyggerne i Ørland som har hørt om matrikkelgården Bakken. Den omtales oftest som en del av matrikkelgårdene Beian eller Grande. Denne forvekslingen var til stede også tidligere, i og med at Bakken er utskilt av Grande. Her var Grandes utmarksslott og beitemark. Matrikuleringskommisjonen foreslo i 1819 å skille ut Bakken fra Grande, og den fikk løpenummer 91. Det nummeret fikk bokstavene fra a til d tilføyd, ettersom det her var fire brukere.
Både i tingboka og kirkeboka brukes i begynnelsen vanligvis navnet Stakkbakken, og en sjelden gang, Slettbakken. Begge disse navnene går vel helst på tidligere bruksformer. Det dreier seg om engområder for utslått, der høyet ble stakket. Dette kan igjen bety at vi ikke skal strekke forhåpningene om gårdens alder så langt bakover i tid.
Den nære tilknytning til Beian fører til en konsentrasjon av folk som dreiv andre næringer enn fiske og jordbruk.
Opplysninger om Bakken finnes i Ørlandsboka, bind I, fra side 216.
Nærmest oss ser vi matrikkelgården Bakken. I forgrunnen Rønnsholmen med tettsted og molo over til øya Garten. Bak Rønnsholmen gården Storteigen eller Langøra. I høyre kant de to gårdene Bakken. Der går veien videre til høyre og ned til Beian. Bildet er tatt fra Synnørfjellet. Foto: Ivar Hopen – 2007
Rønnsholmen med tettsted, sett fra Synnørfjellet. Foto: Ivar Hopen – 2007
Fotografiet er av et maleri av Kaare Endresen som han laget av fiskebåter oppankret på Beisundet. Han må ha stått på moloen eller kaia ved Beiskjæret da han malte det. I bakgrunnen ser vi bebyggelsen i Rønsholmen og en brygge på Rønsholmskjæret. Båttypen vi ser her var mye benyttet på Ørland. Det er en børsbåt, bygd i Børsa, som navnet sier. Det var åpne båter på omlag 25 fot – 30 fot og med motorer på 15 HK – 20 HK. Foto: Terje Sørensen – 2010
Dette er matrikkelgården Bakken, bortsett fra litt av matrikkelgården Beian i høyre bildekant. I dagligtale blir området nærmest omtalt som Beian. Foto: Norrønafly
Veikrysset på Bakken, slik det så ut i 1966, sett fra sør. Foto: A/S Norrønafly og eies av Inger Karin Trogstad
Matrikkelgården Bakken, g.nr. 63, grenser i nord mot Grande, i sør mot Beian og Garten. Så hadde Bakken torvland like nordøst for matrikkelgården Grande, dette området ble senere oppdyrket, for utstrekning, se tilsvarende kart for Grande. Kartet er fra Ørland kommune
Telemark flyselskap AS tok dette bildet og solgte det som prospektkort over Beian og Garten. Postadressene til begge stedene er korrekt, men veikrysset i sentrum og husklyngen på Rønsholmen i midten er begge steder del av matrikkelgården Bakken. Bakken-gårdene ligger alle i dette veikrysset, bortsett fra Nordbakken, som fikk tunet flyttet lenger mot nord og ut av fotoets ramme. Den lå tidligere i den kvadranten i krysset som her ikke har bebyggelse. Fotografiet er utlånt av Liv Leland, registrert som YHL F 18468.
Terje Sørensen skriver at dette kartbladet viser i hovedsak innmark på Nordbakken (bnr.6), Kvitsanden (bnr.7) og Kvitsanden (bnr.8). Gårdsbebyggelsen på disse brukene er også tegnet inn. Det er videre en strandsitterstue ved Nauthaugen, Grande Handelsforretnings bygg, samt et fordums ungdomshus, på folkemunne ble kalt «Vargheimen», på tomta Frydheim ved grensa mot Rædergården. Som vi ser dekker kartbladet ikke innmark og bebybyggelse på gårdsbrukene Flatbakken (bnr.1), Flatbakken (bnr.2) Nerbakken (bnr. 3) og Storteigen (brn.4). For å se kartet i full størrelse, men fortsatt med liten oppløsning, klikk her. Kartet er fra Terje Sørensen
Terje Sørensen skriver at dette kartbladet viser hvilke utmarksparseller som ved skylddeling er blitt tillagt de enkelte bruk på Bakken. Vi ser også at Beian (gnr.62, bnr. 1) har fått en liten flik (H). Her vises «Bakkhaggan», en uoppdyrket del av matrikkelgården. Denne gårdparten mest brukt som beiteland. Vi ser en rekke større og mindre tjønner som var her før tørrleggingen og oppdyringen av området som startet med Grandefjæraprosjektet på 1960-tallet. Vi ser Langørtjønna, Sandtjønna, Stortjønna, Holmtjønna og Måstjønna som i dag er borte alle sammen. Beian Meieri skar og tok is herfra i sin tid. I min barndom var særlig Langørtjønna et populært tilholdssted for ungene i grenda vinterstid. Den ble brukt som «skøytebane» straks isen hadde lagt seg og var sikker nok. For å se kartet i full størrelse, men fortsatt med liten oppløsning, klikk her. Kartet er fra Terje Sørensen
Terje Sørensen skriver at dette kartbladet viser et tydeligvis felles utmarksområde for flere av gårdsbrukene enda. For å se kartet i full størrelse, men fortsatt med liten oppløsning, klikk her. Kartet er fra Terje Sørensen