Mats Jakobsson og Gro Alvsdatter Bolt Av Terje Sørensen

Mats Jakobsson /Jepsson/Jeppesson (Rømer), nevnt 1424 – 1455, var sønn av Elsebe Ottesdatter Rømer (d. ca.1448) og Jakob/Jep/Jeppe Fastulvsson (nevnt 1388 – 1424, d. før 1428). I 1435 var Mats væpner og riksråd. Han var da til stede i Stockholm i et møte med Sveriges Rikes Råd. På møtet ble det utarbeidet et brev til kong Erik av Pommern (1382 – 1459). Kongen ble oppfordret til personlig eller ved stedfortreder å være til stede til bestemte tider for å treffe avgjørelse vedrørende en unionsoverenskomst i Halmstad*. Året etter var Mats Jakobsson igjen i Stockholm, antakelig for å megle mellom kongen og Sveriges riksråd. I 1437 brøt det ut bondeopprør under ledelse av Amund Sigurdsson Bolt i Norge. Det var misnøye med de mange utenlandske embetsmennene, særlig fogder, som hadde fått stillinger i landet og som krevde inn ulovlige skatter og utbyttet landets innbyggere sterkt. I anledning opptøyene, ble det holdt et rådsmøte i Oslo bispegård 18.oktober 1537. Mats Jakobsson deltok på møtet, og rådet vedtok at de fremmede embetsmennene som var anklaget, skulle forlate landet.

I 1439 var Mats Jakobsen utsending for å møte kong Erik av Pommern som da bodde på Visborg slott på Gotland. Siden kongen meget sjelden var i Norge, ville landet ha et drottsete. Kongen gikk med på det, og Sigurd Jonsson (nevnt 1400, d. ca 1453) til Giske og av Havtoresønnenes ætt fikk vervet. Året etter deltok Mats Rømer i riksrådet, og han gjorde da rådet oppmerksom på Hansaveldet i Bergen. Mats Rømer var motstander av dette, men både kong Erik og hans etterfølger var avhengig av Bergensfarerne, og det resulterte i utvidete privilegier for dem.

Det ble holdt et felles nordisk riksrådsmøte i Kalmer i 1441. Mats Rømer var til stede på dette møtet, hvor det ble besluttet å avsette Erik av Pommern som konge. Ny konge i Norge fra 1442 ble en søstersønn av Erik, Christoffer av Bayern (ca.1418 – 1448). Han døde barnløs i 1448, og et nytt kongevalg måtte til. Den svenske kong Karl Knutsson Bonde (1409 – 1470) ble nå konge i Norge, men bare for ett år. Nordmennene ville helst ha sin egen regent, og drottseten Sigurd Jonsson (nevnt ovenfor) ble valgt til Norges konge. Men da Sigurd ikke ville ta imot kongevalget, ble Christian I (1426 – 1481) valgt. I hans regjeringstid nevnes Mats Rømer som medforsegler av riksdokumenter både i 1453 og 1455.

Mats Jakobsson Rømer ble gift med Gro Alvsdatter Bolt (nevnt 1472 – 1478), datter av Alv Haraldsson Bolt (d.1412) og Katarina Jonsdatter (nevnt 1400, d. ca 1455). Katarina var søster av drottseten Sigurd Jonsson som ble foreslått til konge i 1449. Deres oldefar, Erling Vidkunsson til Bjarløy, Giske og Stovreim, hadde også vært drottsete (1323 – 1331). Men Gro ættet også fra kong Håkon 5. Magnusson (1270 – 1319) og hans datters Agnes som var gift med Havtore Jonsson, den mest fremstående mann i Norge etter kongen i sin tid. Gro Alvsdatter er nevnt til Sigerstad 1475 og på Sundby 1478.

Gro Alvsdatter og Mats Jakobsson Rømer ** hadde flere barn:

1. Jakob (nevnt 1572 – 1598) var eldst. Han var kannik i Nidaros, seinere i Oslo.
2. Gjertrud (nevnt 1472 – 1482), ble gift med Nils Lagesson Posse til Såtanæs, svensk riksråd, d.1493.
3. Otte, d.ca.1510, g.m. Ingeborg Lydersdatter (van Bergen?). Otte Matsson arvet Austrått.

Noter: * Halmstad var sete for en rekke unionsmøter 1435 – 1537. ** Mats Jakobsson og hans etterkommere regnes til den yngre Rømer-ætt, men de brukte aldri selv Rømer-navnet.

Viktigste kilder: Aschehougs Norgeshistorie, bd.4: Halvard Bjørkvik: Folketap og sammenbrudd 1350 – 1529 (1996). Hjalmar Uthaug: Austråts saga(1975).

Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag