Johannes Thomassen Heftye

Av Terje Sørensen

Auatrått på Heftyes tid. Johannes Heftye.

Auatrått på Heftyes tid.

Johannes Thomassen Heftye, f. 13.7.1849 i Aker, d. 10.5.1907, var sønn av konsul Thomas Johannessen Heftye (1822 – 1886) og Marie Jacobine Jacobsdatter f. Meyer (1826 – 1895). De bodde på Frognæs gård i Vestre Aker. Heftye-familien tilhørte en innvandrerslekt som kom fra Hützingen i kantonen Glarus i Sveits. Johannes Heftys far arbeidet i handelshuset Tho. Joh. Heftye & Søn (som ble grunnla i 1818 av Johannes’s farfar og oldefar). Faren var stortingsmann fra 1857, og ble konsul for Sveits 1859. Han var medlem av direksjonene for Den norske Livrenteforening, Det norske guanoselskap, Det norsk-engelske telefonkompani, Aker Sparebank, Christiania Sparebank og mye mer. Han var også med på å starte Den Norske Turistforening 21. januar 1868. Som medlemmer av direksjonen der ble Thomas Heftye valgt til turistforeningens første formann.» Lad oss gjøre det let og billigt, at riktig mange kan komme og se, hva der er stort og vakkert i vort land», sa han. Foreningen formål skulle være «at lette og udvikle Turistlivet her i Landet.» Thomas Heftye var også medlem av Hovedjernbanens direksjon 1855 – 1860, norsk jurymann ved verdensutstillingen i Paris 1867 og med i styret for Drammensbanen 1869. Han ble utnevnt til Ridder av St. Olav.

Johannes Heftye kjøpte Austrått av Ole Rise for 100 000 kroner i 1882. Ved matrikkelen av 1886 er han oppført som eier av både hovedbruket og en del mindre bruk på Austrått.

Et par av disse brukene var blitt skyldsatt og solgt unna som selveierbruk allerede på Ole Rises tid som eier Austrått. Men Johannes Heftye kjøpte dem tilbake igjen. Han kjøpte også parter av noen tidligere skyldsatte gårdsbruk og la dem til hovedbruket igjen:

Smaalundahaugmyren, b.nr. 8 ble skyldsatt som l.nr.189pa fra Dalebakken, l.nr.189p (b.nr. 7). Sammenføyd med b.nr.1 i 1906.
Balsnessletten, b.nr.10 ble skyldsatt som l.nr. 189qa fra Balsnessletten, l.nr.189q (b.nr 9). Sammenføyd med b.nr.1. i 1906.
Sletten, b.nr.11 ble skyldsatt som l.nr.189r fra Østraat, l.nr.189a (b.nr.1). Kjøpt av Heftye i 1880. Sammenføys med b.nr.1 i 1906.
Hommelaunet søndre, bnr. 14 ble skyldsatt som l.nr.189ta fra Vestre Østraat, l.nr.t (Vestrått, b.nr.13). Sammenføyd med b.nr.1 i 1906.
Smaalundahaugen, b.nr.18, ble skyldsatt som l.nr.189xa fra. Dalebro, l.nr.189x (b.nr.17). Sammenføyd med b.nr.1.i 1906.
Valkumyren, b.nr.23, ble skyldsatt som l.nr.189ø i 1874 fra Østraat, l.nr.189a (b.nr. 1). Kjøpt av Heftye 1884. Sammenføyd med b.nr.1 i 1906.
Tinden, b.nr29, ble skyldsatt som l.nr.189ah fra Østraat, l.nr.189a (b.nr.1). Makebyttet mot Sjølund, b.nr.39 i 1896.
Fuglebækken, b.nr30, skyldsatt som l.nr.189ai fra Østraat, 189a (b.nr.1). Kjøpt av Heftye i 1886. Sammenføyd med b.nr.1 i 1906.
Haug, b.nr.31, skyldsatt som l.nr.189ak fra Østraat, l.nr.189a (b.nr.19). Kjøpt av Heftye i 1883. Sammenføyd med b.nr.1 i 1906.

Johannes Heftye anla en ny vei et stykke unna Austråttborgen og nektet samtidig bygdefolket å benytte den gamle allmannveien som passerte like forbi borgen. 2. juledag 1899 gikk noen ørlendinger som var blitt provosert av dette tiltaket, likevel på den gamle veien, noe de mente å ha rett til. Det endte med et dramatisk opptrinn som til slutt fikk et tragisk utfall. Johannes Heftye løsnet skudd for å skremme gjengen vekk. En av «demonstrantene», Ove Pettersen Postmyr, ble drept av ett av de tre skuddene som falt. Adresseavisen hadde følgende notis om hendelsen dagen etter:

Drab. – Specialtelegram – Brugseier Hefty, Østraat, affyrede igaaraftes Skud mod nogle Urostiftere, hvorved en af dem, Ove Pettersen Postmyr, dræbtes. Hefty er arresteret.

Dødsfallet til Ove Pettersen Postmyr (1874 – 1899) er innført i kirkeboka for Ørland med følgende merknad under rubrikken «Opgiven Dødsaarsag»: Faldt for et Revolverskud.

Drapet ble godt kjent i samtiden, og det florerte på førstesiden i flere av landets aviser. Det ble også diktet mange skillingsviser om den tragiske hendelsen. To av visene har vært gjengitt i «Møllkula», den ene i nr.3/4 1993, den andre nummeret som kom ut høsten 1999. Da saken om sider kom opp for retten, ble dommen at drapsmannen hadde handlet i nødverge, og Johannes Heftye gikk fri for straff. I en av skillingvisene om drapet, er det likevel antydet at Heftye måtte sitte i fengsel, men det var ikke tilfelle.

Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag