MENY

Familien til Edel Christoffersdatter Ulfeld og Henrik Jenssen Bjelke

Av Terje Sørensen


bilde

Henrik Jenssen Bjelke

Henrik Jenssen Bjelke, f. 13.1.1615 på Elingård i Smålenene (Østfold), d. 16.3.1683 i Danmark, var sønn av rikskansler Jens Ågesen Bjelke (1580 – 1659) og hans hustru Sophie Henriksdatter Brockenhuus (ca.1688 – 1656). Henrik Bjelke var født som den fjerde i rekke av 14 søsken. Hans far var Norges største jordeier i sin tid og rådde over hele 13 setegårder, deriblant Austrått, Storfosen, Tøndel og Holla her i vårt fylke, og Kanestrøm på Nordmøre. Med sin kone Sofie Brockenhuus hadde faren fått Elingård i Østfold og Hovindsholm i Hedmark og flere andre gårder på Østlandet i medgift.

Henrik Bjelke ble innskrevet ved universitetet i Padova i Venezia i 1633, men militær virksomhet tiltrakk ham mer enn studier og han meldte seg derfor til tjeneste hos den nederlandske prinsen Frederik Henrik av Oranien for å få militær utdannelse. Han fikk plass i prinsens garde, kjempet i den nederlandske hær mot spanierne og ble utnevnt til hoffjunker og i 1641 forfremmet til major.

Han overtok Elingård i Onsøy etter sine foreldre, men fortsatte oppholdet i Nederland. I 1643 ble han lensherre over Idd og Marker. Han fikk også tilbud om å tjenestegjøre på Båhus, men han fortsatte oppholdet i Nederland for å fullføre sin utdannelse. Først da han fikk høre at svenskene hadde gjort innfall i Jylland, søkte han avskjed, vervet en del soldater og drog med dem til Danmark. Han kom i rette øyeblikk. Statthoderen i Norge, Hannibal Sehested hadde kort tid i forveien bedt kongen om å sende ham en feltmarskalk, som kunne hjelpe ham i krigen mot svenskene. Men kongen hadde måttet avslå av mangel på en skikket mann til stillingen. Nå ble Henrik Bjelke i mars 1644 utnevnt til oberst og sendt til Norge hvor han ble sjef for Akershus regiment. I 1644 ble han beordret til høvedsmann på Båhus festning. Seinere ble han fritatt fra å tjenestegjøre der, og ble i stedet nestkommanderende hos Hannibal Sehested på Aksershus.


bilde

Henrik Jenssen Bjelke til hest

Henrik Bjelke utførte store bedrifter til forsvar av fedrelandet under denne krigen, den såkalte Hannibalsfeiden (1644 – 1645). Etter freden i Brømsebro (1645), der Norge måtte avstå Jemtland og Herjedalen, drog han til København sammen med flere av sine brødre, og meldte seg for kong Christian 4., og fikk tjenestefri for å utdanne seg videre i det militære. Siden hollenderne hadde stått på Sveriges side under krigen, vendte han dem ryggen og tok i stedet tjeneste i den keiserlige tyske hær. Etter Westfalerfreden i 1648 drog han hjem til Danmark hvor han tok fast opphold. Ved kroningen av kong Frederik 3. i 1648 ble han slått til ridder og utnevnt til guvernør over Island. I 1653 ble Henrik Bjelke utnevnt til admiral. I årene etterpå ble han forfremmet til riksviseadmiral, og medlem av admiralitetet. Da kong Frederik 3. reiste til Norge i 1656, møtte Henrik Bjelke ham med mange skip ute i Oslofjorden og fulgte ham inn til Christiania hvor kongehylningen fant sted. Henrik Bjelke ble generalløytnant og sjef for militsen i Norge i 1858. Noen år seinere ble han valgt til riksråd og president i admiralitetskollegiet, og fikk forvaltningen av Onsøy len. I 1662 ble han riksadmiral for den samlede dansk-norske flåte, assessor i statskollegiet og høyesterett, samt geheimeråd. Fem år seinere ble han utnevnt til Hvit ridder.

Henrik Bjelke er nevnt som herre til flere gods: Elingård, Bravelse, Edelgave, Næsbyholm og Hanaskog i Skåne, foruten Austrått som han overtok etter at broren Ove Bjelke døde i 1674.

bilde
Næsbyholm, hovedfasade
bilde
Næsbyholm, parken

Henrik Bjelke ble 20.12.1649 gift med Edel Christoffersdatter Ulfeld (15.3.1630 – 10.01.1676) til Næsbyholm og Edelgave. Hennes foreldre var Maren Urup (Ugerup) og rikråd Christoffer Ulfeldt. Henrik Bjelke og Edel Ulfeldt bodde på Næsbyholm herregård på Sjælland i Danmark. De fikk 12 barn:

  1. Sofie, d.1703. Hun var g.m. stiftsamtmann Hans Kaas, Trondheim.
  2. Christoffer, f. 1654, d. 1704. Han overtok bl.a. Austrått, Storfosen og Tøndel i 1683 og hadde setegårdene med tilliggende gods fram til 1686.
  3. Christian Frederik
  4. Marie Sofie, g.m. Claus Krabbe.
  5. Jens, død som barn.
  6. Dorothea, død 7 år gammel.
  7. Beate Margrethe, f. august 1662, d. 11.12.1734, ca.1683 g.m. Anders Eriksen Bille, f. 1655, d. april 1694.
  8. Anne Sofie (1663 – ca.1665)
  9. Edel Elisabeth, g.m. konferenseråd Paul Klingenberg til Højris.
  10. Charlotte Amalie. Hun døde ca. ett år gammel.
  11. Christian Frederik, d.1703, g.m.Anne Christine Knuth.
  12. Et barn som døde tidlig og ble begravet i Trinitatis kirke i København.

Like ved Næsbyholm herregård ligger Næsby kirke. Kirken har tilbygd et kapell hvor sarkofagene til Henrik Bjelke og medlemmer av hans familie står. I gravkapellet henger også hans seiersfaner. Framme i koret i selve kirken er det oppsatt en minnetavle over Henrik Bjelke. Den har følgende inskripsjon:

Henrik Bjelke til Elingaard,
Ridder af Elefanten.
Rigsadmiral.
Geheimeraad.
Gouvernør over Island,
Født 13. Januar 1615.
Død 16. Mars 1683.

Over minnetavlen henger et krusifiks og den kården Henrik Bjelke bar i salget ved Wismar.

De viktigste kildene:
«Norsk biografisk leksikon » (1925).
O. J. Johansen: «Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt» (1928).
Hjalmar G. Uthaug: «Austråts saga» (1975).


Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag