Finn Arnesson er i historiske skrifter nevnt mellom 1027 og 1062. Han tilhørte arnmødlingætten (Arnungene), en mektig godseier- og lendmannsætt fra Sunnmøre. Ættens historiske stamfar, Arnmod jarl (eller herse), falt i slaget ved Hjørungavåg ca.986. Han var Finns farfar. Finn var sønn av Arne Arnmodsson på Giske og Tora Torsteinsdatter Galge. Finn hadde åtte søsken og farsgården Giske gikk i arv til broren Torberg som var gift med Ragnhild Erligsdatter, en datter av Erling Sjalgsson. Fra dem nedstammet Giskeætten. Finn derimot ble eier av Austrått. Det kan bety at dette var morsgården, og at det var den han for sin del tok i arv. Kanskje hadde Austrått tidligere tilhørt Toras foreldre. Finns morfar, Torstein Galge, som levde samtidig med Skjegge Asbjørnsen (Jarnskjegge), kan ha ha vært en bror eller svoger av denne navngjetne Opphaugs-høvdingen.
Finn Arnesson og brødrene Torberg og Arne var trofaste tilhengere av kong Olav Haraldsson og de kjempet alle på kongens side i Stiklestadslaget i 1030. En annen bror av dem, Kalv Arnesson, var derimot blant hovedanførerne for bondehæren. Han fikk ord for å være en av helgenkongens banemenn. På bondehærens side kjempet også Arnesønnenes svoger Hårek Eyvindsson (ca.965 – 1036) av Tjøtta. Han var gift med Ragnhild Arnesdatter. Tore Hund fra Bjarkøy var også blant kongens motstandere og en av førerne i bondehæren. Han hadde noe å hevne. Kongen hadde tidligere latt Tores brorsønn, Asbjørn Selsbane drepe, og i Stiklestadslaget tok Bjarkøy-høvdingen blodhevn over kongen med det samme spydet som hadde voldt brorsønnens bane. Den samme Tore Hund hadde en søster som var gift med Olve på Egge. Olav Haraldsson hadde latt Olve drepe inne på Mære, og enken etter Olve ble seinere gift med Kalv Arnesson. Kalv hadde selv ingen sønner, men hans stesønn Grjotgard Olveson kom til å drepe steonkelen Arnbjørn Arnesson, med et sverdstikk som egentlig var tenkt rettet mot kongen.
Foruten Torberg, Arne, Kalv og Arnbjørn navngir Snorre Sturlason også to andre brødre av Finn Arnesson. De het Amund og Kolbjørn. Den siste falt i slaget på Stiklestad.
Finn Arnesson var gift med Bergljot Halvdansdatter, datter av Halvdan Sigurdson som var bror til kong Harald Sigurdson Hardråde og halvbror til kong Olav Haraldsson (Olav den hellige). Finn etterlot seg ingen sønner, men to døtre:
Finn Arnesson kom på kant med kong Harald Sigurdson Hardråde (som var gift med Finns brordatter, Tora Torbergsdatter). Finn forlot landet og gav seg i tjeneste hos danskekongen Svein Estridsson (ca.1918 – ca.1076)og endte som jarl i Halland. Men han fikk enda en gang et møte med Harald Hardråde. Det var i slaget ved Niså 1062. Finn var gammel da og nesten blind. Etter at kong Svein var jaget på flukt, ble Finn fanget og ført fram for Harald. Kongen gav han grid og hadde ham en stund hos seg. Året etter døde Finn Arnesson.
En teori går ut på at Ingebjørg («jarlemor») fikk sin medgift i løsøre, mens Austrått tilfalt søsteren Sigrid Finnsdatter. Det er rimelig å tro at hun og hennes etterkommere ble boende på Opplandene der hennes mann hørte hjemme, og at dette kan være grunnen til at Austrått ikke nevnes igjen før Gregorius Dagssons søster Borghild sitter der som husfrue med sin mann, Kåre Kongsbror, på Erling Skakkes tid.
Viktigste kilder: Snorre Sturlasson: «Kongesagaer.», Einar Berg: «Austråt» (1948) og L. Løberg: «Austråtts eiere gjenom 1000 år.» (1963).
Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag