Her er den eneste bjørka på husmannsplassen Tinden. Den står på vestveggen og er formet av vestavinden. Den ble beskåret i 2008 for ikke å hindre traktorferdsel på veien og den ble også beskåret da nytt tak ble lagt i 2004. et par lange greiner hadde da vokst unna vinden og inn over taket. Bjørka er ikke med på bilder av huset fra 1924. Foto: Ivar Hopen – 2008
Rogn er med på bilder av huset fra 1924. Nå ble en av dem så uttørket at den ble fjernet i 2004. I 2008 ble de to største beskåret, her ble greiner med nesten ingen bladvekst fjernet. Forhåpentligvis vil nye rotskudd med tiden overta plassen til de gamle rognene når de gamle greinene tørker ut. Foto: Ivar Hopen – 2008
Her er vi svært usikre på navnevalget. Forskjellen på morellene og surkirsebærene (Prunus cerasus) kjennes, foruten på smaken, på at det sitter blad også på blomsterstilken hos surkirsebærene. Hos morellene sitter vanligvis bare noen knoppskjell der. Men så er det lokale navnet på moreller likevel kirsebær, og da blir det noe forvirrende. Du finner kirsebærbusker i grensa til hagen, mot sør. Denne busken står på sørsida av snekkerstua og er et resultat av spredning via rotskudd. Foto: Ivar Hopen – 2008
Husmannsplassen Tinden en dag i mai 2008. Haven er på sørsiden av huset og vender mot fotografen. Foto: Ivar Hopen – 2008
1/1
I og med at dette var et «gårdsbruk» med grasproduksjon, skulle en vente å finne flere urter som hører grasmarken til. Etter at Tinden ble overtatt av Yrjar Heimbygdslag ble grasmarka, som tomta består av, harvet opp og isådd frø med såkalt blomsterengfrø. Dette forutsatte at graset fikk vokse sammen med blomsterplantene. Blomsterfrøene må ha hatt svært dårlig spireevne, for resultatet ble ei ugraseng med åkersennep og enga måtte slås for ikke å spre ugrasfrøene videre til kulturmarka ved siden av. Siden har grasmarka vært plen med noen planter av løvetann her og der og hundekjeks og nesle i merkegrøfta mot naboområdet.
Vi har forsøkt å fotografere de forskjellige plantene vi finner, men ettersom vi har minimale botaniske kunnskaper blir denne lista mangelfull og muligens misvisende. På grunn av forespørsler fra publlikum velger vi likevel å lage en enkel liste over de plantene vi mener å ha funnet. Korrigeringer mottas med stor takk.
I hagen og langs fjøsveggen vokser noen stauder. Bjørk og rogn er plantet, likedan kirsebær. Av mindre busker i hagen finner vi stikkelsbær, rips- og solbær.
Navnet Tinden kommer av busken tindved (Hippophae rhamnoides), som var en karaktervekst for dette området. På selve husmannsplassen er det ikke lenger noen tindvedbusker.
Vi går først i hagen og ser etter stauder, flerårlige hagevekster:
Denne stauden står på nordveggen, ved utedoet. En tilsvarende finnes på motsatt side av fjøset, mot sør. Vi kjenner ikke navnet på stauden. Foto: Ivar Hopen – 2008
Pion. Denne stauden står på endeveggen av våningshuset, mot sør. To pioner er plassert side om side, men med forskjellige blimsterstørrelse og bladverk. Denne har store mørkerøde blomster. Begge er støttet opp med staur. Foto: Ivar Hopen – 2008
Pion. Denne stauden står på endeveggen av våningshuset, mot sør. To pioner er plassert side om side, men med forskjellige blimsterstørrelse og bladverk. Denne har lyse røde blomster. Begge er støttet opp med staur. Foto: Ivar Hopen – 2008
Denne blå blomsten er snart ferdigblomstret da dette fotoet ble tatt, 22. april 2009.Hjelp oss med navnet, er du snill! Foto: Ivar Hopen – 2009
Denne stauden står på endeveggen av våningshuset. Navnet er ukjent. Foto: Ivar Hopen – 2008
Denne stauden står på endeveggen av våningshuset. Navnet er ukjent. Foto: Ivar Hopen – 2008
Pinseliljen står på endeveggen av våningshuset. Narcissus poeticus er en løkplante som er giftig. Foto: Ivar Hopen – 2009
Denne stauden står på endeveggen av våningshuset. Navnet er ukjent. Foto: Ivar Hopen – 2008
Denne stauden står flere steder langs veggen av våningshuset.I middelalderen var akeleie en viktig medisinplante, som ble dyrket, for eksempel i klostrene. Den var vakker og derfor finner vi den i hager etter at medisinen ikke lenger hadde bruk for giftstoffene til planten. Fra hager er den så forvillet. Foto: Ivar Hopen – 2008
En lilje, tror vi at det er. Denne stauden står bak en av pionene i sørveggen på våningshuset. Vi får se etter til våren om vi klarer å bestemme den som påskelilje eller pinselilje. Foto: Ivar Hopen – 2008
Denne stauden finnes spredt over hele hagen, i april er den på sitt peneste. Foto: Ivar Hopen – 2009
22. april 2009 stod hageprimulaen i full blomst og ga næring til humledronningen, med hele sitt samfunn i magen.God sommer, humledronning! Foto: Ivar Hopen – 2009
En enslig perleblomst, Muscari botryoides, finnes ved et stikkelsbærkjerr. Dette er en løkplante. Foto: Ivar Hopen – 2009
En tulipan. Det er to blomstrende tulipaner i hagen. Foto: Ivar Hopen – 2008
Ei omfangsrik rabarbrarot er plassert bak snekkerstua. Dette er en staude som også var en nytteplante. Foto: Ivar Hopen – 2008
Skvallerkål er en merkelig plante. Den blir ikke plantet som staude, men blir ofte med på kjøpet om en planter inn en staude fra andre hager. Som nytteplante er den en grønnsak, men fordi den tar overhånd blir den en pest og plage og betraktes derfor som et ugras. Vi skal tilstå at vi prøver å fjerne mest mulig av den fra hagen. Foto: Ivar Hopen – 2008
Den første blomsterknoppen på tusenfryd skimtes. Tysenfryd finnes flere steder i hagen. Foto: Ivar Hopen – 2008
1/1
De tre vanlige ribes-buskene finner en også i denne hagen:
Det er to ripsbusker i hagen. Foto: Ivar Hopen – 2008
Det er flere solbærbusker i hagen. Foto: Ivar Hopen – 2008
Det er stikkelsbærbusker i hagen. Foto: Ivar Hopen – 2008
1/1
Deretter skal vi lete opp urter og det vi vil kalle ugras:
Inntil videre kalle vi denne veksten for surblad. Den vokser langs grunnmuren på fjøset. Foto: Ivar Hopen – 2008
Groblad er på vei mot Tinden. Vi finner enkelte eksemplarer på veien som går nedover hit og det er en typisk spredemåte for denne hardføre planten. Den tåler tråkk fra føtter og bilhjul, og frøene tar du med som passasjer. Foto: Ivar Hopen – 2008
Denne står i grensa mot kulturmarka med enkelte eksemplarer også i hagen.Hundekjeks er vår vanligste skjermplante. Den er blitt et plagsomt ugras der hvor mark og eng får stå i fred. Foto: Ivar Hopen – 2008
Løvetann finnes over alt på tomta til Tinden. Løvetanner som blomstrer er vakkert, men som med skvallerkål, blir det for mye , betrakter vi den som et ugras. Av medisinsk bruk nevner Linné at det franske populærnavnet: pissenlit, refererer til løvetannsalatens fysiologiske bivirkninger, «hvorfore Hollenderne ey gierne giver sine børn den om Aftenen, paa det de ey maae pisse i Sengen».Kan det tenkes at gårdsnavnet Gullteigan på Rønne har opphavet fra forekomsten av denne planten? Foto: Ivar Hopen – 2008
Marikåpe finner du flere steder på tomta til Tinden. Foto: Ivar Hopen – 2008
Denne finner du også flere steder på tomta til Tinden, men mest på nordsida av fjøset. Foto: Ivar Hopen – 2008
Vassarve, svinarve, eller et annet navn? Hønsene likte i alle fall denne planten. Foto: Ivar Hopen – 2008
Vi har vel alle lest teksten over stornesle, når fingrene brenner etter uforvarende å ha fått injeksjoner fra plantens brennhår. Slike unge blad og skudd kan forvelles til en meget velsmakende suppe. Du finner stornesle langs grunnmuren og rikelig i grensa ved parkeringsplassen. Foto: Ivar Hopen – 2008
Krypsoleia hadde ikke satt blomster da bildet ble tatt i mai. Foto: Ivar Hopen – 2008
Stemorsblomsten ble plantet på torvtaket i 2008. Frøsetting og vekstvilkår avgjør hvor mye som vil overleve på torvtaket. Foto: Ivar Hopen – 2008
Vi skal vente til blomsterknoppene viser seg før vi prøver å bestemme denne planten. Foto: Ivar Hopen – 2008
Vi skal vente til blomsterknoppene viser seg før vi prøver å bestemme denne planten. Foto: Ivar Hopen – 2008
Vi skal vente til blomsterknoppene viser seg før vi prøver å bestemme denne planten. Foto: Ivar Hopen – 2008
1/1
Om du har et lokalt navn på disse plantene, eller andre, vil Yrjar Heimbygdslag svært gjerne samle dem sammen. Send oss en e-post med dine blomsternavn og du trenger ikke samle opp til en sending, vi tar gjerne en og en plante med navn.