Legging av nytt tak på husmannsplassen Tinden i 2004

Taket på våningshuset på husmannsplassen Tinden var dekket med bølgeblikk på ei side av taket og bølgeeternitt på den andre halvdelen av taket. Bølgeblikket var rustet i stykker og måtte skiftes, dermed ble det besluttet å legge på et jordtak. Det har opprinnelig vært jordtak på huset, et dekke av never og jord. Dette ble renovert tidlig på 1950-tallet av Elias Øien og tilfarere ble lagt ned i det som var igjen av jord til feste for bølgeblikk og eternitt. Nå i 2004 ble et mer moderne torvtak planlagt.

Etter orkanen i 1992 ble hele plassen påført store skader. Restaureringen den gang omfattet veggkledning og vinduer. Derfor så heimbygdslaget ikke noen hensikt i å føre torvtaket tilbake til en standard som ville vært tidsmessig riktig for tiden før 1950. Laget aksepterer at moderne materialer tas i bruk og tilpasses gammel teknikk, en utvikling som har vært naturlig opp gjennom hele historien. Husmannsplassen kan derfor ikke tjene som dokumentasjon av gammel byggeskikk, men heller som et vitnemål om husmannens liv og boforhold innendørs.

Etter fjerning av det gamle dekket måtte nytt tro legges, leåsene (horisontale åser) ble ansett å ha tilstrekkelig styrke, men med så svak innfesting i tømmeret at dette måtte forsterkes. Noen åser hadde tydelige sprekkdannelser og derav svekkelser i horisontalplanet. Skoftungene (tilfarere) måtte skiftes. Det var tidligere brukt materialer som hadde svake punkter og mye var råteskadet. Det gamle troet var lagt rett på leåsene og gikk opp ned på taket. Utstikket hadde tro som gikk horisontalt og var lagt direkte på skoftungene.

Nye skoftunger (tilfarere) av 36×148 mm plank ble lagt med 60 cm intervall og et 21 mm pløyd tro (TG) over der. Noe av det gamle troet ble liggende under det nye og kan sees fra undersiden. Never ble festet under torvhaldet som staffasje og dekker deler av beslaget. Vassrennene og nedføringen av vann, som var brukt på det gamle taket, ble beholdt.

Fjerning av det gamle taket med jord og never var et ufyselig arbeid. Det som var tilbake av jord etter takskiftet tidlig på 50-tallet, var tørket til støv og dette blåste omkring og endte opp både inne og ute, for ikke å nevne øyne og svelg til de som gjorde arbeidet. Nevra ble pakket i store sekker på taket for å lette oppryddingen.

Som sikring av undertaket ble et lag spesialpapp lagt. Over dette kom et lag med grunnmurplast og til slutt grastorv. Til torvhold og vindskier ble benyttet impregnert trevirke og galvaniserte kroker.

Alt arbeid ble utført som dugnad og med velvillig assistanse av medlemmer som har en maskinpark i gårdsarbeidet. Uten mulighet til å benytte maskiner ville arbeidet vært svært vanskelig for bare medlemmene.

Grastorva ble skåret på ei gammel eng som skulle pløyes opp. En kniv ble konstruert for å skjære passe tykke remser med grastorv. Denne remsa ble så delt opp i passe biter med en spade og bitene lagt på paller for transport. For oss utgjorde det to vendinger med seks paller på hvert lass.

Torva ble lagt på taket i to lag, det første med graset ned, et notlin i skillet sørget for armering av jorda. Til å løfte grastorva opp på taket benyttet vi frontlesseren på en traktor. Frontlesseren hadde påsatt en ekstra pallegaffel. Alt dette ekstrautstyret er konstruert og montert av det driftige medlemmet som eier traktoren.

I alt har 12 medlemmer vært delaktige i arbeidet med takreparasjonen og 380 timer ble produsert før finpussen ble utført, leåsene forsterket og stilaset fjernet. I tillegg har husmannsplassen vært åpen for publikum på søndagene på vanlig måte.