Guriannastua

Guriannastua ble bygget med støtte fra kommunens fattigstyre til Gurianna Husby – på folkemunne kalt «Geit-Gurianna» – en gang mellom 1914 og 1917. Før den tid bodde Gurianna temmelig kummerlig sammen med sine barn og geiter på legd og i torvbuer i dette området på Ørland.

Huset er på 20 kvadratmeter og består av to rom, en lav hems og ei sneisval for oppbevaring av torv og vinterfôr til geitene. En må kunne si at dette var nær et minimum av hva en liten familie kunne greie seg på, selv for 70-80 år siden. Men for Geit-Gurianna var nok dette litt av et palass i forhold til det hun var vant til.

I kirkeboka står det at Gurianna var født den 14. juni 1860 ved Holvatnet i Stjørna. Foreldrene hennes var husmannen Ingebrigt Olsen og hans hustru, Gunhild Pedersdatter. I 1865 hadde de i Holvatnet en buskap på en hest, tre storfe, fire sauer og tre geiter. Gurianna var den tredje yngste av i alt seks søsken.

Vi vet svært lite om Gurianna før hun dukker opp på Karlsenget i Ørland omkring århundreskiftet. Hun ble konfirmert 20 år gammel fra Saglia i 1880, og hun ble gift med den nesten tredve år endre husmannen og enkemannen Anton Olsen Husby i 1893. 4. juni samme år fikk de en datter som ble døpt Anna Gurina. Ved folketellinga 1900 er hun enke, ernærer seg med dagarbeide og har en liten formue. Hun bor i ei husmannsstue på gården Råk Indre med Sagfossen, g.nr. 42/1, i den gang Stjørna kommune, nå Rissa kommune, i Sør-Trøndelag.

Gurianna kom til Ørland som enke og fikk losji hos en husmann og enkemann på Karlsenget. Her ble hun kjent med gårdsarbeideren Eilert Røstad, som ble far til hennes to siste barn, tvillingene Augusta Eline Kasbara og Ole Petter Martin.

Guriannas liv er som en sørgelig skillingsvise: Etter at husmannen hun bodde hos døde i 1906, ble husene solgt, og hun og ungene ble husløse. Eilert begynte riktignok å bygge hus til dem, men det ble bare med grunnmuren. Gurianna flyttet med tre barn og femti geiter inn i ei torvbu som hun fikk låne av Jakob Kalvå.

I mars 1909 fikk sosialistavisen «Ny Tid» greie på forholdene. og redaktøren selv, Martin Tranmæl, anklaget bygdas fattigstyre for tjenesteforsømmelse. Se svaret som formannen for fattigstyret i Ørland skrev i sakens anledning. Fem år senere ble stua satt opp. I mellomtiden hadde Gurianna måttet «sette bort» de to yngste barna sine. Gurianna bodde i denne stua til hun døde under krigen.

Guriannastua ble valgt som Årets kulturminne for Ørland i forbindelse med kulturminnestafetten 1997. Yrjar Heimbygdslag tar vare på stua og bruker den til et utgangspunkt for tema som fattigfolks kår på Ørland, torvskjæring og utmarksnæring.

Indreraak, Raakvaag

Dette er et bilde av «Indreraak, Raakvaag» fra 1915. Dette bildet sto i FosnaFolket torsdag 25. september 2003, og var sendt inn av Egil Aune i Sørfjorden. Vi tillater oss å gjengi hans opplysninger også her:

Tar vi for oss bebyggelsen fra høyre, så ses aller lengst til høyre boligen til Karl Olsen eller Ola Johansen, Andreas Johansen og Indberanna og Ola Nordvik. Videre ser vi boligen til Petter Ness. Ovenfor ligger Ormhaugen hvor Olaus Johansen bodde – og helt på toppen hans bror Petter Johansen. Lengst til venstre kommer vi til husene i Nordvika hvor Anton Nordvik bodde. Fem brødre med sine familier var bosatt i dette området: Ola, Andreas, Olaus, Petter og Kristian – alle med etternavn Johansen. Boligen til Kristian Johansen er ikke med i dette billedutsnittet. På vestsiden av Inderraakvågen bodde på denne tida fire til dels store familier: Johan Hellesvik, Kristian Arntsen, Elesæus Monsvoll og Ola Myran.
Egil Aune forteller videre i denne artikkelen om sildefisket på vågen.