Veinavn i Ørland

av  Morten Haugen,
biblioteksjef i Ørland kommune

 

Veinavnleksikon for Ørland. Med opplysninger om reguleringsplaner,
byggeår og når veiene fikk navn.

Artikkelen er skrevet  i to deler. Del 1 sto i Årbok for
Fosen 2000. Del 2 sto i Årbok for Fosen 2001.



Del 1: veinavn på Brekstad: Sentrum,
Hovde,
Brekstad
Sør
og Reksterberget

Del 2: veinavn andre steder i Ørland: Uthaug,
Opphaug sentrum,
Røstadhaugan,
Ottersbo,
Skankegrenda
(Skogly), Skaregrenda
og Garten.
Internettversjonen av veinavnleksikonet er delt opp
på 10 sider. Dette er den føste. Klikk på de understrekede
ordene for å komme til de enkelte del-sidene.



 

 

Innledning

Veinavn er et spennende emne. I beste fall vil gatenavnene avspeile
personer, steder og fenomen som har vært viktige i den aktuelle bygda.
Her skal vi se på gate- og veinavn i Ørland kommune, og målet
har vært å hjelpe gamle og nye innflyttere til å forstå
«hvem/hva» og «hvorfor» i forhold til sin egen
adresse.

Den første navnekomiteen

I 1964 finner vi de spor av veinavnsaken i kommunale papirer. I juli
1964 ba bygningsrådet om at formannskapet nedsatte en komite «med
oppdrag å legge frem forslag til gatenavn innen regulerte områder».
Siden lå saken i ro til juni 1968. Da fremmes en interpellasjon i
kommunestyret:

«I de senere år har det vokst fram en tettbebyggelse i
kommunen som spesielt er fremtredende på Opphaug, Uthaug og Brekstad.
Det følger bl.a. med seg at det i dag er vanskelig å få
bestilt f.eks. lege, drosje og varer til en bestemt bolig ved bare å
angi Brekstad som adresse.»

Saken ble oversendt bygningsrådet, som gjentar sitt vedtak 
fra 1964, og sender ballen videre til formannskapet. De tar saken, og 4.
oktober 1968 oppnevnes en komite på 8 personer med samme mandat som
bygningsrådet foreslo. I komiteen sitter Peter Arnet, Brekstad; Rolf
Ulriksborg, Uthaug; Arne Chr. Hoff, Opphaug; Per Larsen, Brekstad; Paula
Solbue, Brekstad; Magnhild Gjelvold, Opphaug; Gladys Mehlum, Uthaug og
daværende ordfører Johan Bakken, Opphaug. Det var den samme
Per Larsen som i juni hadde reist saken. (Og noen vil sikkert si at det
typisk at han da selv havner i komiteen!) Kommuneingeniør Trygve
Flatdahl var komiteens sekretær.

Spørsmålet om veinavn var sikkert drøftet i uformelle
fora, og saken tvang seg uansett fram. Bygningsrådet sier i sitt
vedtak fra august 1968 at «man har inntil videre, i påvente
av navn, foretatt en oppdeling og nummerering av gatene i regulerte områder». 
Som vi skal se, hadde Forsvaret gitt navn til områdene hvor de bygde,
Tingvollen og Bostadveien.

Våren 1969 ble den første runden med veinavn behandlet,
da tok man navnene i Brekstad sentrum, de første veiene på
Hovde og noen veier andre steder i kommunene. Den samme komiteen ble engasjert
ved 3-4 senere reguleringer, og var tilsynelatende sist i virksomhet i
1979, da Ottersbo II ble lagt ut til tomter.

Bygdebyen

Det er karakteristisk at det var i 1960-årene at spørsmålet
om veinavn ble fremmet. Det er på denne tiden vi får store
ansamlinger av eneboliger på landsbygda i Norge. Riktignok hadde
Ørland en egen gruppe boligsøkende i personell fra flystasjonen,
men kommunesammenslåingene i 1964 – sammen med veksten i lokalforvaltning
og tjenesteytende næringer – la grunnen for en landsomfattende nydannelse
i norsk arealplanlegging: bygdebyen. Fra før hadde vi stasjonsbyer
(som Støren), industristeder (som Løkken) og havne- og sjøfartsbyer
(som Namsos), men disse er knyttet til primær- og sekundærnæring,
eller virksomhet direkte avledet av denne. Når bygdebyen etterhvert
vokser fram, er det ansatte i de tjenesteytende næringene som er
i flertall.

Utviklingen av bygdeby / kommunesentrum er enda tydeligere i Botngård,
hvor sentrum bygges opp rundt et veikryss, et rådhus og et gymnas,
men retningen er den samme over alt, også i Ørland. Bygdebyen
Brekstad får sykestue (fra 1952),  yrkesskole (fra 1960) og
realskole (senere ungdomsskole) som alle etterhvert vokser og får
flere ansatte, sammen med et økende antall kontoransatte i kommune,
stat og privat virksomhet. Alle disse trenger boliger. Mange flytter i
første omgang inn i offentlige utleieboliger. I juni 1964 nedsatte
kommunestyret en nemnd «for å utrede spørsmålet
om erverv av tomter og bygging av boliger for lærere og funksjonærer
i kommunen». Nemnda konstaterte at det var 46 lærere i kommunen,
hvorav 16 eide eget hus, 7 leide privat, og 23 – halvparten – leide kommunale
hus / hybler. Videre beregnet man at det ved innføring av 9-årig
skole og med planlagte utvidelser ved yrkesskolen, ville bli behov for
50-59 lærere. I 1964 var det bare bygd 2 nye tomannsboliger i (det
som senere ble) Skolegata, og «mer enn halvparten av kommunens lærerboliger 
er forholdsvis gamle». Konklusjonen fra nemnda var entydig: bygg,
og bygg på Brekstad.

Nemnda mente at det burde bygges 2 boliger i året i 5 år,
og videre at man «bør ihvertfall i denne omgang basere seg
på å bygge boligene på Brekstad, hvorfra det er relativt
kort vei til samtlige skoler på fastlandet, og hvorfra bussrutene
går ut.» Og dette resonnementet kan det sies mye om. For eksempel
kunne man åpenbart ikke forutsette at lærerne eide bil. Videre
ser vi at sentralisering da som nå er en selvforsterkende prosess:
siden bussrutene allerede gikk som de gikk, var det naturlig at boligbyggingen
ble som den ble. Boligbyggingen fikk en litt annen takt enn nemnda hadde
tenkt seg, men det ble fart på boligbyggingen og sentrumsutviklingen.



Det er mange som skal ha takk for råd, opplysninger og kommentarer
til denne artikkelen. Blant de som har gitt gode svar på til dels
dumme spørsmål, bør spesielt nevnes kultursjef Ragnar
Jenssen, navnekonsulent Tor Erik Jenstad, avdelingsingeniørene Knut
Berg og Asle Ellefsen, og lokalhistorikerne Terje Sørensen og Ivar
Hopen. Dertil mange andre. Mange takk!   M.H.


OversiktssidenBrekstad
sentrum
HovdeBrekstad
sør
  – Reksterberget 
UthaugOpphaug / Røstadhaugan
–  Skankegrenda / Skaregrenda
Ottersbo
Garten

Siden er laget 16.1.2002. Sist oppdatert samme dato. Ansvarlig
for siden (både tekst og vevarbeid): Morten
Haugen