«navnene er plassert i en innebyrdes sammenheng, der
en ved å se på reguleringsplanen følger årets
gang langs klokkeskiva på utsida av gjennomfartsveien (de fem første
stikkveiene). Inne i sirkelen som dannes av gjennomfartsveien, foreslårs
lagt navn som har med utmark og beite å gjøre (de tre siste
stikkveiene)».
Vi har inntrykk av at dette forslaget ble nedstemt fordi man var redd for
at navnene skulle være uforståelige, spesielt for tilflyttede.
De navnene som ble vedtatt er en blanding av utmarksnavn og navn inspirert
av de arkeologiske utgravningene av jernalderbebyggelse. Artikler om utgravningene
som ble gjort på feltet før utbygginga står i Vitenskapsmuseets
arkeologiske tidsskrift «Spor», nr 2, 1998 og i Årbok
for Fosen 2000. I denne artikkelen er navnene listet opp i den samme
klokkeskiverekkefølgen som nevnt ovenfor:
Ljåveien. Ljå er et gammelt
jordbruksredskap, i ordboka forklart som «eit skarpt jern- eller
stålblad festa på eit skaft til å skjere gras eller korn
på rot med».
Engslåttveien. Slått
av gress i på eng, utmark.
Reksterfaret. Reksterbergfeltet er
anlagt på grunn fra gården Reksterberget (67-10), som ligger
i vestenden av Skolegata. Gården ble anlagt som husmannsplass
på begynnelsen av 1800-tallet. Ordet «rekster» betyr
i følge ordboka «(krøtter)stig, (krøtter)gonge,
buferdsveg», og navnet Reksterberget betegner vel da kanskje et beite,
en havnehage, på en forhøyning. (høydeforskjeller
i Ørlandslandskapet har vi snakket om før) I sammensetningen
Reksterfaret betyr vel da begge leddene noe av det samme.
Bautaveien. «Bauta er en norrøn
minnestein,» skriver navnekomiteen. Navnet er ikke knyttet til funnet
av noen bestemt bautastein her på feltet.
Sverdveien. Det som gjorde jernalderen
til jernalder var jo nettopp evnen til å utvinne og bearbeide jern,
for eksempel til sverd. Navnet er ikke knyttet til noe bestemt funn her
på feltet, faktisk ble det i det hele tatt funnet svært få
løse gjenstander under utgravningene her.
Ellingveien henviser til «Ellinghaugen»,
gravhaugen mellom Hovdeveien og feltet. Haugen er 35 m i diameter og snaue
4 m høy, men vi vet ikke annet om den enn at det er en gravhaug,
og at den kalles Ellinghaugen.
Les mer: Hans Rotmo mfl. Ørland, topografisk-arkeologisk registrering
1971.
Runeveien. Runene var fellesgermanske
skrifttegn som ble brukt i Norden fra 200-tallet og fram til kristendommen
bragte med seg det latinske alfabetet. Runealfabetet kalles gjerne futhark,
etter de sju første bokstavene.
Langhusveien. Langhus var byggeskikken
som en har funnet flere eksempler på i feltet. Husene var kombinert
bolig for folk og fe.
Siden er laget 16.1.2002. Sist oppdatert samme dato. Ansvarlig
for siden (både tekst og vevarbeid): Morten
Haugen