Veinavn i Ørland – Reksterberget

 



Reksterberget eller Reksterbergfeltet ligger vest for Hovdeveien
og syd for Skolegata. Reguleringen ble vedtatt i 1997, og de første
husene ble bygget i 1998. Navnsettinga skjedde også i 1998. Feltet
blir klargjort og bebygd kvartpart for kvartpart. Da dette ble skrevet
i 2000 var den første (nordøstre) kvartparten i ferd med
å fylles opp av hus og hager, og på den andre, nordvestre parten
har de første grunnmurene slått rot.

Når veiene her skulle få navn var alle enige om videreføre
suksessen med et tematisk konsept á la båtlivet på Brekstad
Sør ti år tidligere. Resultatet ble en blanding av jernalder
og landbruk. Det første forslaget til temakonsept var basert på
gamle dialektuttrykk fra jordbruket. Det ble forkastet av politikerne,
men vi tar det likevel med her: Tilførselsveien ble foreslått
kalt ‘Reksterfaret’, og de åtte stikkveiene: Nybrottet, Veitkastet,
Plogfårra, Fotlandet, Gjenlegget, Engslåtten, Motskåren
og Stubbåkeren
. Komiteen – som besto av ordfører Hallgeir
Grøntvedt, kulturkonsulent Ragnar Jenssen, jordbrukssjef Bernt Jørgen
Stranden og Øyvind Røstad fra Yrjar heimbygdslag – begrunnet
dette forslaget slik:

«navnene er plassert i en innebyrdes sammenheng, der
en ved å se på reguleringsplanen følger årets
gang langs ‘klokkeskiva’ på utsida av gjennomfartsveien (de fem første
stikkveiene). Inne i sirkelen som dannes av gjennomfartsveien, foreslårs
lagt navn som har med utmark og beite å gjøre (de tre siste
stikkveiene)».

Vi har inntrykk av at dette forslaget ble nedstemt fordi man var redd for
at navnene skulle være uforståelige, spesielt for tilflyttede.
De navnene som ble vedtatt er en blanding av utmarksnavn og navn inspirert
av de arkeologiske utgravningene av jernalderbebyggelse. Artikler om utgravningene
som ble gjort på feltet før utbygginga står i Vitenskapsmuseets
arkeologiske tidsskrift «Spor», nr 2, 1998 og i Årbok
for Fosen 2000.  I denne artikkelen er navnene listet opp i den samme
klokkeskiverekkefølgen som nevnt ovenfor:


BautaveienEllingveien
EngslåttveienJernalderveien
LanghusveienLjåveien
ReksterfaretRuneveien
Sverdveien



Jernalderveien som navn på
tilførselsveien anslår temaet for veinavnene i området.
I norsk historie regnes jernalderen fra 500 f.Kr. til 1000 e.Kr. Jernalderen
regnes som en spennende arkeologisk periode, men det finnes ingen skriftlige
kilder fra livet på Norge før 900.

Ljåveien. Ljå er et gammelt
jordbruksredskap, i ordboka forklart som «eit skarpt jern- eller
stålblad festa på eit skaft til å skjere gras eller korn
på rot med».

Engslåttveien.  Slått
av gress i på eng, utmark.

Reksterfaret. Reksterbergfeltet er
anlagt på grunn fra gården Reksterberget (67-10), som ligger
i vestenden av Skolegata.  Gården ble anlagt som husmannsplass
på begynnelsen av 1800-tallet. Ordet «rekster» betyr
i følge ordboka «(krøtter)stig, (krøtter)gonge,
buferdsveg», og navnet Reksterberget betegner vel da kanskje et beite,
en havnehage, på en forhøyning. (høydeforskjeller 
i Ørlandslandskapet har vi snakket om før) I sammensetningen
Reksterfaret betyr vel da begge leddene noe av det samme.

Bautaveien. «Bauta er en norrøn
minnestein,» skriver navnekomiteen. Navnet er ikke knyttet til funnet
av noen bestemt bautastein her på feltet.

Sverdveien. Det som gjorde jernalderen
til jernalder var jo nettopp evnen til å utvinne og bearbeide jern,
for eksempel til sverd. Navnet er ikke knyttet til noe bestemt funn her
på feltet, faktisk ble det i det hele tatt funnet svært få
løse gjenstander under utgravningene her.

Ellingveien henviser til «Ellinghaugen»,
gravhaugen mellom Hovdeveien og feltet. Haugen er 35 m i diameter og snaue
4 m høy, men vi vet ikke annet om den enn at det er en gravhaug,
og at den kalles Ellinghaugen.

Les mer: Hans Rotmo mfl. Ørland, topografisk-arkeologisk registrering
1971.

Runeveien. Runene var fellesgermanske
skrifttegn som ble brukt i Norden fra 200-tallet og fram til kristendommen
bragte med seg det latinske alfabetet. Runealfabetet kalles gjerne futhark,
etter de sju første bokstavene.

Langhusveien. Langhus var byggeskikken
som en har funnet flere eksempler på i feltet. Husene var kombinert
bolig for folk og fe.


OversiktssidenBrekstad
sentrum
HovdeBrekstad
sør
  – Reksterberget 
UthaugOpphaug / Røstadhaugan
–  Skankegrenda / Skaregrenda – 
OttersboGarten

Siden er laget 16.1.2002. Sist oppdatert samme dato. Ansvarlig
for siden (både tekst og vevarbeid): Morten
Haugen