Heiloveien er sidevei til Flåttenveien.
Veien ble navnsatt i 1974.
Fuglerasen Heilo (Pluvialis Apricaria / Pluvialis altifrons) er vanlig
fjellfugl, som også finnes på kysten fra Vestlandet og nordover.
I navnekomiteens vedtak sies det på denne måten: «Foruten
at komiteen finner navnet pent har det sin begrunnelse i at det er observert
mye heilo i området ved sjøen». Heilo hekker faktisk
ikke i Ørland, men under trekket mellomlander flere tusen heiloer
her. Navnet er således et godt valg for å markere Ørlandets
viktige rolle som rasteplass for mange arter trekkfugl.
Heiloveien forsetter i «den andre fugleveien», Vipeveien
på Hovde 1, men veiene er adskilt av en sykkelsti og sperringer for
å hindre biltrafikk. Det er bare bolighus i Heiloveien.
Les mer: Bevanger og Frengen. Ornitologiske verneverdier
i Ørland kommunes våtmarksområder. 1979
Hovdeveien er fylkesvei 239, fra krysset
med Skolegata og sørover forbi boligfeltet. Veien er en gammel ferdelsåre.
Den ble navnsatt i 1969, men navnekomiteen konstaterer at navnet allerede
var tatt i bruk. Mange av husene som har adresse hit ble bygget av
Forsvaret i 1968-70, og utgjør en enhetlig bebyggelse på østsiden
av veien. Disse husene brukes som utleieboliger for militærfamilier.
Les mer: Ørlandsboka 2, side 11 ; Thor Fuglerud:
Ørland hovedflystasjons historie, s 43-44
Ivers vei ligger rett sør for husmorskolen.
De fleste tomtene ble utskilt i 1954, og husene trolig bygget kort tid
etter. Veien ble navnsatt i 1969.
Iver Pedersen Hovde (1849-1929) var bruker på gården Nordre
Hovde (gnr 66, bnr 3), som eide denne grunnen. Tunet på gården
lå sør for Husmorskolen, nær denne veien. Gården
er i dag helt forsvunnet, den siste grunnen ble kjøpt av kommunen
i 1978.
Les mer: Ørlandsboka 2, s 32
Jordveien er sidevei til Kristoffers
vei. Veien ble navnsatt i 1974.
Jordveien ble regulert som en del av Hovde 2, og navnsatt 5 år
etter Sjøveien og Sandveien. I vedtaket i navnekomiteen ser vi at
de tenker på at «forslaget i likhet med Sandveien refererer
til jordbunnsforhold». Det kan vi kanskje oppfatte som at det er
bedre dyrkingsjord her enn i Sandveien. Til glede for hageeiere, og til
fortrytelse for jordvernere.
Kristoffers vei er tilførselsvei
for Hovde 1. Veien ble navnsatt ned til svingen i 1969, og derfra i 1974.
Veien går over grunnen til gården Hovde (gnr 66, bnr 1),
hvor flere av mennene hadde dette navnet. Vi kan nevne Kristoffer Hovde
(1858-1897), kjent som leilighetsdikter og herredskasserer; og sønnesønnen
Kristoffer Hovde (1908-1984), den siste brukeren av gården. Kristoffer
overtok i 1954 etter sin far Jørn, og drev til gården ble
ekspropriert til boligtomter i 1977.
Les mer: Ørlandsboka, 2, s 20-23.
Marites vei er sidevei til Flåttenveien.
Veien ble navnsatt i 1974.
Marite og Olle står som beboere på «Hoffde»
i den gamle «Foessens jordebog» fra 1661. Denne jordeboka kom
til som følge av landkommisjonens skattetaksering av alle gårder
i landet. Dette var året etter eneveldets innføring, og Marite
og Olle er altså samtidige med «Her candtzler velb. Ouffue
Bielche» Alle navnene i jordeboka har dansk schwung, vi får
vel tro at de to selv kalte seg for Marte (eller Marit) og Ola. Marite
må uansett ha vært et grepa kvinnfolk, siden hun er den eneste
bondekona som nevnes ved navn i jordeboka. Jordeboka ble trykt opp og utgitt
i 1973.
Olles vei er sidevei til Flåttenveien.
Veien ble navnsatt i 1974. Se under Marites vei.
Sandveien er sidevei til Kristoffers
vei. Veien ble navnsatt i 1969. Alle husene her ble bygd i 1968-70, eies
av Forsvaret og brukes som utleieboliger for militærfamilier.
Om begrunnelsen for navnet, se under Sjøveien og Jordveien.
Sjøveien er sidevei til Kristoffers
vei, nedenfor Sandveien. Veien ble navnsatt i 1969. De første husene
ble bygget samme året.
Veien ble navnsatt samtidig med Sandveien. Komiteen valgte disse to
navnene som «nøytrale navn» «for å ikke
få for mange navn med historisk tilknytning». (Vi kan kanskje
fornemme noen fraksjoner i komiteen: noen ivrer for historiske navn, andre
synes det kan bli for mye av det gode) Likevel har Sjøveien «sin
naturlige forklaring ved at denne veien går parallelt med sjøvegen
ute på fjorden, Trondheimsleia».
Innerst i Sjøveien går en sykkelsti over en gravhaug.
Vipeveien ligger på Hovde 1, med
avkjøring fra Kristoffers vei. Veien ble navnsatt i 1988.
Vipe (Vanellus Vanellus) er en karakterfugl på kulturmark, og
er vanlig i hele kommunen. Den er lett kjennelig på den spisse fjærtoppen
på hodet. Trekkfugl
Vipeveien er en fortsettelse av «den andre fugleveien»,
Heiloveien
på Hovde 2, men veiene er adskilt av en sykkelsti og sperringer for
å hindre biltrafikk. Bebyggelsen i Vipeveien består stort sett
av rekkehus og tomannsboliger. Rekkehusene på høyre side heter
Hovdetun og ble bygget i 1988 med Ørland sparebank som byggherre.
De ble solgt nøkkelklare til private.
Les mer: Bevanger og Frengen. Ornitologiske verneverdier
i Ørland kommunes våtmarksområder. 1979 ; Gaute Gangås.
Viltet i Ørland kommune. 1993
Siden er laget 16.1.2002. Sist oppdatert samme dato. Ansvarlig
for siden (både tekst og vevarbeid): Morten
Haugen