Balders vei er en liten blindvei vestover
fra Yrjarsgate vis-à-vis Domus/Torgsenteret. Veien fikk ikke navn
før i 1999, men husene og veien har vært her lenge.
Balder er Odins sønn i norrøn mytologi. Han er mest kjent
for sin død, truffet av en misteltein, og for at (nesten) hele jorden
sørget over hans død. Veien mangler bare noen meter på
å henge sammen med Rådhusgata / Odins vei, og ligger altså
i utkanten av mytologihjørnet.
Bostadveien ligger syd for Tingvollen.
Veien ble opparbeidet samtidig med at alle husene ble bygget i 1958-60.
Husene i gata er identiske tomannsboliger, og ble bygget som «Forsvarets
borettslag 1». Borettslaget er oppløst nå.
Veien ble navnsatt i 1969, da var navnet allerede var tatt i bruk av
forsvaret / beboerne, og gateskiltene var hengt opp for lenge siden.
Les mer: Thor Fuglerud: Ørland hovedflystasjons
historie, s 43-44
Brages vei ligger i det sørvestre
hjørnet av det sentrale Brekstad. Veien ble navnsatt i 1969. De
fleste husene i veien ble bygget samtidig, i 1967, som kommunale utleieboliger,
og utgjør en enhetlig bebyggelse av lave eneboliger.
Brage var den norrøne guden for skaldskap, diktekunst. Veien
ligger ved siden av Tyrs vei, i det mytologiske hjørnet. Navnet
ble valgt fordi mange av leietakerne i de kommunale boligene var lærere,
jfr innledningen.
Fjæraveien går delvis sammen
med og delvis parallelt med riksvei 710 østover fra Brekstad. Veien
er gammel. Navnet har vært i bruk svært lenge, men det er aldri
vedtatt som navn på noen del av veien.
Etterhvert som Brekstadbukta fylles ut og tas i bruk til industriformål,
fjerner Fjæraveien seg nå mer og mer fra selve fjæra,
men navnet er i utgangspunktet et svært naturlig valg. Fjæraveien
går i dag parallelt med riksveien gjennom industriområdet,
så går den sammen med riksveien noen hundre meter før
den dukker opp i ei boliggrend, og så går over i en sykkelsti
fram til krysset ved Skiftkroken. Det er uklart hvor langt Fjæraveien
strekker seg. Noen vil si at den slutter med boligfeltet, andre vil si
at veien går helt øst til Skiftkroken.
Fru Ingers gate går fra rundkjøringen
ved Yrjarshall og vestover til kirka. Gata utgjør en del av fylkesvei
241 til Beian/Garten. Gata ble navnsatt i 1969.
Fru Inger Ottesdatter Rømer (1470-1555) eide ikke bare Austrått,
men også inntil 1/6-del av hele Norges landarealer. Hun er i dag
mest kjent gjennom Henrik Ibsens skuespill «Fru Inger til Østråt»,
som vel i en del henseende tar seg noen historiske friheter.
Det er ingen som har adresse til Fru Ingers gate, men her er avkjøring
til Ørland Stadion og Ørland kirke. Se også Rådhusgata
(2)
Les mer: Norsk Biografisk Leksikon
Gamle Rådhusgate går parallelt
med Yrjars gate i hele dens løp. Gata fikk navnet Rådhusgata
i 1969, og skiftet navn i februar 2000.
Det påtenkte rådhuset skulle ligge på «rådhustomta»,
mellom Ørland stadion og Yrjarshall. I reguleringsplanen fra 1967
hadde man tegnet inn rådhuset, og tenkte seg denne gata som én
sammenhengende gate. Det var da naturlig å kalle nettopp den for
Rådhusgata. (I et møtereferat fra navnekomiteen viser det
seg at man på et tidspunkt vurderte å kalle nåværende
Yrjarsgate for Forretningsgata, og gi navnet Yrjarsgate til denne
gata, men det forslaget ble aldri fremmet.)
I samband med bygging av nytt rådhus på havna ble det anlagt
en ny gate forbi rådhuset, og mange mente at den burde hete Rådhusgata.
I 1997 ble det derfor fremmet forslag om nytt navn til Rådhusgata.
For å hindre gjennomgangstrafikk er gata i dag delt i 4 deler med
hver sin adkomst. Disse delene foreslo man da at skulle få hvert
sitt navn: de to delene som støter til Ove Bjelkes gate skulle hete
Regitze Geddes gate og Hedvig Lindenows gate, den sørlige delen,
som ligger nær Tyrs vei, foreslås kalt Odins vei. (Det
forelå også forslag om å bare bruke fornavnene: Regitzes
gate og Hedvigs gate). Noen syntes at navnene var vanskelige å stave,
noen ønsket at veien skulle bestå under ett navn av hesyn
til gatenummer, og foreslo at veien i sin helhet skulle skifte navn til
Gamle Rådhusgate. Og etter drøye 2 år med tvil og korrespondanse
ble navnet vedtatt med 6 mot 4 stemmer i februar 2000. Endringen av den
nordligste parsellen til Idrettsveien var derimot enstemmig ved første
forsøk i 1997.
Sorenskriveren i Fosen hadde kontorer, og store deler av tiden også
embedsbolig, i Rådhusgata 1 fra 1964-1998. Det er kommunale utleieboliger
i gata, forøvrig ingen offentlige bygninger.
Havnegata ligger på sjøsiden/nedsiden
av Brekstad sentrum, og er en del av Riksvei 710 fra Yrjarshall til Brekstad
havn. Gata ble navnsatt i 1969.
Navnet er valgt fordi gata ble opparbeidet som siste fase i arbeidet
med å regulere og omarbeide Brekstadfjæra til industri- og
havneformål. Den gamle Brekstad havn besto av noen pakkhus og en
lang, beryktet trebrygge.
Hedvig Lindenows gate ble i 1997
foreslått som nytt navn på den nordligste delen av Rådhusgata,
se Gamle rådhusgate, men forslaget fikk ikke flertall. Hedvig Lindenow
(1635-1678) var Ove Bjelkes tredje hustru, og man tenkte at det vil være
naturlig at hun fikk sin gate inntil Ove Bjelkes gate.
Hildas vei går bak sykehjemmet/legesenteret.
Veien er delvis en gammel gårdsvei, og er siden opparbeidet trinn
for trinn. Veien ble navnsatt i 1999.
Hilda Brækstad (1899-1980) var den siste beboeren på plassen
Vestre Brekstad (gnr 67, bnr 11). Hun bodde på gården sammen
med den ugifte broren Olav Kristian (1892-1973). Bolighuset på gården
lå omtrent der veien svinger. Huset ble kalt Hildastua. Det ble revet
i 1991. Uthusbygningen forsvant tidligere. Kommunen kjøpte tomta
i 1981, med tanke på utbyggingen av sykehjem, trygdeboliger mm.
Veien har ingen private boliger, men mange har adresse hit via Trygdepensjonat,
trygdeboliger og omsorgsboliger. Eldresenteret ligger også her.
Les mer: Ørlandsboka 2, s 92. Dagfinn Aune m.fl:
Rapport fra befaring på Vestre Brekstad (1990).
Idrettsveien går sørover
fra Fru Ingers gate forbi stadion. Veien er opprinnelig den nordligste
delen av Rådhusgata, men navnet har aldri vært brukt om denne
delen. Det nye navnet ble vedtatt i 1997, i samband med «omnavningen»
av Rådhusgata, jfr Gamle Rådhusgate
Industrigata går parallelt med
Fjæraveien på utsiden av dagens industriområde. Gata
ble opparbeidet og navnsatt i 1997.
Områdene på begge sider av gata er regulert til industriformål,
så navnet er logisk.
Veien ble anlagt på ny fylling, og det arbeides stadig (om enn
med varierende intensitet) med å fylle opp til industritomter på
utsiden av gata. Da gata skulle navngis forelå det et forslag om
å kalle den Oddvars vei etter den populære og nettopp avdøde
ordføreren Oddvar Hoøen (1936-1996).
Kirkeveien går nordvestover fra
krysset med Skolegata, forbi kirka og ender ved Ørland Misjonshus.
Veien ble navnsatt i 1969, og utgjør den vestre «rammen»
rundt Brekstad sentrum. Den asfalterte delen av veien er fylkesvei 239,
som fortsetter sørover i Hovdeveien.
Ørland kirke er fra 1200-tallet, sist gjenoppbygget i 1854,
og ligget fint til «på toppen av» Brekstad.
Les mer om kirka: Menighetsbladets temanummer fra 1983,
Fosenboka, Årbok for Fosen 2000.
Maren Juels gate går sør
for Libra kjøpesenter, mellom Yrjars gate og Havnegata. Gata ble
navnsatt i 1969.
Maren Juel (1623-1644) var datter av stattholder Jens Juel, og Ove
Bjelkes første kone. Hun døde i barselseng. Det er ingen
spesiell grunn til at nettopp denne gata bærer hennes navn, men i
1969 ga man samtidig navnet Regitze Geddes gate til en tilsvarende, planlagt
tverrgate lenger sør – så det var en viss logikk i navnevalget.
Det er bare virksomhetene i Librasenteret som har adresse Maren Juels
gate.
Meieriveien går nord for meieriets
område. Veien forbinder Yrjars gate og Havnegata, og ble navnsatt
i 1969.
Meieridrift har solide tradisjoner i Ørland, med meieriskole
fra 1894 og selve meieriet fra 1878. Meieriet heter i dag Tine Midt-Norge,
avd Ørland, og hvitostysteriet har overlevd mange nedskjæringsrunder
i meierisamvirket. Her hadde vi inntil 2001 også landets eneste meieriskole.
Skoleeier Tine har nå vedtatt å flytte skolen.
Les mer: Johan Bakken m.fl. Ørland meieri 100
år. 1978 ; Vidar Bakken og Ole Chr. Hov. Ørland meieriskole
100 år. 1994. Det finnes også to eldre jubileumsberetninger
fra meieriet, fra 1928 og 1966.
Meldalsveien ligger vest for Hårberg
skole. De 10 husene her er identiske tomannsboliger som ble bygget samtidig
i 1960-63 som «Forsvarets borettslag 2». Veien ble navnsatt
etter 1976.
Gården Meldal ble fradelt i 1897, det var tidligere utmark her.
Den har siden 1940 måttet avgi grunn både til flyplass og boliger,
men finnes fortsatt. Navnet har neppe noe med mel/mjøl å gjøre,
men kommer av mellom. Sisteleddet dal synes kanskje overdrevent i flate
Ørland, men vi har faktisk også Djupdalen her ute.
I perioden 1958-1965 medvirket Forsvaret til at det ble etablert 4
borettslag i kommunen: i Bostadveien, her, på Prestegårdsjordet
og i Skankegrenda på Opphaug. Hårberg brl i Meldalsveien er
det eneste gjenværende, de øvrige er oppløst.
Les mer: Ørlandsboka 2, s 85 ; Thor Fuglerud:
Ørland hovedflystasjons historie, s 43-44
Odins vei var i 1997 foreslått som
nytt navn på den søndre delen av Rådhusgata, se Gamle
rådhusgate. Odin var allfaderen i norrøn mytologi. Han
er kjent for sine to ravner, for å ha gitt sitt ene øye i
bytte for visdom og som hersker i Åsgård. Odins vei ville ha
blitt liggende inntil veier oppkalt etter sønnene Balder, Tyr og
Brage.
Ove Bjelkes gate går vestover
fra Yrjarsgate, og ligger midt i kjernen av det gamle sentrum av Brekstad.
Veien ble navnsatt i 1969, men er en gammel og innarbeidet vei.
Ove Bjelke (1611-1674) er best kjent som byggherre til Austråttborgen,
som sto ferdig i 1656. Han er også kjent som rikskansler, hærfører,
poet og for sine tre hustruer.
Det har bodd mye fint folk i denne gata: leger, tannleger og advokater.
Så det er kanskje rett og rimelig at den har navn etter en annen
«storkar». Gata gikk lenge – både før og etter
1969 – under navnet «Sakførergata», men dette var for
mye av et utnavn til at det kunne brukes. (Da kan det jo være en
slags ironi eller trøst at opphavsmannen Ove Bjelke skrev sine dikt
over nettopp juridiske emner!) Siden 1953 har Ørland Sparebank holdt
til i krysset nederst i gata, og Solbakken gård (tidligere Solbakken
pensjonat og Ørland turistheim) ligger på den andre siden
av krysset, men begge disse byggene har adresse til Yrjars gate.
Les mer: Norsk Biografisk Leksikon ; Aud Lilleengens
artikkel i «På leit etter liner» (1973) ; Yngvar Hauges
roman «Arven fra Østråt» (1964).
Prestegårdsjordet ligger
nordvest på det sentrale Brekstad, mellom kirka og stadion. Feltet
ble navnsatt i 1969, og da var navnet allerede innarbeidet som begrep for
boligfeltet.
Navnet er selvforklarende, og feltet ligger bare en halvkilometer fra
prestegården.
Feltet har én utkjøring, til Kirkeveien. Noen atriumhus
«til høyre» på feltet ble bygd av Forsvaret i
1973, og er siden solgt til private. Tomannsboligene mot Fru Ingers gate,
på nordsiden av feltet, er opprinnelig «Forsvarets borettslag
3», men laget er oppløst (Jfr Meldalsveien). Avisa Fosna-Folket
tilbragte sine første barneår i dette borettslaget, hjemme
hos grunnlegger og redaktør Ada Einarsen.
Regitze Geddes gate ble i 1997 foreslått
som nytt navn på den midterste delen av Rådhusgata, se Gamle
rådhusgate.
Regitze Gedde (1629-1657) var Ove Bjelkes 2. hustru, og tilskrives
æren for at han tok til med å bygge Austråttborgen. (Hun
skal ha sagt at stallene hjemme på Sem var finere enn salene på
Austrått.) Det hadde vært naturlig at hun får sin gate
inntil Ove Bjelkes gate.
Navnekomiteen vedtok i 1969 å gi navnet Regitze Geddes gate til
en planlagt tverrgate mellom Yrjars gate og Havnegata – faktisk ikke så
langt fra der spisestedet Regitze holder til i dag. Gata ble aldri anlagt.
Rådhusgata (1) se Gamle
rådhusgate.
Rådhusgata (2) går fra krysset
Yrjarsgate/Skolegata og sørover forbi Ørland Rådhus.
Gata ble navnsatt i 1997, mens arbeidene med rådhuset pågikk.
Etter mange år med utsettelser, økonomisk tvil og noe
uenighet, ble det i 1995 endelig vedtatt å bygge et rådhus
i Ørland. Rådhuset skulle da samlokaliseres med et nytt hotell
på Brekstad havn. Det er ingen boliger som har adresse til denne
gata, men her finner vi Sorenskriveren, Rådhuset, Lensmannen, Ørland
Kysthotell, Trafikkterminal for båt og drosje, marina og et privat
forretningsbygg.
Da gata skulle få navn ble det opprinnelig foreslått å
kalle den Fru Ingers gate. Begrunnelsen var at en så viktig gate
burde kalles opp etter en viktig dame. Heri lå det vel også
en følelse av at fru Ingers navn i dag «sløses bort»
på en fylkesvei uten en eneste beboer. (Noen har sagt at det er fortærende
at Ørlands to mest fremtredende damer har fått oppkalt nesten
«folketomme» veier etter seg, foruten fru Ingers gate gjelder
det Hannah Ryggens vei på Opphaug)
St. Georgs vei ligger sørvest
på Brekstad, mot sykehjemmet. Veien ble navnsatt i 1969. Alle husene
i veien ble bygget i 1968-70, og utgjør en enhetlig bebyggelse av
lave rekkehus. Alle eies av Forsvaret og brukes som utleieboliger for militærfamilier.
De lærte strides om hvorvidt den legendariske drakedreperen Georg
virkelig har levd. Han er uansett engelsk nasjonalhelgen og speidernes
ideal, og ikke minst er han soldaters skytshelgen. Og det er nok grunnen
til at nettopp han har fått sin egen vei her i Ørland. Og
da er det også logisk at det måtte bli denne veien.
Skolegata går fra vestover fra
sentrum (Yrjarsgate) i retning gården Reksterberget (67-10). Gata
ble navnsatt i 1969.
Gata går til Ørland Statsrealskole, bygget 1953 og Fosen
Yrkesskole, bygget 1958-1960. På sin vei passerer den Ørland
Sykestue, bygget 1952 (nå: Ørland Medisinske Senter).
Realskolen begynte som privat middelskole i 1931, og sluttet i 1969,
med reformen for 9-årig grunnskole. Fosen Yrkesskole startet i 1960,
og er videreført som Ørland Videregående skole, fra
2000 som Fosen Videregående skole. Siden 1981 har også Hovde
Husmorskole (etablert 1923), vært en del av skolen.
Les mer: Alf Bjørkum: Ørland videregående
skole 25 år. 1985 ; Kristian Rathe. Hovde husmorskole 1913-1973 ;
Jon Kirkeby-Garstad m.fl. Grunnskolen 250 år. 1989
Tingvollen ligger nord for sentrum,
øst for kirka. Dette er ikke en vei, men et tun. Alle husene er
militære firemannsboliger, og ble bygget i 1954 og 1956-58. Navnet
ble vedtatt i 1969, og da var det allerede godt innarbeidet.
Navnet betegner en slette som brukes som samlingsplass, tingsted. Her
ble navnet tatt i bruk i samband med Forsvarets boligbygging. På
60- og 70-tallet, før papirbleiene hadde slått igjennom, ble
området kalt bleiebyen. Med tanke på de mange unge familiene
i forsvarets tjeneste, er det lett å se for seg tørkesnorene
som ga opphav til navnet. Noe eldre er navnet Sandholet, som blant annet
hentyder til okkupasjonsmaktens uttak av grus og sand her.
Les mer: Thor Fuglerud: Ørland hovedflystasjons
historie, s 43-44 ; Ulf Moen: Høstreise i Fosen, 1966
Tyrs vei ligger i det sørvestre hjørnet
av det sentrale Brekstad. Veien ble navnsatt i 1969, og de første
husene ble bygget ca 1965.
Tyr var den norrøne krigsguden, og det kan passe med de militære
utleieboligene som ligger her. Veien ligger ved siden av Brages vei, i
det mytologiske hjørnet av kommunens veinavn. Soldathelgenen Georg
støter sammen med krigergudens vei. (det er pussig at navngiverne
valgte å plassere en fredsæl diktergud mellom de to krigerne!)
I Tyrs vei ligger det både militære og kommunale utleieboliger.
Kommunens eldste barnehage, Tommelise barnehage, har holdt til her siden
1974.
Underhaugsveien tar av mot øst
fra fylkesvei 245 mellom sentrum og Hårberg skole. Veien er trolig
formelt navnsatt en gang etter 1976, men jeg ikke sikker. Navnet er i alle
fall innarbeidet. De fleste tomtene her ble utskilt i 1954, og husene bygget
like etter.
Hvordan navnet ble valgt er ikke godt å si, men det virker veldig
«boklig», kanskje inspirert av veien med samme navn nær
Bislett i Oslo. «Haugen» er Klevhaugen vest for fylkesveien.
Den er militært område, og er nok, som alle andre hauger her
omkring, uthulet til militært bruk. På vestsiden av haugen
ligger militære boliger, og på den synlige østsiden
ligger garasjer, Misjonshus og Speiderhus.
Området kalles gjerne for Texas, og det skyldes nok at strøket
i en periode ble forbundet med endel frisinnet holdning til leggetider
og husro. Veien er en blindvei, men det er traktorvei / sti med forbindelse
videre til den nedlagte grasmelfabrikken.
Uthaugsveien er fylkesvei 245, nordover
fra krysset Yrjarsgate / Fru Ingers gate, i retning Uthaug. Veien ble navnsatt
før 1976, og er en gammel ferdselsvei.
Det er en del boliger til Uthaugsveien, men få bruker veinavnet
som adresse.
Yrjars gate er sentrums- og butikkgata på
Brekstad. Den ble navnsatt i 1969. Det er ikke godt å si når
gata ble etablert.
Yrjar er en gammel navneform for Ørland, og er avledet av det
norrøne aur-, for grus. Det er nok det samme ordet vi har
i sisteleddet -øra som i Ilsvikøra, Verdalsøra osv.
«Alle» holder til i Yrjars gate: post, banker, apotek,
meieri, samvirkelag, dagligvarer og faghandel. Gata kalles også Brekstadgata,
og hvis du skal på (handle)tur til kommunesenteret drar du «på
Brekstad». I et referat fra møte i navnekomiteen viser det
seg at man på et tidspunkt vurderte å kalle gata for
Forretningsgata, men det forslaget ble aldri fremmet.
Siden er laget 16.1.2002. Sist oppdatert samme dato. Ansvarlig
for siden (både tekst og vevarbeid): Morten
Haugen