Da Jarnskjeggemarsjen var 35 år

Av Joar Ove Birkelund

Ideen til Jarnskjeggemarsjen ble til på et styremøte i 1980, i det som da het Komiteen for Partisanmarsjen/IL Yrjar. På dette møtet kom det frem at vi måtte lage en marsj i tillegg til Partisanmarsjen, da interessen for turmarsj i Fosen var stigende. Partisanmarsjen hadde på dette tidspunkt ca 7 – 800 deltagere, og julemarsjene hadde en oppslutning på over 400 deltagere. Dette tydet på at det var marked for enda en turmarsj. Men hva skulle temaet for marsjen være?

Undertegnede har alltid vært historieinteressert, og Snorres kongesagaer var en av favorittbøkene under oppveksten. Mon tro om det ikke forekom en ørlending der engang? Sagaen om Olav Tryggvasson ble konsultert, og bonden Skjegge Asbjørnsson, kalt Jarnskjegge fra Opphaug, steg frem fra historien som et selvfølgelig tema til en ny turmarsj.

I løpet av høsten og vinteren ble planene for marsjen lagt, og ble presentert for styret våren 1981. Det ble vedtatt å arrangere den første Jarnskjeggemarsjen våren 1982, og den siste helgen i april ble valgt som tidspunkt. Marsjen skulle arrangeres som en 2-dagers marsj, med kort og lang løype begge dager. Løypelengdene skulle være ca 35 og 15 km lange. Hvor det skulle gå skulle bestemmes siden, men Opphaug ble valgt som start/innkomststed, naturlig nok, siden Jarnskjegge kom herfra. Det videre arbeid med marsjen deltok jeg ikke i, da jeg forlot styret samme år.

Vinteren 1981/82 tok Ragnar Jensen kontakt med meg. Han hadde planene for løypetraseene klar og ville høre hva jeg mente om disse. Han hadde lagt første dag til Ørland, med en løype som omfattet Austråt, Opphaug og Uthaug. Andredags-løypa gikk via Døsvik og Ervika til Bjugn, over Klakken, Kongsvoll, Kalvåa, og tilbake til Opphaug via Vestråt. Et meget godt valg, som omfattet så vel historiske steder knyttet til marsjen, som noen av de vakreste naturperlene i Bjugn og Ørland. Marsjen var registrert og godkjent av Norsk Turmarsjforbund, medalje var preget, så nå gjensto bare å arrangere marsjen.

Jeg må innrømme at det var med blandede følelser jeg sto på starten til den første Jarnskjeggemarsjen. Dette var min ide, hvordan ville den slå an? Ville det komme folk? Og hvordan ville det bli tatt opp at vi valgte en innbarka hedning fra vikingtiden som tema for marsjen. En ting kunne jeg i alle fall slå fast: Været var perfekt til en turmarsj! Solen skinte, og Ørland viste seg frem fra sin aller beste side.
Og turmarsjfolket stilte opp. Fra hele Trøndelag kom de, ja til og med helt fra Finnmark hadde vi deltagere. Det er ikke så mye jeg husker fra denne første marsjen, men jeg husker at jeg var meget stolt og glad. Omtalen som vi fikk i lokalpressen etterpå tydet på også at marsjen hadde vært vellykket, og flere av deltagerene kom også med lovord. Vi hadde klart å etablere en marsj som så ut til å ha en fremtid.

Siden den gang har det vært arrangert 32 Jarnskjeggemarsjer. 3 år har det ikke vært noe arrangement, men nå har nye og friske krefter har tatt over, slik at Jarsnkjeggemarsjen atter kan bli et fast, årlig innslag på turmarsjkalenderen. Marsjen har hatt varierende deltagerantall i takt med interessen for turmarsj. Løyper og andre ting er blitt tilpasset dagens situasjon, og i år 1995 kom en ny marsj i tilknyting til Jarnskjeggemarsjen. Det var bedriftsidrettslaget på Ørland hovedflystasjon som arrangerte en kveldsmarsj, Flystasjonen Rundt, på kvelden den først marsjdagen for Jarnskjeggemarsjen. Dette medførte at denne marsjhelga ble mer attraktiv for den harde kjerne av turmarsjgåere. I år 2000 ble Partisanmarsjen også flyttet til denne helgen, slik at det nå er mulig å gå 3 marsjer, hvorav en 2-dagers.

I inneværende år skal Jarnskjeggemarsjen arrangeres for 33 gang, men det er 35 år siden den ble arrangert for første gang. Det er derfor passende med en liten jubileumsmarkering. Mye har skjedd siden starten. Jeg kan nevne været for eksempel. På 29 marsjer har vi hatt 3 med styggvær. En gang regnet det helt til marsjen startet. Like etter start klarnet det opp, og været var nydelig helt til den siste deltager hadde gått i mål dagen etter. En time etterpå strømmet regnet ned i strie strømmer. Det er nesten som en kan tro at gamle Jarnskjegge hadde snakket litt med Tor, og lagt inn et godt ord for marsjen.

Jeg synes det er for liten oppmerksomhet og aktivitet rundt temaet Jarnskjegge. Han var en markant person i historien om kristningen av Norge, og han måtte ha hatt store lederegenskaper i og med at han ble trønderhøvdingenes talsmann mot kong Olav Tryggvasson. At kongen også anså han som en stor trussel, ble bevist ved drapet på Mære i år 997. Rotary på Ørland reiste en bauta over Jarnskjegge på Austråt, og ble kritisert av riksantikvaren for dette tiltaket. Etter min mening sto de som reiste bautaen i mot presset helt i Jarnskjegges ånd, og bautaen står der den dag i dag.

Til slutt vil jeg spørre: Skal vi la det bli med dette? Skal Jarnskjegge få sin bauta og turmarsj, og ferdig med det? Hva med et historisk spill, «Spelet om Jarnskjegge og kong Olav Tryggvasson»? Manuskriptet er skrevet for 1000 år siden, og kulisser har vi i vårt enestående kulturlandskap her på Ørlandet. Det eneste som mangler er tiltaket med å sette i gang, slik som Komiteen for Partisanmarsjen gjorde det for 35 år siden. Jeg er overbevist om at disse krefter finnes i Fosen, det eneste som trenge et lite puff, og så vil regionen ha en stor kulturattraksjon å tilby. Til hvem? Til alle og hvem som helst! Hvis vi ser på hvor populære historiske spill er for tiden, skulle det ikke være noe problem å skaffe tilskuere. Se på «Spelet om Heilag Olav» og «Gurispelet» på Edøy i Smøla kommune for eksempel. Hvorfor skulle ikke Bjugn og Ørland klare det som «dæm innant» og «disse forbaska møringan» klarer? Utfordringen ligger der i alle fall.

Jeg oppfordrer også alle ørlendinger og bjugninger til å gå mann av huse den siste helga i april for å gå Jarnskjeggemarsjen, og feire 35 års-jubileet.

Med hilsen

Joar O. Birkelund

Yrjar Heimbygdslag mangler fotografi fra turmarsjene på Fosen og særledes til denne beretningen om Jarnskjeggemarsjen, send oss, eller lån oss, eller gi oss fotografier. Red.

Åpningssiden for temasiden beretninger.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag